Da Donald Trump vant valget, steg kryptovaluta voldsomt. Én Bitcoin kostet denne uka 87.000 dollar – det er rekordhøyt.
Analytikere mener at den økte verdien kommer av en forventning om en mer «kryptovennlig» holdning hos den kommende administrasjonen. Det kan føre til både tydeligere regler og større spillerom.
Men selv om optimismen i kryptomarkedet nå er stor, peker eksperter fortsatt på risikoen det er å investere i denne type valuta, kjent for sine store svingninger.
Digital valuta
Kryptovaluta er digital valuta som opererer uten en sentral myndighet, ofte ikke støttet av noen regjering eller bank. Transaksjoner registreres på en digital «regnskapsbok», kalt blokkjede.
Bitcoin er den største og eldste kryptovalutaen, men andre som Ethereum og Dogecoin har også blitt populære. Kryptovaluta sees ofte som et digitalt alternativ til tradisjonelle penger.
Trump snudde
Trump var tidligere en kryptoskeptiker, men endret mening og omfavnet kryptovalutaer under årets presidentvalgkamp.
Trumps valgkamp aksepterte donasjoner i kryptovaluta, og han omfavnet fans på en bitcoinkonferanse i juli. Han lanserte også World Liberty Financial, et nytt foretak i kryptomarkedet.
Den påtroppende presidenten har lovet å gjøre USA til «verdens kryptohovedstad», og han har sagt at han vil opprette et «strategisk reservefond» med bitcoin.
Svært fornøyde
Kryptoindustrien hilste derfor Trumps seier varmt velkommen. De håper at Trump nå vil få gjennom regulatoriske endringer som de har jobbet for i lang tid.
Trump har tidligere lovet at han, som president, vil fjerne Gary Gensler, lederen for Securities and Exchange Commission (SEC). SEC er en amerikansk føderal etat som har ansvar for å regulere og overvåke aksjemarkedet og beskytte investorer.
Gensler har hatt en restriktiv holdning til kryptoindustrien og gjentatte ganger tatt til orde for mer tilsyn i kryptohandelen.
Dramatiske svingninger
Kryptoaktiva som bitcoin har en historie med dramatiske svingninger i verdi. Svingningene kan skje plutselig – over natten i handelen som aldri tar pauser. Den pågår i alle tider av døgnet, hver eneste dag.
Kort sagt viser historien at du kan tape penger like raskt som du har tjent dem. Det er vanskelig å forutsi prisen over tid.
Ved starten av COVID-19-pandemien var bitcoin verdt litt over 5000 dollar. Prisen steg til nesten 69.000 dollar i november 2021, men kollapset senere under en aggressiv serie renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken for å dempe inflasjonen.
Kryptovalutabørs kollapset
Deretter kollapset kryptovalutabørsen FTX i 2022. FTX-konkursen fikk store negative konsekvenser for tilliten til kryptovaluta.
Ved starten av 2023 kunne en enkelt bitcoin fås for mindre enn 17 000 dollar.
Investorene begynte imidlertid å vende tilbake i stort antall, blant annet som følge av at inflasjonen begynte å avta.
Mens noen krypto-tilhengere satser på at det kommer flere rekorddager, understreker ekspertene fortsatt viktigheten av forsiktighet, spesielt for investorer som ikke er robuste for tap.
– Investorer bør bare eksperimentere med krypto med penger de er forberedt på å tape, understreker Susannah Streeter, ved det britiske finansselskapet Hargreaves Lansdown.
– Vi har sett at dette markedet kan svinge noe helt vilt, legger hun til.
---
Fakta om kryptovaluta
* En form for desentralisert digital valuta som er basert på blokkjeder.
* En oversikt over hvem som er eier av kryptovaluta, er lagret på en digital blokkjede som en tilgjengelig og åpen for alle å se.
* Kryptovaluta eksisterer ikke i fysisk form, slik som for eksempel mynter og sedler.
* Det finnes omtrent 2000 forskjellige kryptovalutaer.
* Den mest kjente av disse er Bitcoin. Andre kryptovalutaer er for eksempel Etherum, Ripple, Litecoin og Monero. De forskjellige kryptovalutaene er ikke like, selv om de er bygd på samme grunnleggende teknologi.
* I dag er kryptovaluta i hovedsak benyttet til spekulasjon og investeringer.
Kilde: SNL
---
Stort klimaavtrykk
Kritikere av kryptovaluta er bekymret for at utbredelsen skal øke mye. De peker blant annet på at kryptovaluta er en miljøversting på grunn av energibruk.
Strømforbruket til millioner av datamaskiner knyttet til såkalt utvinning av digitale valutaer er svært høyt, noe som igjen fører til utslipp av klimagasser.
Ny forskning fra United Nations University og tidsskriftet Earth’s Future viser at utslippene fra å utvinne bitcoin i 2020–2021 i 76 land var like store som utslippene fra å brenne rundt 38 milliarder kilo kull – tilsvarende 190 gasskraftverk.
Det meste av strømmen som brukes til å utvinne bitcoin, kommer stadig fra kull (45 %), etterfulgt av naturgass (21 %) og vannkraft (16 %).
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at utslipp som følge av kryptoutvinning og kunstig intelligens (KI) kan stige til 450 millioner tonn CO2 innen 2027.
Dette er nesten ti ganger så mye som Norges årlige utslipp av klimagasser.
Økt bruk av strøm
Miljøeffekten av å utvinne bitcoin avhenger mye av hvilken type energi som brukes. Analytikere i bransjen sier at bruken av ren energi har økt de siste årene fordi myndigheter verden over har satt strengere miljøkrav.
Men også økende strømforbruk er et globalt problem.
I USA er det uavhengige byrådet Energy Information Administration (EIA), som samler, analyserer og publiserer data relatert til energimarkeder i USA og globalt, bekymret for økt strømbruk knyttet til kryptovaluta.
Foreløpige estimater fra EIA i februar i år antydet at det årlige strømforbruket fra kryptoutvinning sannsynligvis utgjør mellom 0,6 % og 2,3 % av USAs totale elektrisitetsforbruk.
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
