Verden

Tollpausen: – Det begynner å bli meningsløst

Norsk økonom omtaler Donald Trumps tollpause som «veldig uoversiktlig».

Det har gått en liten måned siden USAs president kunngjorde at de økte tollsatsene settes på pause i 90 dager – med unntak av Kina. Nå er det to drøye måneder igjen.

Knut Anton Mork var sjeføkonom i Handelsbanken fra 1996 til 2015. Han mener USAs president Donald Trump bruker tollpausen til å «holde hoff».

– Det er åpenbart et rom for forhandlinger, men ting er veldig uoversiktlig med Trump. Han gikk ut med brask og bram og sa at dette var endelig og at ingenting skulle forandres. Det er tydelig at Trump bruker denne perioden til å holde hoff, ta imot henvendelser fra alle mulige kanter og dele ut godbiter for å skaffe seg venner eller fiender, sier Mork til Dagsavisen.

2. april presenterte Trump sine varslede tollsatser mot store deler av hele verden. Bare en uke senere ble de fleste omfattende satsene satt på vent.

Les også: Trump: Ny avtale vil styrke forholdet mellom USA og Storbritannia

– Ingen vinnere i en handelskrig

På spørsmål om hvilke land som vinner og taper på tollpausen, svarer økonomiekspert Mork følgende:

– I utgangspunktet er det ingen vinnere i en handelskrig. Vinning og tap nå handler mest om politisk forstand, altså hvem som har vært smartest. Det som er helt klart er at det er et veldig tøft klima mellom USA og Kina, selv om det nå ser ut til å komme noen forhandlinger der også.

Knut Anton Mork, her avbildet i 2016.

– Begge parter er likevel veldig steile, og det er svært viktig for kinesiske myndigheter å ikke vise seg underdanige. Det tror jeg de klarer. Ellers prøver alle som én å innynde og skaffe seg spesielle fordeler, fortsetter han.

– Er det realistisk at pausen forlenges?

– Det er helt umulig å vite med Trump, men det begynner å bli meningsløst at alt dette som skulle gjennomføres så raskt blir utsatt i det uendelige. Om han utsetter og innfører en ny pause, begynner det å bli lite troverdig, svarer Mork.

Les også: Handelskrigen svir i både Kina og USA

Avtale med Storbritannia

Torsdag presenterte Donald Trump det han omtaler som en stor handelsavtale.

– På grunn av vår lange historie og felles troskap er det en stor ære å ha Storbritannia som vår første kunngjøring, skriver Trump på sitt eget sosiale medium Truth Social torsdag.

Donald Trump (til høyre) var ikke like skarp i tonen som tidligere da han og Keir Starmer snakket om Ukraina, men den britiske statsministeren fikk ikke med seg noen sikkerhetsgarantier fra møtet i Washington. Foto: Carl Court / AP / NTB

Trump holdt senere torsdag en pressekonferanse i Det hvite hus der han bekreftet at de to landene er blitt enige om en handelsavtale. Avtalen vil åpne det britiske markedet for noen amerikanske landbruksprodukter, blant annet storfekjøtt og etanol, sa Trump. De er også enige om å gjøre tollprosessen i Storbritannia smidigere for amerikanske produkter.

For britene innebærer avtalen at USAs toll på opp til 100.000 britiskproduserte biler reduseres fra 25 prosent til 10 prosent, og at toll på stål og aluminium fjernes helt. I tillegg fjernes USAs toll på flydeler, blant dem Rolls-Royce-motorer til fly, mens et britisk flyselskap skal kjøpe fly fra Boeing til 10 milliarder dollar. Ifølge USAs handelsminister Howard Lutnick blir den generelle tollsatsen på 10 prosent stående.

I en telefonsamtale med Trump kaller Starmer det passende at en avtale inngås på dagen 80 år etter at Winston Churchill kunngjorde at andre verdenskrig var over i Europa. Han kalte dagen en «fantastisk, historisk» dag som bringer landene nærmere sammen.

Det er den første avtalen som Trump inngår med et annet land etter hans mange toll-kunngjøringer tidligere i år.

– Hva kan realistisk ligge i en avtale mellom de to landene?

– Britene slapp billig unna på den første annonseringen med kun ti prosent toll, men slike avtaler består ofte av luftige løfter. På 1980-tallet så vi det da handelskonflikten var mellom Japan og USA, sier Mork og forklarer:

– Amerikanerne klagde på at japanerne ikke ville kjøpe amerikanske varer. Så ble det forhandlinger og press, og japanske myndigheter forpliktet seg til å innføre så og så mye av amerikanske varer. Men det var ingen mekanismer for å få det til.

På den såkalte «frigjøringsdagen» 2. april, da Trump altså innførte de omfattende tollsatsene, fikk Storbritannia bare 10 prosent toll. Til sammenligning fikk Kina i første omgang 34 prosent, Norge 16 prosent.

Les også: USAs sentralbank lar renta ligge på stedet hvil

– Starmer har unngått å kritisere Trump

Analytiker ved den danske organisasjonen Tænketanken Europa, Emmanuel Molding Nielsen, mener at avtalen er gode nyheter for den britiske statsministeren Keir Starmer.

– Avtalen er inngått etter mye diplomatisk arbeid fra Storbritannias side. Starmer har også hatt en forsiktig holdning til Donald Trump og har unngått å kritisere ham. Og det er det god grunn til, for han visste at det var viktig for Storbritannia å få en handelsavtale med USA, sier han til danske BT.

Knut Anton Mork tror den ferske avtalen vil gagne både Europa og EU.

– Hvordan kan denne avtalen påvirke EUs posisjon som handelspartner for både USA og Storbritannia?

– Dette har nå blitt et multilateralt spill, så alt kan skje. Men jeg vil tro at Keir Starmers første lojalitet ligger nærmere Europa enn mot USA. Han vil være omhyggelig med å unngå at denne avtalen stenger noen dører til EU, sier Mork.

– Dersom handelskrigen eskalerer etter tollpausen, hva er da de største risikoene for verdensøkonomien?

– Den kortsiktige risikoen er selvfølgelig en skikkelig resesjon. Det tror jeg vil ramme USA mest. Det jeg er mest bekymret for er de langsiktige konsekvensene om at hele verdenssystemet settes ut av spill. At vi får en hel verden som kommer til å stagnere og at USA mister sin posisjon som ledende innovator i verden.

Les også: Trump lover et smidig fotball-VM: – Ønsker alle velkommen

Les også: Trump lukker Russlands G7-vindu

Les også: Kommentar: Det er ingen voksne hjemme i USA (+)

Mer fra Dagsavisen