Konflikten mellom Israel og Palestina gjør kampen mot korona-viruset ekstra vanskelig

Israel er et sterkt splittet land og mange følger ikke med på myndighetenes råd. Det får store konsekvenser i kampen mot pandemien.

I ISRAEL, JAFFA (Dagsavisen): I flere dager har politiet i Jerusalem forsøkt å stenge synagoger der ultra-ortodokse jøder møtes for å be. De mest ekstreme av dem svarer med å skrike «nazister» etter politimennene.

Israel er et splittet samfunn med store minoriteter som gjerne føler seg fremmedgjort i landet de er født i. Blant dem er landets store palestinske minoritet, som utgjør rundt 18 prosent av israelerne, og de ultra-ortodokse jødene, en noe mindre gruppe.

Resultatet er at myndighetenes påbud om forsiktighet og selvisolering ofte blir ignorert, og nå har dette fått enorme helsemessige konsekvenser.

Rundt halvparten av de innlagte korona-smittede i Israel er ultra-ortodokse. Nå kommer kravene fra sekulære jøder om å isolere byene der de ultra-ortodokse er majoriteten.

Les mer: Netanyahu beskyldes for kuppforsøk (+)

Uten kontakt

59-årige Lea Farkash er en ultra-ortodoks kvinne som lever i Meah Shearim, et stort ultra-ortodokst nabolag i Jerusalem. Hun og familien er blant dem som nå holder seg inne hele dagen. Men hun forsøker å forklare fenomenet.

– I alle samfunn tar det tid før man skjønner hvor alvorlig situasjonen er. Her er det mange som ikke bruker internett eller har fjernsyn, så informasjonen når fram saktere, i dråper, forteller hun Dagsavisen over telefonen.

Meah Shearim er et nabolag der menn går kledd i lange, svarte jakker og store hatter. De fleste kvinner går med parykk og klær som dekker mesteparten av kroppen. De ultra-ortodokse mennene bruker gjerne all sin tid på studier av hellige tekster, mens kvinner oftest er fulltidsmødre i store familier. Men nå er det annerledes også der.

– Ennå er det noen på gaten, men de er de mest ekstreme. Folk er sinte på dem. De blir ansett som fullstendig uansvarlige, sier Lea Farkash. 

Saken fortsetter under bildet. 

Lea Farkash, en ultra-ortodoks kvinne fra Mea Shearim nabolaget i Jerusalem. Rundt halvparten av de innlagte korona-smittede i Israel skal være fra ultra-ortodokse nabolag. Foto: Privat

Lea Farkash, en ultra-ortodoks kvinne fra Mea Shearim nabolaget i Jerusalem. Rundt halvparten av de innlagte korona-smittede i Israel skal være fra ultra-ortodokse nabolag. Foto: Privat

Les mer: Korona-viruset er i ferd med å forandre flere land i Midtøsten

Umulig dugnad

Korona-viruset har løftet et nytt problem til overflaten: hvor vanskelig det er å mobilisere til felles dugnad i et splittet samfunn.

Splittelsen har dype røtter. Etter andre verdenskrig konkluderte mange ultra-ortodokse at de hadde lite å lære av et moderne samfunn som kunne skape noe så forferdelig som Holocaust, og dermed trakk de seg inn i seg selv. Mange mente samtidig også at staten Israel, opprettet av sekulære jøder, ikke hadde noen legitimitet siden den ikke ble opprettet i henhold til deres tro.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Markedskreftene kollapser først

Nå skaper splittelsen en farlig utfordring. Mange i Israel snakker om at kampen mot korona-viruset må føre til bedre samarbeid på tvers av landegrensene, ettersom vi alle er blitt så avhengig av hverandre at problemer et sted fører til krise et annet sted.

Men situasjonen er mer komplisert i et splittet samfunn som det israelske: Evnen til å samarbeide mot et felles mål er svekket. Mange vil ikke lytte til helsemyndighetenes krav.

Det interne hatet i Israel går dypt. Mange sekulære jøder bærer nag mot de ultra-ortodokse som vanligvis ikke tjenestegjør i hæren. Enkelte snakker nå om at en mur må bygges mellom dem og de ultraortodokse, og ikke bare det: Anklagen nå er at «de ikke bare lar oss dø i krigene», men at deres livsstil fører til at «vi alle» blir smittet.

Men koronaen har også skapt en ny debatt.

Professor i statsvitenskap, Shlomo Avineri, ved Det hebraiske universitetet, sier at viruset vil forandre det politiske kartet ikke bare i Israel, men i store deler av verden. Neoliberalismen, ideologien som på sitt mest ekstreme avviser ideen om at samfunn som kollektiv eksisterer, spilt fallitt, i følge Avineri.

– Den neoliberale konservative modellen har kollapset. Modellen ville begrense statens rolle så mye som mulig, men korona-krisen viser at når ting går galt er markedskreftene de første til å kollapse, de kan ikke tilby løsninger. I krisetider ser alle til syvende og sist mot staten, skrev han i avisen Haaretz.

Advarsel fra Italia til Norge: – Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene (+)

Samarbeid

Palestina er ingen stat. Folket er politisk splittet, de lever under to forskjellige regjeringer i Gaza og på Vestbredden, og alt er underlagt israelsk okkupasjon. Foreløpig er «bare» ett menneske dødd av korona-viruset i Palestina. Særlig på Gaza finnes det overhodet ikke ressurser til å håndtere et større utbrudd av epidemien. 

Samtidig har korona-viruset ført til et overraskende resultat, i følge FN:  israelerne og palestinerne har innledet et nytt samarbeid.

– Siden begynnelsen av krisen har de palestinske og de israelske myndighetene opprettholdt et nært og enestående samarbeid for å bremse epidemien, heter det fra OCHA, FN-organet for samarbeid i humanitære affærer.

Den israelske forsvarsministeren Naftali Bennett, som tilhører den høyreekstreme israelske siden, har kommet med overraskende ros av palestinerne. 

– Vi lever alle på dette samme landområdet, og viruset skiller ikke mellom folk. Jeg vil prise palestinerne for deres innsats, sa Bennett til israelsk radio denne uken.

Israel gir palestinerne medisinsk opplæring samt utstyr til å ta virusprøver. Hvorvidt korona-viruset vil føre til politiske endringer i konflikten er usikkert. Men på palestinsk side kan koronaen få langtrekkende politiske konsekvenser.

Den som leder kampen mot virusspredningen på Vestbredden er nemlig statsminister Mohammad Shtayyeh, og ikke den 84-årige presidenten Mahmoud Abbas. Shtayyeh er på tv nesten hver kveld både energisk, overbevisende og samlende, og det mange spør seg om nå er om en ny palestinsk leder er i ferd med å vokse fram.

Palestinerns statsminiser Mohammad Shtayyeh. Foto: Nasser Nasser/Ntb Scanpix

Les også denne: Han skrev roman om pandemi fra Asia. Nå ser han det skje (+)