Av Isabel Müller Eidhamar/NTB
Lilach Almog (37) går forbi en ødelagt politistasjon og skuddskadde bygninger i hjembyen Sderot i Sør-Israel flere ganger om dagen.
– Hvert gatehjørne har blitt et minnesmerke, sier hun til nyhetsbyrået AP.
– Selv om du vil glemme noe, så kan du ikke det. Du ser ut på veggene utenfor og det minner deg om alt det vonde.
Almog er én av rundt 120.000 israelerne som ble fordrevet som følge av krigen mellom Israel og Hamas, men hun har vendt hjem, til stadige påminnelser om angrepet 7. oktober.
Ett år etter krigsutbruddet reflekterer overlevende israelere over dagen som forandret alt. Da gjemte de seg i soverom, tilfluktsrom og under trær mens Hamas-krigere stormet grensen fra Gazastripen. Flere av deres kjære ble drept eller tatt til fange.
I kjølvannet har de sørget over venner og familiemedlemmer, slitt med angst, lidd av skyldfølelse for å ha overlevd og stilt spørsmål ved om de noen gang kan vende hjem til åstedet for sine verste traumer.
Tvunget til å reise hjem
Rundt 1200 israelere ble drept i Hamas-angrepet som en rekke land, deriblant Norge, karakteriserer som et terrorangrep. I tillegg ble rundt 250 soldater og sivile tatt med tilbake til Gaza som gisler.
Almog falt da en voldsom eksplosjon rystet politistasjonen på andre siden av gata 7. oktober i fjor. Idet flyalarmen gjallet over byen, krøp hun inn i tilfluktsrommet i huset sitt. I vantro så hun ut av vinduet mens flere titalls væpnede menn marsjerte nedover gata hennes med rakettkastere slengt over skulderen.
Hamas-krigerne okkuperte politistasjonen. Gjennom dagen herjet kampene før den israelske hæren ødela bygningen med Hamas-krigerne. Over 30 sivile og politifolk ble drept i området rundt stasjonen den dagen.
Sammen med barna og moren sin, flyktet Almog. I åtte måneder bodde de på et hotell i Tel Aviv. Da pengene fra regjeringen tok slutt i august, ble de tvunget til å flytte hjem igjen til Sderot og de vonde minnene.
Angsten har overveldet henne. Hun har sluttet i jobben som arkitekt og interiørdesigner og er i uførepermisjon. Hennes ni år gamle sønn har begynt å tisse på seg om natta. Hennes elleve år gamle datter tør ikke gå noe sted uten henne.
– Så lenge krigen fortsetter, er det umulig å finne roen til å returnere til livene våre. Vi har fortsatt mennesker som er gisler i Gaza. Vi har fortsatt mareritt. Det tar ikke slutt, sier hun.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel vil ødelegge Hizbollah militært (+)
– For å mange å ta farvel med
Ekteparet Shlomo Margalit (86) og Hanna'le Margalit (79) sliter fortsatt med å forstå hvordan de overlevde angrepet mot kibbutzen Nir Oz for ett år siden.
Alle som bodde i de to nabohusene, ble drept eller bortført. Hamas-krigere gikk inn i ekteparets hus tre ganger, men gikk aldri til tilfluktsrommet der de to gjemte seg.
Av de nesten 400 innbyggerne i Nir Oz, ble 42 drept og 75 bortført den dagen. Men ekteparet, som var med på å grunnlegge kibbutzen, ble spart. I likhet med de fleste av innbyggerne i Nir Oz, bor de nå i midlertidige boliger en time unna.
– Jeg klarer fortsatt ikke å tenke på hva som gikk tapt. Det tror jeg ikke jeg klarer før om lang tid, sier Hanna'le Margalit til AP.
Ektemannen Shlomo drar en gang i uka til gravlunden i Nir Oz. Nå er det langt flere gravplasser der. Hver gang han besøker gravlunden, velger han en person og drar til deres ødelagte hjem for å ta farvel.
– Det er for mange til at jeg klarer å ta farvel med alle på en gang. Det er for trist og for vanskelig. Det er helt umulig, forteller han.
Mange ofre
Allerede samme dag som Hamas-angrepene, var krigen mellom Israel og den islamistiske bevegelsen et faktum. Israel begynte sin voldsomme bombekampanje på Gazastripen, og snart ble det en bakkeinvasjon.
Det har resultert i at nesten 42.000 palestinere er drept og i underkant av 97.000 er såret, ifølge palestinske helsemyndigheter. Det faktiske antallet antas å være langt høyere. Flere er fortsatt savnet i ruinene, mange har skader for livet.
Konflikten har siden spredt seg til Israels nordlige grense til Libanon, der israelske styrker er i kamper med den Iran-støttede Hizbollah-militsen, en støttespiller av Hamas i Gaza.
Det har ikke vært en våpenhvile siden november i fjor. Forsøk på å få på plass en ny har feilet. Hver uke samles pårørende og etterlatte i Tel Aviv i protest mot regjeringen, som de mener ikke gjør nok for å redde de gjenværende gislene i Gaza og få slutt på krigen.
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)
Gjemte seg under lik
27 år gamle Ziv Abud er en av de mange etterlatte som savner noen som fortsatt holdes som gissel i Gaza. Hun har ikke sett kjæresten Eliya Cohen siden de var sammen på Nova-festivalen den skjebnesvangre oktoberdagen for ett år siden. Selv led hun nesten samme skjebne.
Da Hamas-krigere stormet musikkfestivalen, rømte hun og kjæresten inn i et bomberom. Det som skulle være en festdag, ble raskt et mareritt.
– Vi visste at bomberommet vi gikk inn i kom til å bli en dødsfelle, forteller hun til AP.
Nesten 30 livredde mennesker hadde presset seg inn i betongbygget som egentlig kun hadde kapasitet til ti. Da Hamas-krigerne fant dem, begynte de å kaste inn granater mot skjulestedet.
En tidligere israelsk soldat klarte å kaste ut åtte av granatene, men den niende eksploderte. Øyeblikkelig ble omtrent halvparten drept, forteller Abud. I røyken og kaoset grep krigerne folk å ta som gisler, samtidig skjøt de en rekke skudd inn i betongbygget.
Abud overlevde, beskyttet av de døde menneskene som havnet over henne. Da hun omsider åpnet øynene, så hun likene til nevøen og kjæresten hans, men ingen spor etter sin egen kjæreste Eliya. Han og tre andre var bortført av Hamas, mens Abud og seks andre overlevde.
Det siste året har Abud utrettelig kjempet for gislene og reist verden rundt for å fortelle om kjæresten.
– Jeg tenker ikke så mye på mine egne traumer, bare hvordan jeg skal få Eliya hjem, sier hun.
Les også: – Hadde aldri trodd brutaliteten skulle vare så lenge (+)
Sinne mot Netanyahu
Det er ikke kjent hvor mange av gislene som fortsatt er i live.
Av de 250 som ble tatt til Gazastripen av Hamas, ble 105 løslatt i en avtale om fangeutveksling, fire er løslatt av Hamas og åtte er reddet av israelske styrker. Noen av gislene ble drept allerede 7. oktober, mens et ukjent antall er drept i israelske angrep eller av gisseltakerne.
I september anslo israelske myndigheter at drøyt 60 av gislene fortsatt er i live. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lovet å hente dem hjem. Likevel har han vært kritisk til å inngå en våpenhvile med Hamas, og krigen har fortsatt å rase i den palestinske enklaven.
Mange anklager Netanyahu for å sabotere en avtale i et forsøk på å beholde grepet om makten. Hans ultrareligiøse og høyreekstreme koalisjonspartnere har vært tydelige på at de ikke vil gi noen innrømmelser til Hamas, som de vil utslette helt, og Netanyahu er avhengig av deres støtte for sin egen politiske overlevelse.
Lørdag, to dager før årsdagen, var nok en gang tusenvis av mennesker samlet i Israels gater for å kreve at gislene reddes, ifølge nyhetsbyrået DPA. I tillegg ble det holdt flere markeringer med krav om en våpenhvile i Gaza i en rekke israelske byer.
Mens kampene herjer i Libanon, frykter også mange israelere at deres kjære som er gisler i Gaza, skal bli glemt, akkurat som palestinerne frykter at verden skal glemme deres lidelser.
– Må lære å leve sammen
Liat Atzili er en av de «heldige» gislene. Hun ble løslatt under våpenhvilen i Gaza i november i fjor.
Etter 54 dager i fangenskap, var 50-åringen fast bestemt på å vende tilbake til jobben som historie- og samfunnsfaglærer og ta tilbake kontrollen over sitt eget liv.
– Jeg føler meg mest komfortabel og avslappet når jeg er i et klasserom. Det er en ekte forbindelse til meg selv og livet mitt slik det var før, forteller hun til AP.
Atzili anser seg selv som heldig som ble holdt som gissel i en leilighet i Gaza, der forholdene var mye bedre enn i de underjordiske tunnelene. Likevel, i tiden i fangenskap ante hun ikke om familien hadde overlevd.
Dagen etter løslatelsen, kunngjorde det israelske militæret at ektemannen hennes, Aviv, var drept og at liket hans fortsatt var i Gaza. Årsdagen er vanskeligere enn Atzili hadde trodd, en milepæl som kaster dystert lys over alt hun har mistet i året som har gått. Deler av dagen skal hun kun tilbringe under dyna mens hun ser på «Dirty Dancing».
I november håper historielæreren å vende tilbake til noe hun er opptatt av, å gi omvisninger på Yad Vashem, Israels Holocaust-museum.
Atzili forstår parallellene folk ønsker å trekke mellom jødeutryddelsen og det som skjedde 7. oktober, men virkeligheten i Midtøsten er annerledes, sier hun.
– De israelske jødene ønsker på en måte at palestinerne forsvant, og palestinerne ønsker på en måte at jødene forsvant, men det kommer ikke til å skje.
– Ingen kommer til å forsvinne. Vi trenger ikke å elske hverandre, men vi må komme overens, og vi må finne en måte å leve trygt sammen.
