Verden

Neste fase i Syria-konflikten: Stat mot stat

Selv når bombene nærmet seg ville den syriske journalisten Adham al-Hussen bli hjemme i Idlib. Nå har også han og familien blitt del av en ny flyktningstrøm på over 750.000 mennesker. Syria og Tyrkia balanserer på randen av direkte krig.

– Vi føler oss ikke trygge noen steder, forteller den syriske journalisten Adham al-Hussen i tjueårene.

Etter måneder med geriljakrig og bombeangrep fra luften måtte også Hussen til slutt forlate Idlib-enklaven i nordlige Syria.

Idlib-provinsen er det eneste større området i Syria der militante islamister fremdeles holder stand mot regimestyrkene til president Bashar al-Assad. I den nordlige enden av Idlib venter tyrkiske soldater, som gir islamistene støtte. De siste ukene har Syria, støttet av Russland og Iran, intensivert forsøkene på å vinne området tilbake.

I motsetning til mange andre i provinsen er ikke Hussen islamist. Før borgerkrigen brøt ut i 2011 studerte han ved Tishreen universitetet i Latakia ved Middelhavskysten. Men etterhvert som borgerkrigens brutalitet omsvøpet familiens hjem i Idlib, besluttet Hussen å reise hjem for å hjelpe faren, som sårt trengte en hjerteoperasjon de ikke hadde tilgang til.

Turkish backed fighter prepare to go to the frontline in the Syrian province of Idlib, Monday, Feb. 10, 2020. The fighting in Idlib led to the collapse of a fragile cease-fire that was brokered by Turkey and Russia in 2018. Turkey supports the Syrian rebels, while Russia has heavily backed the Syrian government's campaign to retake the area which is the last rebel stronghold in Syria. (AP Photo/Ghaith Alsayed)

Soldater støttet av Tyrkia gjør seg klare for nye kamper i Idlib, Tyrkia støtter de syriske opprørerne som kjemper mot Bashar al-Assad. Foto: Ghaith Alsayed/Ntb Scanpix

Les mer: Direkte sammenstøt mellom Tyrkia og Russland er en farlig opptrapping av krigen i Syria

Islamisters siste skanse

I mellomtiden var da Idlib blitt stedet det syriske regimet sendte islamister i bytte mot at de ga opp den militante kampen. Alle visste at det bare var et spørsmål om tid før bombene ville begynne å falle også der. Ufrivillig ble Hussen vitne til et større kjemisk angrep, gjennomført av Assads krigsfly, mot landsbyen Khan Shaykun, ikke langt fra hjemmet hans. Hussen tok et kamera og filmet det han så. Minst 92 mennesker ble kvalt i hjel.

De brutale krigsscenene han foreviget gikk verden over, og etterhvert ble han nominert til Rory Peck prisen for frilansjournalister i 2018. Samtidig kom krigen stadig nærmere og selv om Hussen ikke ville flykte, hadde han til slutt ikke lenger noe valg. Hussen trodde feilaktig at han og familien ville bli trygge i et område vest for storbyen Aleppo.

– Nå bor vi bare fire kilometer fra landsbyer som blir bombet. Men vi har gått tom for penger. Vi er tretten mennesker som bor tett sammen, og jeg vet ikke lenger hvor vi kan flykte. Det er russiske fly og syrisk artilleri som bomber her nå, sier Hussen til Dagsavisen tirsdag.

Slik ble Hussen bare nok et nummer i statistikken. Over 750.000 syrere har de siste ukene flyktet fra Idlib-provinsen, ifølge FN. I 1948 flyktet omtrent like mange palestinere fra det som skulle bli Israel, og over 70 år senere lever verden fremdeles med konsekvensene. De 750.000 som nå har flyktet i Syria er i tillegg bare en liten del av de mer enn elleve millioner menneskene som har flyktet fra hjemmene sine siden 2011.

FILE - In this January 30, 2020 file photo, Syrians flee towards the Turkish border in advance of government forces in Idlib province, Syria. Hundreds of thousands of Syrians have fled recent government bombardment of the last rebel bastion, the northwestern Idlib province, seeking shelter from harsh winter weather in muddy tents and half-constructed buildings. As government forces advance, areas deemed safe are rapidly shrinking. (AP Photo/Ghaith al-Sayed, File)

Syrere flykter fra Idlib-provinsen til den tyrkiske grensen etter at kampene har tatt seg opp i opprørernes siste enklave. Foto: Ghaith al-Sayed/Ntb Scanpix

Fare for ny krig

Men nå er noe ikke mindre farlig i ferd med å skje nettopp i Idlib-området. Tyrkia bygger opp en større styrke som gjør seg klar til regelrett krig mot Syria. I motsetning til de tidligere fasene i Syria-krigen, som har vært preget av militante grupper, er det nå stat som står mot stat, og her er den militære slagkraften langt større.

– Tyrkia ønsker å bli værende i Syria. Det er derfor de bygger seg opp, og de akter ikke å gi etter, forteller professor Ilhan Üzgel, en av Tyrkias ledende statsvitere.

– Jeg tror Tyrkia samtidig vil gjøre alt for å unngå en direkte konflikt med de russiske styrkene i området, forteller han Dagsavisen fra Istanbul.

Men Russland støtter Syria, og sier at Damaskus ikke trenger å gi etter for Ankaras krav om å trekke sine styrker sørover. Russland og Tyrkia er på kollisjonskurs, og ikke bare i Syria. I borgerkrigen i Libya støtter Russland og Tyrkia parter som kriger mot hverandre i dag.

Hittil har president Recep Tayyip Erdogan brukt Syria-konflikten til å piske opp en nasjonalistisk stemning i Tyrkia for å vinne økt støtte, men dette går ikke lenger, sier professor Üzgel.

– Regjeringen greier ikke å overbevise folk om at Idlib-konflikten er nødvendig. Dermed er regjeringen på defensiven når det gjelder denne aksjonen, i motsetning til under tidligere aksjoner, sier professoren.

Üzgel selv er et offer for Erdogans harde hånd. Etter kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016 benyttet presidenten seg av muligheten til å kvitte seg med potensielle kritikere, og titusener ble kastet fra universitetene, skolene, militæret og statsapparatet, inkludert Üzgel. Til tross for hans posisjon som en respektert akademiker, blir ikke professoren lenger intervjuet på statlig tyrkisk fjernsyn.

Les mer: Tyrkias innrykking i Syria vil få store konsekvenser

Lang konflikt

Men klart er det likevel at Syria og Tyrkia balanserer på randen av en direkte krig. I går mottok Dagsavisen en video som angivelig skal vise at et syrisk helikopter akkurat var blitt skutt ned over Idlib. Vi har ikke fått bekreftet nedskytingen fra annet hold. Uansett er dette bare begynnelsen på det som kan bli en større tyrkisk offensiv.

Tyrkia og Syria har en lang og konfliktfylt historie som begynte lenge før borgerkrigen brøt ut i 2011. I 1998 mobiliserte Tyrkia styrker ved grensen og truet med å invadere Syria med mindre daværende president Hafez Assad, faren til dagens president, ville slutte å beskytte Abdullah Öcalan, lederen for kurdiske PKK. Öcalan ble tvunget til å forlate Syria, og ble omsider tatt i Kenya og brakt til Tyrkia, der han fremdeles er fengslet den dag i dag.

Tyrkias mangeårige leder Erdogan blir da gjerne kalt den nye «sultanen» ettersom han helt klart søker å dominere større deler av Midtøsten. Det som i dag er Syria var inntil den første verdenskrigen del av det osmanske imperiet. Europeiske land, på sin side, velger å holde en lav profil og våger knapt å kritisere Erdogan av frykt for at han skal åpne grensene og la nye flyktninger fra Syria få strømme inn i Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen