Russland er blant landene der enkelte frykter mer sensur med de nye nettreguleringene. Bildet er fra en demonstrasjon i St. Petersburg mot sensur på nett, der folk fra det såkalte Piratpartiet deltok i november. FOTO: OLGA MALTSEVA/NTB SCANPIX

Frykter mer nettsensur

Det står om internetts framtid, advarer kritikerne, når det nå forhandles om nye reguleringer i internasjonal tele­kommunikasjon.

Representanter for 193 land er i Dubai for øyeblikket for å diskutere en ny internasjonal informasjons- og kommunikasjonsavtale. Det er Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som opererer under beskyttelse av FN, som er vertskap for konferansen som skal pågå fram til 14. desember.

 

Sensur

Mer enn 900 endringer er foreslått i de internasjonale telekommunikasjonsreguleringene. Det er første gang siden 1988 at avtalen skal reforhandles, og ITU mener det er nødvendig med en ny avtale som tar hensyn til utviklingen på feltet de siste 24 årene.

- Den brutale sannheten er at internett fortsatt er den rike verdens privilegium. ITU vil forandre det, sier generalsekretær Hamadoun Toure i ITU, ifølge BBC.

Men prosessen har frambrakt en rekke kritiske røster, særlig et forslag fra Russland om at de enkelte land bør ha rettigheter til å styre internett, noe som har skapt frykt for mer sensur.

- Det er en fare for at enkelte myndigheter vil ta til seg disse forslagene med gale hensikter fordi de ønsker mer kontroll over internett, i antidemokratisk henseende, sier William Kennard, USAs ambassadør til EU og tidligere leder av Federal Communications Commission.

 

Google protesterer

Også Europaparlamentet har uttalt seg kritisk. Parlamentet ga i november sin støtte til en resolusjon som oppfordret medlemsstater til å si nei til forandringer av de internasjonale reguleringene, som parlamentet mener vil «ha negativ innvirkning på internett, dets arkitektur, operasjoner, innhold og sikkerhet, forretningsforhold, internettstyring og den frie flyt av informasjon online».

Neelie Kroes, EU-kommissær for digital agenda, er også skeptisk.

- Det er en kamp om hvordan internett skal styres, sier Kroes til The Financial Times og mener man bør la ting være som de er i dag.

Kritikken fra EU-hold kommer i tillegg til sterke innvendinger fra internettgiganten Google, som har lansert en underskriftskampanje mot prosessen. 42 land i verden driver filtrering og sensur av innholdet på internett. I løpet av de siste to årene er 19 nye lover som truer ytringsfriheten på nettet blitt vedtatt i ulike land, ifølge Google.

 

Nye avgifter

Google mener enkelte av forslagene vil øke sensuren og true innovasjon på feltet, fordi de åpner for at regjeringer kan sensurere ytringer eller til og med la dem kutte internettilgangen.

«Andre forslag vil bety at internettjenester som YouTube, Facebook og Skype må betale nye avgifter for å nå folk i ulike land, noe som kan begrense tilgangen til informasjon, særlig i voksende markeder», skriver Google i sin kampanje.

I ITU er det bare landenes myndigheter som har makt til å bestemme, inkludert land som ikke støtter et åpent internett. «Ingeniører, selskaper og folk som bygger og bruker nettet har ingen stemme», påpeker Google.

Det er også blitt kritisert at forhandlingene rundt den nye avtalen, og forslagene som er kommet, er blitt holdt hemmelige; ITU har latt det være opp til de enkelte land å publisere forslag i stedet for å offentliggjøre dem selv. To internettsider har likevel publisert en rekke dokumenter rundt forhandlingene fra en rekke kilder.

«En fri og åpen verden avhenger av et fritt og åpent internett. Regjeringer alene, som jobber bak lukkede dører, bør ikke styre denne framtida. De milliarder av mennesker rundt omkring i verden som bruker internett, bør ha en stemme», mener Google.

Avtalen man blir enige om, vil bli del av internasjonal lov, men det er ingen juridisk mekanisme som tvinger landene til å etterfølge det.

asne.gullikstad@dagsavisen.no