– Dette går riktig vei. Vi har et felles ønske om å løse et sett av utestående spørsmål knyttet til fiskeriforhandlinger. Vi er ikke i mål, men vi er kommet nærmere i løpet av dagen, sier Eide til NTB.
Han tok fredag turen til Brussel for et såkalt høydialogmøte med EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic for å løse opp i fiskeflokene.
Betent krangel
Krangel om fisk og fiskekvoter har lenge forsuret forholdet mellom Norge og EU – og etter brexit har det bare blitt verre.
Kort fortalt krever EU større kvoter fra Norge enn det Norge er villig til å gi. Nå er saken altså løftet til øverste nivå i EU.
Se fakta nederst i saken.
Møtet mellom Eide og Sefcovic – som også er EUs EØS-general – er det andre i rekken. Dialogen kom i stand etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tok opp saken med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Hensikten med dialogen er å finne fram til en gjensidig forståelse av hva som er en rettferdig fordeling av fiskekvoter.
Mens EU krever å få fiske mer torsk i norske farvann, krever Norge blant annet at EU-fiskere rapporterer inn all fisk som faktisk fanges. Det gjøres ikke i dag.
Hissig tone
Eide og Sefcovic er ikke direkte involvert i de kompliserte fiskeforhandlinger som starter i slutten av oktober. De går langs minst tre spor, med ulike farvann, fiskearter og land involvert.
Men de to kan bli enige om rammene for forhandlingene og sende beskjeder nedover i systemet.
I dag er det en temmelig hissig tone mellom partene. EU-siden beskylder Norge for å være grådig og arrogant, mens norsk side mener at EU bruker kjøttvekta for å kare til seg ressurser de ikke har krav på.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di
Norsk overtak
Fiskeforhandlingene mellom Norge og EU har i årevis vært svært krevende, særlig etter at Storbritannia forlot unionen i 2020.
Da mistet EU også farvann som tradisjonelt har vært brukt til kvotebytte med Norge, særlig når det gjelder torsk.
De farvannene EU har igjen, har liten interesse for norske fiskere. Ergo har ikke EU noe å bytte med, er et argument Norge bruker.
Dette har gitt Norge et slags overtak i forhandlingene, noe som har skapt stor misnøye i EU. I juni stilte samtlige EU-land seg bak en uttalelse der heter at EU «beklager (deplores) mangelen på samarbeid fra Norge».
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Truer med toll
I år har EU, for første gang siden 1994, koblet adgang til fiskekvoter med markedsadgang for norsk sjømat til unionen.
Om lag 60 prosent av den norske sjømateksporten går til EU.
I slutten av september ble det også kjent at EU har børstet støv av en regulering fra 2012 der det heter at land som «praktiserer ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse kan bli møtt av EU-sanksjoner, inkludert importforbud».
Sanksjoner betyr i denne sammenhengen ofte høyere tollsatser.
Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det
Ikke i mål
– Nå prøver vi å se dette som en helhet. Jeg opplever at det er en veldig god tone i disse samtalene, men vi er ikke i mål, sier Eide.
– Det ville være bra om vi klarte å løse det relativt raskt. Fordi dette vil være viktig for mange andre spørsmål Norge og EU er opptatt av.
– Vil Norge jenke seg for at konflikten ikke skal smitte over på andre områder der vi har interesse av et samarbeid med EU?
– Vi prøver å finne en løsning, og til det må begge parter bidra, slår utenriksministeren fast.
---
Kvoteforhandlinger
Fakta om kvoteforhandlinger mellom Norge og EU.
- I oktober starter bilaterale forhandlinger mellom EU og Norge om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner i 2025, samt fangstkvoter i Skagerrak og Kattegat.
- Forhandlingene skal være ferdige i desember.
- De siste årene har forhandlingene vært krevende fordi norske fartøy tradisjonelt har fisket på kvoter som ikke lenger er i EUs, men i britisk farvann. Den norske holdningen er at EU dermed har mindre å bytte med mot kvoter på for eksempel torsk rundt Svalbard.
- I oktober starter også de årlige konsultasjonene mellom kyststatene Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland om kvoter på makrell, sild og kolmule.
- Siden Storbritannia forlot EU i 2020, har ikke partene greid å bli enige om kvotefordelingen, kun en årlig avtale om totalkvote.
- Landene har i stedet ensidig satt egne kvoter, noe som har ført til overskridelse av totalkvoten og belastning på fiskebestanden, særlig makrell.
- Makrellens vandringsmønster har vært et ømt punkt i forhandlingene. Norge mener at makrellen i dag befinner seg mer i norske farvann, og at Norge dermed har rett til større kvoter etter et prinsipp om sonetilhørighet.
- Det har skapt misnøye i EU. I juni stilte samtlige EU-land seg bak skarp kritikk av Norge. I en uttalelse fra EUs ministerråd heter det at EU «beklager (deplores) mangelen på samarbeid fra Norge».
---
Les også: Frykter Norge ikke får solgt varer til EU
Les også: Grensekontroller bekymrer: EU-land utfordrer Schengen-samarbeidet
