EU vil bruke milliarder på land i sør for å få slutt på ulovlig migrasjon

Færre flyktninger og migranter har de siste årene forsøkt å ta seg til Europa sammenlignet med under den såkalte flyktningkrisa i 2015. Men flere tusen mennesker prøver hvert eneste år, enten sjøveien eller over land. Mange mister livet eller forsvinner i forsøket.

Samtidig har asylpolitikken i EU vært fastlåst, og landene har kranglet om hvordan de skal håndtere migrantene og asylsøkerne som kommer. Italia og Hellas har opplevd systemet som urettferdig og har krevd at flere bidrar, mens i Øst-Europa har flere stengt grensene for migranter.

Nå har EU-kommisjonen lagt fram sin nye agenda for Middelhavet, og for å svare på utfordringene framover foreslår de flere nye grep. 

Setter av milliarder

En del av forslaget er en egen plan for økonomi og investering i de sørlige nabolandene. EU håper det vil bidra til å skape både flere jobber og muligheter for innbyggerne, opplyste kommisjonen tidligere i februar. EUs utenrikssjef Josep Borrell sparte ikke på kruttet da han presenterte nyheten.

– Vi er fast bestemt på å jobbe sammen med partnerne våre i sør om en ny agenda som vil fokusere på mennesker, særlig kvinner og yngre, og hjelpe dem å møte håpene sine for framtida, glede seg over rettighetene sine og bygge et fredelig, trygt, mer demokratisk, grønnere, framgangsrikt og inkluderende sørlig nabolag, sa Borrell.

EU foreslår å sette av opptil sju milliarder euro, over 70 milliarder norske kroner, til å innføre planen i perioden 2021-2027. Målet er at det skal mobilisere opptil 30 milliarder euro i private og offentlige investeringer i regionen over det neste tiåret.

Partnerlandene sør langs Middelhavet er: Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Libya, Marokko, Palestina, Syria og Tunisia. 

Les også: Gresk leir får kritikk: – Moria var helvete for oss. Men dette er verre enn helvete (+)

Felles utfordring

Landene sør langs Middelhavet står overfor flere utfordringer og det trengs felles innsats fra EU og «partnerne» i «det sørlige nabolaget», skriver kommisjonen. Mennesker lider under langvarige konflikter, og flere tvinges fra hjemmene sine.

Koronapandemien har vist at det haster å ta tak i utfordringene, sier EU. Et mål er å hjelpe landene å hente seg inn igjen etter krisa. 

Migrasjon er en av flere ting som trekkes fram i den nye agendaen. Målet er at den økonomiske planen skal skape flere muligheter og jobber, særlig for kvinner og yngre, og på den måten bidra til å redusere ulovlig migrasjon.

De siste årene har flere tusen migranter og flyktninger blitt stanset av den libyske kystvakta og sendt tilbake til landet. Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan migranter har blitt utsatt for tortur av menneskehandlere i Libya, noen ganger i forsøk på å presse familiene deres for penger.

– Vi anser migrasjon som en felles utfordring, og vi er klare til å jobbe sammen for å kjempe mot ulovlig migrasjon og menneskesmuglere sammen med partnerne våre, for det er en risiko for oss alle, sa europakommissær Olivér Várhelyi.

– Vi vil jobbe sammen for å få til endring på bakken, til fordel for både naboene våre og Europa, fortsatte han.

Les også: Asylkvoter ut og returhjelp inn i EUs nye migrasjonspakt

Flykter fra Libya

Fra januar i fjor til januar i år er det flest tunisiere som har ankommet EU, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Algeriere og marokkanere følger på plassene bak, deretter mennesker fra Bangladesh, Afghanistan, Syria og Elfenbenskysten.

Mange flyktninger og migranter fra land lenger sør på det afrikanske kontinentet prøver å reise via Libya, og flere har blitt internert i leirer der både FN og andre menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert forholdene.

Migranter som forsøkte å ta seg til Europa sjøveien, men ble plukket opp av den libyske kystvakta, får sanitærpakker av IOM. Foto: AFP/NTB

Flere tusen av dem som forsøker å reise fra Libya mot Europa, har blitt tatt med tilbake etter å ha blitt stanset på havet. Bare i løpet av ei uke i starten av februar i år ble nesten 1.500 migranter stanset av den libyske kystvakta, skriver Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) på Twitter. IOM er FNs migrasjonskontor.

Også kvinner og barn er blant migrantene som enten reddes eller stanses utenfor Libyas kyst. Foto: AFP/NTB 

Les også: Brukte tre år på reisen til Italia: – Jeg hadde aldri vært på havet før (+)

Sendes tilbake

Samme dag som EU-kommisjonen presenterte sin nye agenda, ba IOM unionen om å ta umiddelbare grep for å få en slutt på at migranter og flyktninger utsettes for vold langs EUs yttergrenser. De ba dem også jobbe for å stanse at flyktninger og migranter bortvises eller tvinges tilbake.

– Bruken av overdreven makt og vold mot sivile er utilbørlig, sier IOMs Eugenio Ambrosi i en uttalelse. 

UNHCR advarte tidligere i år om at asylinstituttet er under angrep i Europa.

Gillian Triggs i UNHCR sa at organisasjonen har mottatt «en strøm av rapporter om europeiske land som nekter flyktninger retten til asyl, sender folk hjem etter at de har nådd land eller territorialfarvannet og som bruker vold mot flyktninger på grensa», ifølge NTB.

– Tvang og bortvisning utøves på en voldelig og systematisk måte. Båter med flyktninger blir slept tilbake. Folk blir samlet opp etter at de har kommet i land og tvunget tilbake på havet. Mange har rapportert om voldsbruk fra statlige sikkerhetsstyrker, sier Triggs, som er assisterende høykommissær med ansvar for beskyttelse.

Også folk som ankommer Europa via land blir anholdt og returnert med tvang til naboland «uten noen som helst vurdering av deres internasjonale beskyttelsesbehov», ifølge høykommissæren for flyktninger.

Les også: Migranter har mistet livet i nye forlis: – Nok en tragedie i Middelhavet

Granskes

Den ikke-statlige organisasjonen Mare Liberum la nylig fram en rapport  om situasjonen i Egeerhavet, der de hevder at volden mot migranter har nådd en helt ny dimensjon. Organisasjonen baserer seg for det meste på vitnebeskrivelser, og sier de har dokumentert 321 tilfeller der mennesker ble tvunget tilbake i 2020. Noen av dem også etter at de hadde ankommet Hellas.

Såkalte pushbacks, altså at mennesker forhindres fra å søke beskyttelse et sted ved at de tvinges tilbake til et annet land, er ulovlig og bryter både internasjonal lov og menneskerettene. Mare Liberum anklager EUs grensebyrå Frontex for å ha bidratt til å tvinge båter med flyktninger og migranter tilbake.

Frontex har vært i hardt vær de siste månedene, etter flere avsløringer om hvordan migranter og flyktninger angivelig behandles. EU gransker grensebyrået etter påstander om korrupsjon og at de har tvunget flyktninger tilbake ved grensa uten at de fikk mulighet til å søke asyl, ifølge Politico.

Les også kommentar: Prisen vi betaler for folk på flukt