---
Hvem: Tormod Heier
Hva: Professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole. 32 år som offiser i Forsvaret.
Hvorfor: Regimet til Bashar al-Assad i Syria er styrtet, og Assad har flyktet til Moskva. Russland har lenge vært en av Assads viktigste allierte og gikk i 2015 inn på regimets side under den syriske borgerkrigen.
---
– Nylig falt Assad-regimet i Syria. Hva betyr det for Russland?
– Det er et stort, symboltungt nederlag. Det viser egentlig for en hel verden hvor alvorlig situasjonen er for verdens største land (i utstrekning, journ.anm.), etter nesten tre år med en utmattende krig i Europas nest største land (Ukraina).
– Hva har Russlands president Vladimir Putin selv tapt på Assads fall?
– Da må vi ta utgangspunkt i hva det er Putin egentlig ønsker seg. Rent overordnet vil han ha det vi kaller en multipolar verdensorden. Det vil si at han ønsker seg en situasjon der det ikke bare er ett land (USA) som dominerer (unipolar verdensorden, journ.anm.), men der også Russland og Kina har en viktig rolle. Dette var en av grunnene til at Russland gikk til krig mot Ukraina. De vil ha en eksklusiv såkalt innflytelsessfære, og slik dele Europa mellom USA og Russland.
– Det som har skjedd, er at Russland har endt opp i en hengemyr i Ukraina. Det har vært en katastrofe for den overordnede russiske målsettingen. Putin og Kreml hadde regnet med en rask regimeendring eller «blitskrig» i Ukraina. Det skjedde ikke. I stedet har mange andre, uforutsette og dramatiske ting skjedd der. Og i den forbindelse kommer vi også inn på Assad-regimets fall.
– Hvordan?
– Nå er Russland i ferd med å miste grepet om det viktigste bruhodet utenfor sitt eget land, nemlig Syria, der russerne har hatt baser siden 1960-tallet. De har ikke hatt kapasitet til å støtte Assad-regimet, og hadde tydeligvis heller ikke en god nok situasjonsforståelse om hva som var i ferd med røre seg utenfor områdene der regimet hadde kontroll. Dermed rakner mye av ambisjonen om å være den ene av tre globale stormakter som setter premissene for utviklingen i internasjonal politikk.
– Nå vet vi fortsatt ikke om Russland mister militærbasene sine i Syria – det vil vise seg – men i så fall mister Russland den viktigste «transporthubben» for å støtte det russiske Afrikakorpsets operasjoner. Veldig mye av den russiske støtten til Afrikakorpset i Mali, Kongo og i det såkalte Sahel-beltet går gjennom strategiske transportfly fra den russiske flybasen i Syria.
---
- Gjennom Afrikakorpset, som ble stiftet etter ordre fra Vladimir Putin selv, er Wagner-gruppen i Afrika underlagt en paraplyorganisasjon som er eid av det russiske forsvarsdepartementet.
- Den russiske Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med leiesoldater. Gruppen ble grunnlagt av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin og ble ledet av oligarken Jevgenij Prigozjin. Utkin og Prigozjin døde begge i en flystyrt i 2023. Kort tid i forveien hadde Prigozjin utfordret Putin ved å føre Wagner-styrker mot Moskva.
(Kilde: Nupi / NTB)
---
Les også: Hva skjer i Syria: – Kanskje det flest lurer på (+)
– Hvor viktig det er for russerne å beholde basene i Syria?
– Jeg tror det er litt viktig. Uten basene blir det vanskeligere for Russland med synlighet og tilstedeværelse med russiske flåtestyrker i Middelhavet, for eksempel. Og det vil undergrave den overordnede russiske ambisjonen om å være til stede på ulike verdenshav og ha innflytelse i ulike deler av verden. Jeg tror russerne nå kommer til å være veldig pragmatiske. De kan forhandle med hvem som helst, bare det fremmer deres egne nasjonale interesser. Spørsmålet er om den (styrende) syriske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) også vil være pragmatiske – om de fortsatt ønsker en viss relasjon til Russland – eller om de ser på russerne som for svake til at det er noe å hente for dem i forhandlinger.
---
- Russland er i kontakt med Syrias nye ledelse om framtiden til de russiske militærbasene i landet, opplyste Kremls talsmann Dmitrij Peskov nylig.
- Russerne har en marinebase (Tartus) og en flybase (Khmeimim) i landet. Dette er de eneste militærbasene Russland har utenfor det tidligere Sovjetunionen, og de har vært viktige ikke bare for Russlands krigføring i Syria, men også for russiske militæroperasjoner i Afrika.
(NTB)
---
– Russland hadde i forkant av regimets fall trukket ut en del styrker fra Syria, da til bruk andre steder. Kan man si – litt satt på spissen – at er det Russlands feil at Assads Syria falt?
– Det er et veldig interessant spørsmål. Det kan være at Assad-regimet mistet kraft da Russland gradvis trakk ut sine militære styrker fordi russerne var veldig viktige for regimets forsvar. Etter mitt syn er den psykologiske dimensjonen, som har med forsvarsvilje å gjøre, viktig her. Det er mye lettere å «holde ting ved like» når man har en stormakt i ryggen. Ser man derimot at stormakten «krakelerer» eller trekker seg unna, forsvinner også mye av tryggheten innad i de militære rekkene. Vi skal ikke se bort fra at det er det som skjedde med Assad-regimets regjeringsstyrker.
– Kan du utdype litt om hvilke konsekvenser Assad-regimets fall i Syria kan få for Russlands bredere utenrikspolitiske strategi?
– Dette svekker jo omdømmet til russerne. Russland har prøvd å ta en mer selvhevdende rolle blant de såkalte Brics-landene, for eksempel. Brics og andre land som vil støtte en alternativ verdensorden enn den vestlige, da med Russland og Kina i lederroller, vil se på det som et enormt omdømmetap for Russland, med den ambisjonen i bakhodet. Det vil uthule Russlands troverdighet som en internasjonal aktør og Brics som en alternativ motpol. Så dette er et skudd for baugen for Moskva og det internasjonale lederskapet de ønsker å vise.
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
---
Den såkalte Brics-gruppen er et samarbeidsforum opprinnelig bestående av Russland, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika – land som har hatt en økende økonomisk og politisk innflytelse de siste tiårene. Fra januar 2024 er også Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater medlemmer.
---
– Bidrar dette til å øke spenningen internt i Russland, for eksempel på grunn av en spent økonomisk situasjon, frykt for overoppheting av økonomien og så videre?
– Tapet av Syria som en slags russisk vasallstat føyer seg inn i et mønster. I Russland ser vi økt prisstigning, stigende rente og inflasjon. Det er mangel på arbeidskraft, fordi så mange arbeidere går til «kjøttkverna» (i krigen, journ.anm.). Og når det er mangel på arbeidskraft, så stiger lønningene, prisene, rentene og inflasjonen. Men det fører samtidig til at Putin har ganske god kontroll på oligarkene, fordi mange av dem opplever å være i samme båt som ham. De blir litt tvunget til å stå last og brast med presidenten. For konsekvensene ved å ikke gjøre det, kan jo være at du mister livet, for eksempel gjennom ulike former for «ulykker». Dette virker veldig disiplinerende på den russiske kommandostrukturen og makteliten. Men det er klart, det fins nok også en grense for hvor lenge denne disiplinerende maktstrukturen holder sammen.
---
Vasallstat er i folkeretten en stat hvis selvstyre er begrenset på grunn av en annen, suveren stats overherredømme. (Store norske leksikon)
---
Les også: Ekspert: Slik klarte opprørerne å ta over Syria på så kort tid
– Hvordan påvirkes Russlands allianse med Iran av det som nå har skjedd i Syria?
– Jeg mener den alliansen svekkes. Og de som vinner på det, er USA, Vesten og Tyrkia.
– Hvorfor Tyrkia?
– Assad-regimet ble sett på som en trussel for Tyrkia, som har regionale stormaktsambisjoner. Tyrkerne vil nå få mye mer innflytelse i Syria gjennom de sunnimuslimske militsene som Tyrkia har støttet. Disse har kriget mot kurdiske opprørsgrupper som Tyrkia ser på som en eksistensiell trussel. Dels også fordi de sunnimuslimske militsene implisitt har svekket Assad-regimet og Russland. Russland er dessuten en tyrkisk rival i Kaukasus, hvor Tyrkia har fått et mye sterkere fotavtrykk – særlig i Aserbajdsjan, som tidligere hadde en mye sterkere allianse med Russland. Når det gjelder USA og Vesten, gagner det dem fordi Russland altså mister et viktig bruhode i Midtøsten. Så USA og Vesten kan utnytte russernes symboltunge nederlag i Syria ved å si at Ukraina-krigen har vært en katastrofe for russerne.
– Og at Russland nå mister sitt viktigste bruhode utenfor egne grenser, nemlig et Assad-regime som har støttet Russland i over 50 år, kan også bidra til et økt innenrikspolitisk press i Moskva og Kreml. Stadig flere kan begynne å forstå at Ukraina-krigen har langt større konsekvenser enn det myndighetene er villige til å innrømme.
– Hva tror du Putin og Assad tenkte da opprørerne i Syria avanserte?
– Jeg tror de skjønte at dette kom til å gå mye, mye raskere enn det de hadde sett for seg. Og det er det som er kjennetegnet ved svake stater, at institusjonene ikke er forankret i det brede laget av folket. Da blir det veldig uforutsigbare utslag, i form av en plutselig kollaps av tilsynelatende sterke maktinstitusjoner som viser seg å stå på leirføtter. Det kjennetegner både Syria og for så vidt Russland og andre autoritære stater – så lenge de ikke forankrer politikken sin i det brede lag av folket, vil det alltid være en grunnleggende usikkerhet rundt hvor sterk eller svak støtten er. Og når det først sprekker, så kan det sprekke veldig fort.
– Hva betyr det forresten for Bashar al-Assad selv at han nå har flyktet til Moskva?
– Assad er nok en marginalisert statsleder som ikke lenger har noen politisk nytteverdi for Russland, annet enn eventuelle kontakter i Syria. Men jeg tror russerne ser på ham som ganske uinteressant nå.
Les også: Assads venner og uvenner: – Aldri vært noe lykkelig ekteskap (+)
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Les også: Donald Trump: – Putin har tapt
---
Fakta om borgerkrigen i Syria
- Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
- Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
- En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
- Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
- En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS. Den støtter den kurdiskledede SDF-styrken i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.
- SDF erklærte i mars 2019 at IS var territorielt nedkjempet i Syria. I oktober trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
- I mars 2020 inngikk Russland og Tyrkia en våpenhvileavtale i Idlib som fikk en slutt på kampene mellom regjeringsstyrkene og opprørerne. Idlib-provinsen er fortsatt opprørsstyrkenes siste bastion.
- 27. november 2024 innledet opprørere med islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i spissen en stor offensiv mot regjeringskontrollerte områder.
- De neste dagene inntok opprørere byene Aleppo, Hama og Homs, og natt til 8. desember rykket de inn i hovedstaden Damaskus og erklærte at Assad-regimet var styrtet.
(Kilde: FN, SOHR, NTB)
---
