Angrepene over grensen mellom Israel og Libanon søndag skal ha vært de mest omfattende på ti måneder. Israels forsvarsminister Yoav Gallant erklærte en landsomfattende sivil nødsituasjon i 48 timer fra klokka 6 lokal tid søndag.
Ifølge to anonyme kilder som uttaler seg til nyhetsbyrået Reuters, skal både Israel og Hizbollah ha signalisert overfor hverandre at de ikke ønsker en ytterligere en ytterligere opptrapping.
Hovedbudskapet fra de to diplomatene, som snakket på betingelse av at de ikke ble identifisert, var at begge sider mente at søndagens intense utveksling var over.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Begge parter kan lyve
Om partene faktisk mener det de sier er derimot vanskelig å vite. Den svenske Midtøsten-eksperten Anders Persson, som er statsviter ved Linnéuniversitetet, sier at begge parter kan fare med usannheter.
– Det var ventet at Hizbollah skulle svare på et vis, sier han, med henvisning til det israelske angrepet som drepte en av gruppas ledere.
– Nå sier de at de har kommet med sitt svar og angrepet ulike mål inne i Israel, men om det stemmer vet vi ikke, sier Persson til nyhetsbyrået TT.
Han er ikke sikker på om Hizbollah faktisk er ferdig. Persson peker på overraskende lite informasjon om angrepene.
– Dette til tross for at Libanon er relativt fritt, et av de friere landene i Midtøsten.
Sier base var målet
Søndag kveld har Hizbollah-leder Sayyed Hassan Nasrallah uttalt at en militær etterretningsbase 110 kilometer inne på israelsk territorium var målet for Hizbollahs angrep søndag.
Ifølge Nashrallah ligger basen 1,5 kilometer fra Tel Aviv. Han hevder at gruppa skjøt opp katjusja-raketter for å distrahere israelske rakettforsvarssystemer, slik at dronene kunne ta seg inn i israelsk luftrom.
– Vi besluttet å ikke svare på drapet på en av våre ledere ved å angripe sivile områder, sa Nasrallah i en tale søndag. Han hevdet også at droner ble sendt mot Israel fra Bekaadalen for første gang.
Israelske myndigheter avviser at basen ved Tel Aviv ble truffet.
– Jeg kan bekrefte at det ikke var noen treff på Glilot-basen, sier en talsperson for de israelske styrkene.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Forkjøpsangrep
Meldingene om de israelske angrepene kom tidlig søndag morgen lokal tid. Israel gjennomførte et omfattende «forkjøpsangrep» i Libanon og hevdet at Hizbollah var i ferd med forberede et storangrep. De sier de satt inn rundt 100 fly og ødela «tusenvis» av utskytningssystemer for raketter sør i Libanon.
– I mine ører høres det veldig mye ut, selv om vi vet at Israels angrep har vært omfattende. Hizbollah pleier å være flinke til å skjule disse utskytningssystemene, sier Persson.
Hizbollah sier at bevegelsen har angrepet med over 320 raketter samt droner mot mål i Israel.
– Det er mer enn hva Hizbollah har angrepet med tidligere i løpet av en dag, men det er ikke påfallende mye, ettersom de har kapasitet til å sende flere tusen raketter om dagen, forteller Persson.
Bevegelsen hevder å ha truffet elleve militære mål tidlig søndag, og opplyste da at «første fase» var over.
Angrepet oppgis å være et svar på at deres militære leder Fuad Shukr ble drept i et israelsk angrep sør i Libanons hovedstad Beirut i slutten av juli i år.
Søndag kveld sier Hizbollah-leder Sayyed Hassan Nasrallah ifølge Reuters at angrepet gikk etter planen. Han utelukker samtidig ikke flere angrep og avviser at Israels forkjøpsangrep stoppet deres angrep.
Jordan advarer om mulig storkrig
Israels naboer i øst frykter en mer ustabil situasjon i regionen om spenningen mellom Israel og Iran-støttede Hizbollah øker.
Sufian Qudah, som er talsperson for det jordanske utenriksdepartementet, sa ifølge statlig jordansk presse at Israels vedvarende aggresjon i Gaza og de mislykkede våpenhvileforhandlingene gjør regionen mer utsatt.
Han sier det setter regionen i en mer utsatt posisjon, i fare for en større konflikt. Bekymringen deles av blant annet Storbritannia.
– Ytterligere eskalering i Midtøsten må unngås for enhver pris, skrev den britiske utenriksministeren David Lammy på X. Han uttalte seg etter en samtale med Israels minister for strategiske saker, Ron Dermer.
Flytrafikken stanset
Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv omdirigerte søndag morgen fly som skulle lande der, og flygningene som skulle ha gått derfra, ble inntil videre satt på vent.
Minst to fly fra det nasjonale selskapet El Al endret retning sørover etter kunngjøringen.
Rett etter klokka 7 lokal tid kom meldingene om at flytrafikken er i gang igjen.
Det har den siste tiden vært frykt for at krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen skal eskalere til en regional konflikt, etter at Israel tok livet av Hamas' militære leder i Beirut og at landet mistenkes å stå bak drapet på Hamas-leder Ismail Haniyeh i Iran.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må
Les også: – Russere glemmer ikke
