Verden

Leger Uten Grenser om Libya: Tortureres mens familien hører på

Menneskesmuglere smelter plast på kroppene til migranter mens familiemedlemmer hører på i telefonen. Slik vil de presse slektninger for mer penger.

Det sier Hassiba Hadj-Sahroui, rådgiver for humanitære saker i Libya og søk og redning i Leger Uten Grenser (MSF).

– Menneskehandlere prøver å presse familiene for så mye penger som mulig. Det er noen migranter som, fryktelig nok, ses på som mer ettertraktet enn andre, sier Hadj-Sahroui til Dagsavisen.

Blant dem er somaliere og eritreere. Begge har store diaspora-befolkninger, blant annet i Europa. Menneskehandlerne tenker da at det kan være mer penger å presse ut, fortsetter hun. En av torturmetodene de hører om, er at varm plast smeltes på kroppen til migrantene, ifølge Hadj-Sahroui.

– De gjør det mens familien er på telefonen og hører det. Vi hører historier om familier som låner penger for å prøve å redde barna sine, ifølge Hadj-Sahroui.

Les også: Skip i Middelhavet: – Vi leter etter nåla i høystakken

Leire i Libya

Minst 6.000 flyktninger og migranter er sperret inne i flere leire i Libya. Flere av leirene drives i realiteten av militsgrupper som anklages for voldtekter, overgrep og tortur.

FN og andre menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger de siste årene kritisert forholdene i leirene der migrantene holdes. Menneskehandel, tuberkulose-utbrudd og underernæring er andre anklager FN har lagt fram.

I juli ba FN om at alle leirene burde stenges. Det skjedde etter at flere enn 50 migranter og flyktninger som var sperret inne i en bygning, ble drept i et luftangrep i en forstad av Tripoli.

reddet: Migranter som ble reddet utenfor Libya i slutten av august, får mat og vann. FOTO: NTB SCANPIX

Migranter som ble reddet utenfor Libya i slutten av august, får mat og vann. Foto: Mahmud Turkia/NTB scanpix

De drepte var hovedsakelig afrikanere som forsøkte å ta seg til Europa, etter å ha flyktet fra fattigdom og konflikt, ifølge BBC.

Frykter forverring

I starten av august ble det kjent at den FN-støttede regjeringen i Tripoli vil stenge tre av landets største migrantsentre.

Organisasjoner som overvåker situasjonen i landet, fryktet det kunne føre til at de resterende sentrene blir enda mer overfylte, men også at enda flere migranter havner i hendene på menneskehandlere.

– Noen av disse sentrene opererer ut fra en forretningsmodell som inkluderer smuglere, menneskehandlere og noen ganger tvangsarbeid, sa Jean-Paul Cavalieri, Libya-sjef for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), til BBC.

Både FN og andre menneskerettsorganisasjoner har lenge vært kritiske til den europeiske politikken om at migranter som reddes i Middelhavet, skal returneres til Libya. Det er ikke trygt, sier de.

Les også: FN: – Vi er svært bekymret over de grufulle forholdene for migranter og flyktninger som holdes i leire i Libya

Militser og konflikt

Siden Libyas diktator Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011 har menneskesmuglere og flere militser utnyttet kaoset i landet.

Tidligere i år innledet opprørsgeneralen Khalifa Haftar en militæroffensiv mot hovedstaden Tripoli, der den internasjonalt anerkjente regjeringen holder til.

Offensiven har nå stanset opp i utkanten av Tripoli. I løpet av de nesten fem månedene den har vart, er over 100.000 sivile drevet på flukt. Over 1.100 personer, de fleste i uniform, er drept, ifølge NTB.

Les også: Libya-offensiv kan bli blodig

Nye historier

Hadj-Sahroui i MSF har tidligere jobbet i Tripoli og på redningsskipet Aquarius.

I løpet av tre år ble rundt 30.000 migranter reddet av Aquarius, som ble drevet av MSF og organisasjonen SOS Méditerranée. De to organisasjonene driver nå det norskeide skipet Ocean Viking, som forrige uke igjen satte kurs mot Libya for å drive redningsoppdrag.

Selv om det i flere år har kommet historier om hverdagen for migranter i Libya, har noe endret seg, forteller Hadj-Sahroui.

Den siste tida er historiene blant annet preget av den pågående konflikten og kampene ved Tripoli. En ung mann som fortsatt hadde splinter i kroppen, ble behandlet om bord på Ocean Vikings første oppdrag i Middelhavet tidligere i august, sier hun.

– Når vi ser konflikt og vold i Libya er det flere som vil flykte. Det som også er nytt, er hvor lenge folk har sittet fast der og blitt mishandlet av menneskehandlere, ifølge Hadj-Sahroui.

Men det er ikke bare menneskehandlerne som er problemet i Libya, mener hun. Hele systemet knyttet til stedene der migranter holdes, er blitt en lukrativ business.

Med på laget

Hadj-Sahroui har nylig vært i Marseille med Ocean Viking.

Etter å ha reddet 356 migranter i Middelhavet i august, tok det to uker før skipet til slutt fikk legge til kai på Malta. Da hadde seks andre EU-land sagt ja til å behandle asylsøknadene til menneskene om bord.

A rescued migrant is helped aboard the humanitarian ship Ocean Viking after being rescued at sea by a 14-meter sailboat Josefa, run by the group Resqship, in the Mediterranean Sea, late Monday, Sept. 9, 2019. Thirty-four migrants including women and the small child who were rescued by the German sailboat have been successfully taken aboard the humanitarian ship in international waters north of Libya despite a thunderstorm. (AP Photo/Renata Brito)

En mann reddes om bord på Ocean Viking utenfro Libyas kyst 9. september. Foto: Renata Brito/NTB scanpix

Ocean Viking er ett av flere skip som drives av ulike humanitære organisasjoner som for tida driver redningsarbeid i området. Som Dagsavisen har skrevet tidligere, er det et arbeid som har blitt stadig vanskeligere de siste åra, ifølge organisasjonene.

Blant Hadj-Sahrouis oppgaver, er kontakten med myndigheter i flere land, men også EU, i forbindelse med redningsoppdrag. Svarene er som regel lite forpliktende, sier hun, og sier de har forståelse for det.

Selv om skipet seiler under norsk flagg, har det aldri vært snakk om at migrantene som reddes i Middelhavet, skal settes i land i Norge. Samtidig skulle MSF gjerne sett at Norge tok mer ansvar, sier Hadj-Sahroui, uavhengig av flagget Ocean Viking seiler under.

Sagt nei

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har flere ganger sagt at Norge ikke vil ta imot noen av dem som er reddet i Middelhavet.

– Norge vil ikke være med på ad-hoc løsninger. Vi må få på plass permanente felleseuropeiske mekanismer for å løse utfordringene i Middelhavet på lang sikt, sa han til NTB.

Hadj-Sahroui håper Norge vil revurdere saken.

– Men vi setter pris på at Norge tar folk fra Libya – de mest sårbare som evakueres gjennom UNHCR, sier hun.

Norge tar imot flere såkalte overføringsflyktninger, også kjent som kvoteflyktninger, som er registrert hos UNHCR.

Samtidig er det viktig å se på spørsmålet i mer global kontekst, fortsetter Hadj-Sahroui.

– Dette er ikke bare en EU-sak. Når folk går til sjøs kunne det allerede blitt unngått så mange ganger før, sier hun.

Muligheter for å søke asyl og evakuering fra Libya er blant tiltakene hun nevner.

Kallmyr har vært sterkt kritisk til redningsoperasjonene. Det at redningsskip er på plass, oppmuntrer mennesker til å legge ut på havet i skrøpelige farkoster, mener han.

Hadj-Sahroui sier de tar anklagene alvorlig.

– Vi er en humanitær organisasjon. De siste vi vil er å brukes eller utnyttes av menneskehandlere, sier hun.

Anklager om at de nærmest fungerer som en transporttjeneste for menneskehandlere, understøttes ikke av tall, sier hun.

– En utfordring er at vi av noen anklages for å konspirere med menneskehandlere, samtidig må vi i henhold til internasjonal og maritim lov signalisere hvor vi er. Det er bare å se på nett hvor vi, og de fleste andre skip, er. En velinformert menneskehandler eller smugler kan vite hvor vi er, men vi har ingen kontakt med disse menneskene, sier Hadj-Sahroui, og legger til:

– Heller det motsatte. Vi må ta hånd om konsekvensene av den lidelsen de påfører folk.

Les også: Kallmyr sier nei til å ta imot mennesker reddet av norske skip

Mer fra Dagsavisen