Ingen løsning i sikte for nye Syria-flyktninger

Mer enn 900.000 mennesker har flyktet fra Idlib-provinsen i Syria de siste månedene. Så lenge krisen fortsetter å være lokal, kommer ikke verden til å gripe inn og hjelpe dem, advarer flyktningforsker.

Scenene i Idlib er hjerteskjærende og nærmest ubeskrivelige: Hundretusener lever i tynne telt uten beskyttelse fra vinterkulden. Over dem flyr syriske krigshelikoptre. Det siste slaget i Syria-krigen står nå i Idlib-provinsen. Desperasjonen får folk til å gjøre det utenkelige.

– De siste månedene har mødre forlatt sine babyer ved dørstokken til moskeer. Den siste for bare fire dager siden i Akrabat, rett utenfor Idlib, forteller Omar Abo Alhoda, en lokal journalist i byen Idlib.

Han sender meg et bilde av babyen som ligger på bakken. Babyen er innpakket i en svart plastikkpose, og ligger med et teppe bak hodet.

Lenger nord, i landsbyen Sarmada, venter 31 år gamle Mohamad al Hason sammen med sin kone og to barn. De er like ved grensen til Tyrkia, men kommer seg ikke over.

– Det er kaldt her, folk dør av kulden, sier han. 

– Vår president Bashar al-Assad dreper oss med alle mulige våpen. Kan du forstå det, militæret som skulle forsvare oss, dreper oss, sier al Hason til Dagsavisen.

Det er minusgrader om natta i området og syriske hjelpeorganisasjoner forteller om babyer og småbarn som fryser i hjel i den strenge vinterkulda. 

Les mer: Neste fase i Syria-krigen: Stat mot stat

Sulter og lider

– Vi ber ikke om så mye. Vi er et utdannet folk og vi trenger ikke hjelp fra noen, men landets militære har fått oss til å lide av sult og fattigdom. Ord kan ikke beskrive det vi føler, sier Mohamad al Hason.

Han forteller at prisen for å betale smuglere for å komme over grensen til Tyrkia har nå gått opp til 3.500 dollar (ca 33.000 norske kroner). Men så og si ingen har penger i det hele tatt lenger.

Mohamad al Hasons historie er kun en av over hele 900.000 andre som siden desember har flyktet fra sine hjem, mange av dem har flyktet mange ganger siden borgerkrigen brøt ut i 2011. Idlib er det eneste større stedet i Syria der ekstreme islamister fremdeles holder skansen.

Krisen brøt ut da Syrias president Bashar al-Assad, med Russlands hjelp, innledet en militæroffensiv for å gjenvinne provinsen.

Overlatt til seg selv

Journalisten Alhoda befinner seg inne i Idlib by. Han føler seg nå forlatt og nesten glemt av verdenssamfunnet. Alhoda har internett-tilgang på telefonen og leser om debatten i Europa og USA om at verden slik vi har kjent den, nå er truet av ledere som president Donald Trump. Men for Alhoda, som har levd midt i det syriske krigshelvetet siden 2011, forandret verdensordenen seg lenge før Trump kom til makten.

– Vi er fullstendig alene, vi har vært det lenge. Det er ingen bryr seg om oss, sier han, og beskriver frykten med å leve i en krigssone.

– Når flyene eller helikoptrene kommer, vet du ikke om du og dine kjære vil overleve. Du hører bombene, og du bare håper at de ikke skal komme nærmere. Det er forferdelig, sier Alhoda.

– Tror du Idlib vil bli erobret av Assad i de neste månedene?

– Aleppo ble brutalt erobret høsten 2016, samtidig som det var valgkampanje i USA. Nå går det mot valgkampanje igjen og da vet vi at USA ikke vil gjøre noe. Det gir Assad og Russland nye, farlige muligheter. Samtidig vet vi at det er rundt 600.000 mennesker i byen her, det kan skape en flyktningkrise som Tyrkia ikke vil kunne leve med, sier Alhouda.

Les mer: Farlig opptrapping i Syria

Verden gjør ingenting

Professor Alexander Betts ved Oxford-universitetet som spesialiserer seg på det som kalles tvungen emigrasjon, er ikke optimistisk når det gjelder de syriske flyktningenes skjebne. Han tror at så lenge flyktningene blir i Syria, vil ikke verden foreta seg noe.

I 2015 tok Tyskland alene i mot en million flyktninger, men en lignende vilje finnes ikke lenger, ikke i Tyskland og heller ikke i andre EU-land. Det er også blitt mye vanskeligere for flyktningene å komme seg til Europa. Tyrkia har stengt grensene fullstendig. 

– Hvis Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forandrer mening, og åpner grensene for flyktningene inn i Europa, vil vi få en ny krise. Men jeg tror ikke det skjer. Erdogan får milliarder av euro fra EU for å holde grensene stengt, og han vil ha mer penger. Avtalen sørger også for at EU ikke protesterer mot hans undergraving av demokratiet i Tyrkia, sier professor Betts til Dagsavisen.

Den mest dominerende supermakten i denne delen av Midtøsten som kunne ha gjort noe, er nå Russland, og ikke lenger USA. Men heller ikke her kan man forvente en innblanding for å redde flyktningene, mener Vera Kaplan, en israelsk-russisk forsker på russisk historie.

– Det som er viktig for Russland er at alle skjønner at ingenting skjer uten Moskvas samtykke. Det er det viktige. Flyktningene er ikke en bekymring for Russland, Moskva vet at dette vil bli Europas problem, ikke deres, sier hun.

Slik blir da rundt 900.000 mennesker stående forsvarsløse midt i en krig, uten at noen stat viser vilje til å gi dem beskyttelse. Flyktningen Mohamad al Hason vet ikke lenger hva han kan gjøre.

– Vi drømmer om å flykte unna drapene, men det går ikke. Hjertet mitt skriker. Gud ser og hører, kanskje vil han hjelpe oss, avslutter han.

 


Fakta om masseflukten i Syria

* Rundt 900.000 mennesker er drevet på flukt i Syria siden 1. desember som følge av en kraftig opptrapping av krigen nordvest i landet, anslår FN.

* Flyktningkrisen er den verste så langt i den knapt ni år lange krigen i Syria.

* Over 60 prosent av de nye internflyktningene anslås å være barn.

* Krisen utspiller seg i provinsene Idlib og Aleppo. 300.000 mennesker har flyktet siden 1. februar, hvorav 142.000 fra 9. -12. februar.

* Om lag 170.000 av flyktningene sover utendørs eller i bygninger uten dører, vinduer og tak.

* Været er usedvanlig kaldt, og natt til 10. februar sank temperaturen til minus 7. Flere småbarn har ifølge FN frosset i hjel.

* Flyktningene bruker alle typer brennbare materialer, også møbler og andre eiendeler, for å holde varmen.

* Krigen i Syria har vart i snart ni år. I løpet av disse årene er over halvparten av landets drøyt 20 millioner innbyggere drevet på flukt.

Kilde: FNs nødhjelpskontor OCHA

Lest denne?: Harry og Meghan mener kongehuset ikke har rett til å ta fra dem titlene