Markerer Den internasjonale mensdagen under korona: – Mensen stopper ikke i kriser

Torsdag markeres Den internasjonale mensdagen. Over en halv milliard jenter og kvinner mangler i dag tilgang til bind, rene toaletter og hygieneartikler. Kirkens Nødhjelp mener koronapandemien har gjort vondt verre.

For de fleste som bor i Norge er personlig hygiene en selvfølge. Tilgangen på rent vann, en varm dusj og velfungerende toaletter er de fleste forunt. For mange er det ikke slik. På verdensbasis er problemer med dårlige sanitærforhold større enn man kanskje tenker seg, spesielt for jenter og kvinner.

Årets markering av Den internasjonale mensdagen eller Menshygienedagen er den syvende i rekken. Dagen ble opprettet i 2013 og ble markert for første gang i 2014. Merkedagen har som mål å sette fokus på de enorme utfordringene jenter og kvinner opplever i hverdagen, direkte og indirekte knyttet til menstruasjon og sanitære forhold.

Over en halv milliard jenter og kvinner mangler i dag tilgang til bind, rene toaletter og hygieneartikler. I tillegg stenges mange ute fra deltagelse på skole og arbeidsliv når de har mensen. Stigmatisering er utbredt, og mange kvinner føler seg skitne og er skamfulle over noe helt naturlig.

Den internasjonale mensdagen er et samarbeid mellom en rekke organisasjoner og institusjoner gjennom organisasjonen WASH United. Kirkens Nødhjelp er en av organisasjonene som tar del i markeringen.

Les også: Rapport: Koronapandemien får katastrofale følger for millioner av barn

I følge Kirkens Nødhjelp har koronakrisen forsterket og forverret en rekke av problemene knyttet til menstruasjon og hygiene for jenter og kvinner.

– Mensen stopper ikke i kriser. I en krise er det ekstra utfordrende for kvinner og jenter å håndtere menstruasjon på en trygg og verdig måte. Likevel blir dette ofte oversett eller nedprioritert når en krise inntreffer, sier Åshild Skare som er vann, sanitær og hygienerådgiver i Kirkens Nødhjelp.

– Med en global pandemi blir problemene med sanitære forhold og hygiene forsterket, som det alltid gjør i kriser, sier Skare og peker på noen konkrete konsekvenser fra områder hvor Kirkens Nødhjelp er tilstede:

* Bind og tamponger blir sett på som luksusvarer. Koronakrisen har gjort at prisene har blitt så høye at mange ikke har råd til å kjøpe seg bind.

* Skoler og helsestasjoner hvor man kan få gratis bind er stengt.

* Tilgangen til rent vann og sanitære tjenester er begrenset i mange land og nå forverret på grunn av korona. Bevegelsesrestriksjoner gjør det vanskeligere å nå fram til de mest sårbare med vann- og sanitærtjenester. 

* Portforbud og frykt gjør også at kvinner ikke kommer seg ut for å hente vann og gå på do. Det skaper utfordringer for dem som ikke har toalett hjemme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forverret situasjon etter korona

I følge Skare opplever Kirkens Nødhjelp problemer med å videreføre vanlige sanitærprosjekter og vannforsyningsprosjekter under koronakrisen. Men de grunnleggende problemene er ikke nye.

– Globalt sett er det et veldig stort tabu med menstruasjon. Mensen blir sett på som noe urent. Kvinner og jenter får ikke gå på jobb, skole eller ta del i aktiviteter når de har mensen, sier Skare.

Et av de største problemene knyttet til menstruasjon er mangelen på informasjon.

– Det er stor mangel på kunnskap om menstruasjon. Det blir ikke snakket om, verken på skolen eller mellom mor og datter. Det er mange unge jenter som får mensen uten å vite hva det er, forteller Skare som trekker frem at mange jenter ikke går på skolen når de har mensen.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?

Kirkens Nødhjelp har en tredelt innsats når det gjelder menstruell hygiene og sanitærprosjekter, gjennom såkalte WASH-programmer.

– Det ene er å gi tilgang til sanitærprodukter. En løsning er å distribuere bind. I tillegg oppretter vi kvinnegrupper som kan lage gjenbruksbind og selge de på lokale markeder, sier Skare.

Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp

Egenproduserte gjenbruksbind er ett av tiltakene Kirkens Nødhjelp er med på å opprette. Her syr Thyolo Alefa Mwamvani. Rundt står Asante Munga og Chanty Kwerani. Bindene selger de på markedet i Malawi.   Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp

– Det andre er å bygge fasiliteter, sørge for en trygg plass å vaske seg og bytte bind. Det tredje er informasjonsarbeid. Vi jobber med folk som sprer kunnskap. Da går vi hus til hus. Alt dette er suspendert nå på grunn av bevegelsesrestriksjoner, sier Skare.

Dystre konsekvenser

I tillegg til enorme sosiale og økonomiske utfordringer utgjør mensen og sanitærproblemer et alvorlig helseproblem for mange jenter og kvinner. Mange sliter med infeksjoner og sykdommer fordi de ikke har tilgang til rene bind eller steder å vaske seg. I mange utsatte områder, som flyktningleirer, har jenter og kvinner heller ikke trygg tilgang til toaletter.

– Det er et kjent og utbredt problem at kvinner og jenter har stor risiko for å bli utsatt for kjønnsbasert vold når de går på do, sier Skare.

Les også: 43.000 barn i skrekkleiren Al-Hol

Vi må snakke om mensen

I FNs bærekraftsmål for 2030 trekkes sanitærforhold og rent vann, spesielt for kvinner og jenter, frem. Allikevel tror Skare mange av oss unngår å snakke om menstruasjon og problemene rundt mensen, hun oppfordrer norske politikere til å være foregangsmodeller.

– Vi må rett og slett snakke mer om mensen. Kanskje det er våre politikere som må snakke om mensen og sette det på agendaen. Det er jo de mest ressurssvake landene som har de største problemene. Vi må snakke om mensen på den internasjonale arenaen og løfte saken frem, sier Skare.