Verden

Johansen om Palestina: – Det er dehumanisering

Flere er drept i israelske militæroperasjoner på den okkuperte Vestbredden. Hva er det Israel vil, spør Norsk Folkehjelps Raymond Johansen.

– Vi må ta den israelske regjeringen på alvor. Hva er deres planer med det de gjør? Hva er det de vil? Vil de overta hele området Gaza og Vestbredden og fordrive dem som er der? Det er den tunge følelsen våre palestinske partnere sitter igjen med.

Det sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, til Dagsavisen. I flere tiår har han fulgt situasjonen i de palestinske områdene tett. I tillegg til å spørre seg hva Israel faktisk har som mål med det de gjør, er Johansen klar på at det er noe annet som også må få oppmerksomhet.

– Man må skrive om den dehumaniseringen som foregår. For det er dehumanisering. Forholdsvis unge bosetter-menn går og kaster ut en gammel dame fra huset hun har bodd i i generasjoner. Og soldater bare står og ser på det. Det er en form for urett. Hva er det de tenker at den dama er? Eller at de unge gutta som flytter inn i det huset, skal få beskyttelsen til å gjøre det? Hvilke tanker er det da man har?

– Er det at man skal overta alt? Eller at man hater den gamle dama som står der, så intenst? Det er mennesker. Over 40.000 er drept i Gaza. Det er tall, men det må dreie seg om det det er, nemlig mennesker.

Aktivister konfronterte i august bosettere i al-Makhrour på den okkuperte Vestbredden. Volden på vestbredden har økt, og minst 640 palestinere er drept av israelske styrker eller bosettere siden 7. oktober, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Fortsetter å terrorisere og skade palestinere

Dagsavisen møter Johansen på kontoret hans i Oslo for å særlig snakke om utviklingen på den okkuperte Vestbredden. For mens krigen i Gaza har rast i snart ett år og verdens blikk har vært rettet dit, har situasjonen på Vestbredden blitt stadig forverret. Dagsavisen har omtalt eskalerende vold, blant annet utført av israelske bosettere mot palestinere.

Nylig sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at situasjonen på den israelskokkuperte Vestbredden er ekstremt farlig. Israel har den siste tida gjennomført en rekke militæroperasjoner i flere byer, som ifølge landet er rettet mot Hamas og militante islamister. Minst 30 palestinere er drept den siste uka, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA. Over 640 palestinere er drept i angrep fra israelske soldater og bosettere på Vestbredden siden oktober. Ifølge nyhetsbyrået AP var mange av dem militante, men flere sivile er blant de drepte.

En ung palestinsk mann brenner dekk på en ødelagt gate i Jenin på den okkuperte Vestbredden.

Eide var også kritisk til at voldelige bosettere tilsynelatende ustraffet får angripe palestinere i de okkuperte områdene, ifølge NTB.

– Væpnede, ekstremistiske bosettere fortsetter å terrorisere og skade palestinere, med nesten total straffrihet. Slike angrep må umiddelbart ta slutt, krevde han.

Bosettere er israelske borgere som bor på palestinsk jord. Siden 1993 har antall israelske bosettere i okkuperte områder økt fra 100.000 til over 700.000. Over tid har Israel beslaglagt stadig flere områder og bygd bosetninger over hele Vestbredden, til tross for at bosetningene i de okkuperte palestinske områdene er ulovlige i henhold til internasjonale avtaler.

En FN-rapport fra september i fjor viste en økning over flere år i bosetter-vold mot palestinere. På bakgrunn av disse tallene skrev FN at «bosetter-drevet fordriving startet ikke med det dødelige Hamas-angrepet».

Les også: Ødelagte trær og vold – slik er det for bøndene på Vestbredden (+)

– Livsfarlig for regionen

Raymond Johansen er enig med Eide; Det som skjer er livsfarlig. Han var selv på Vestbredden i april i fjor, og beskriver det han omtaler som en daglig undertrykking og ydmykelse som palestinerne over alt er utsatt for. Det er år med utkastelser og riving av palestinske hjem, fravær av framtidshåp for et helt folk og ennå ingen våpenhvile i Gaza, oppsummerer han.

– Husk på at disse ulike palestinske gruppene med unge mennesker også er bevæpnet til tennene. Ryktene gikk allerede i fjor våres om at det kom til å antennes. Det var helt åpenbart. Og det som skjer nå er livsfarlig for regionen.

helsearbeidere frakter bort en skadd palestiner etter et israelsk raid i Jenin 1. september.

Hamas har hevdet at de pågående israelske raidene er en del av en større plan for å utvide krigen i Gaza. I en analyse i den israelske avisa Haaretz spekuleres det på om en ny intifada, et folkelig opprør, er under oppseiling på Vestbredden. Flere politiske kilder avviser imidlertid at de tror det kommer til å skje med det første.

Johansen er ikke aleine om å stille spørsmålet om hva Israels regjering planlegger. Som Dagsavisen har omtalt tidligere, har Israel i år slått alle tidligere rekorder når det gjelder beslag av palestinsk land, ifølge den israelske organisasjonen Peace Now. Det har skjedd etter at Israel fikk sin mest høyrevridde regjering noensinne. Den består av blant andre ytterliggående politikere som vil at Israel annekterer hele Vestbredden, og som presser på for en kraftig utvidelse av bosetningene.

Israelske menneskerettighetsgrupper har lagt skylda på regjeringen for å oppmuntre bosettere til å utføre vold, ifølge AP.

Les også: Hjelpearbeider i Gaza: – Den verste konflikten jeg har overlevd (+)

– Brutal okkupasjon

Johansen minner om at okkupasjonen ikke er noe som startet etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober i fjor. Det har bare blitt mer synlig.

– Dette er en brutal okkupasjon. Det har skjedd planmessig i mange år, med støtte fra USA. Israel er amerikansk innenrikspolitikk. Punktum.

USA er også den eneste som kan stoppe det som skjer, mener Johansen. Det går både på penge- og militærstøtte. Han trekker også fram at mange av bosetterne er amerikanske statsborgere.

– Har verdenssamfunnet sviktet Palestina?

– Ja, fullstendig.

– Hva kunne de gjort? Eller, hva burde de gjort?

– Overholdt FN-resolusjonene. FN er jo satt fullstendig på sidelinja.

FN har vedtatt en rekke resolusjoner om Palestina, deriblant resolusjon 242 i 1967. Den krever israelsk tilbaketrekning fra områdene landet okkuperte under seksdagerskrigen. Israel har nektet å etterkomme kravet.

En palestinsk gjeter fører flokken sin gjennom landsbyen Zanuta ved Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden.

Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)

Domstoler og forhandlinger

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag etterforsker anklager om at Israel utfører folkemord i Gaza, noe Israel har avvist. ICJ nylig slo fast at Israels okkupasjon av Vestbredden er ulovlig.

Johansen er glad for at Norges regjering støtter ICJ. Norge har fått krass kritikk av Israel, blant annet etter at regjeringen besluttet å anerkjenne staten Palestina. Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt til Dagsavisen at det er helt riktig at de har vært kritiske til den sittende israelske regjeringens opptreden i Gaza og på Vestbredden.

– Vi har vært opptatt av å si at vi mener at mye av det de driver med er i strid med internasjonal lov. Jeg mener det må være lov å si, sa Eide.

Raymond Johansen mener Norge og Eide har manøvrert tematikken på riktig vis.

– Israel er veldig uberegnelig nå. De slår til alle kanter. Det er et land som ser at de mister mer og mer forståelse og oppslutning, og går i mer ekstrem retning.

en løshund går foran en israelsk jeep under et av hærens raid i Jenin på Vestbredden.

Selv om han skryter av Norges håndtering, mener Johansen at man bør se på investeringene Oljefondet har i selskaper med forbindelse til Israel. Flere har krevd at fondet trekker seg ut av selskaper som selger våpen til Israel eller driver på den okkuperte Vestbredden. Et eget råd, Etikkrådet, vurderer om selskaper skal utelukkes med utgangspunktet i Oljefondets etiske retningslinjer. Johansen mener hele regelverket bør ses på, selv om han forståelse for at det kan ta tid.

– Og i den grad man gjør det, så ønsker man vel å nedtone at det er en veldig politisk begrunnelse. Det er klart at det vil hefte ved et oljefond og framtidige generasjoners penger at det støtter opp om en så brutal okkupasjon som finner sted i Palestina, sier han.

Men han mener ikke at Oljefondet også bør ut av alle israelske investeringer.

– Jeg er ikke for sånn boikott som virkemiddel. Denne verdenen som har kommet etter «krigen mot terror» (etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001), hvor du stort sett ikke skal snakke med noen du er uenig med, er helt forkastelig. Jo, du skal snakke med alle. Det som er anerkjent som en del av Israel er det naturlig å handle med. Men det som styrker okkupasjonen ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal slutte med.

Les også: Bomber over Gaza: – Ville vært mulig med færre sivile ofre (+)

Unge ofre

Norsk Folkehjelp har flere ansatte på Vestbredden, i tillegg til ansatte som fortsatt er inne i Gaza. Dagsavisen har tidligere intervjuet en av dem, som har fortalt hvordan det stadig blir vanskeligere å gi nødhjelp. Organisasjonen samarbeider også med flere partnere, blant dem den palestinske bondeorganisasjonen PFU.

– Ofrene her er jo særlig palestinske unge voksne og unge. Bondeorganisasjonen ser at vann til avlingene blir tatt. Dette er velkjent, det er sånn det er drevet hele tida. De grunnleggende tingene man trenger for å kunne få en levedyktig stat, forsvinner, sier Johansen.

Han tror at det viktige for Norsk Folkehjelp framover er å fortsette å støtte sivilsamfunnsaktører, som bonde- og fiskeorganisasjoner. Det er sivilsamfunnet som må ha en avgjørende betydning for Palestinas framtid, og de må få en plass ved bordet, sier han.

Et spørsmål som stadig har blitt løftet etter at krigføringen i Gaza startet, er om en tostatsløsning i det hele tatt er mulig.

En annen debatt går på ordbruken om det som nå skjer. Flere anklager om folkemord og etnisk rensing har blitt rettet mot Israel i tida etter Hamas-angrepet. Den internasjonale domstolen (ICJ) etterforsker anklager om at Israel utfører folkemord i Gaza, noe Israel har avvist. Prosessen kan ta flere år.

– Jeg er enig i at rettslig sett skal det avgjøres når du bruker de typene begreper. Men nå er over 40.000 drept og det finnes ingen trygge steder å gjemme seg. Det bombes hver dag. Det er viktig å følge de kjennelsene som er gitt. Beskyldningene om at det er et folkemord er veldig alvorlige. Det er juridisk veldig tungt begrunnet, men så er det jo ikke avgjort.

Les også: Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel

Mer fra Dagsavisen