– Det er ikke meningen at jeg skal være her. Jeg skulle vært død, sa Donald Trump til tabloidavisa New York Post dagen etter at han ble utsatt for et attentat.
Fra og med mandag er republikanere samlet til landsmøte i Milwaukee i Wisconsin, der Trump formelt skal velges til partiets kandidat før presidentvalget i november.
Et stort spørsmål er hva angrepet på Trump i helga vil føre til fram mot valget. Ytterligere splittelse er en av spådommene, mens andre spekulerer på om det i det hele tatt kommer til å endre noe som helst.
Vil ekspresidenten høste sympati, og kanskje flere stemmer, drøye 100 dager før høstens presidentvalg? Andre eksperter mener derimot at USA er så polarisert at det er nesten ingen som er i tvil om hva de vil stemme.
Dagsavisen har spurt flere USA-eksperter om hva vi kan vente oss framover.
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
Jennifer Leigh Bailey – professor i statsvitenskap
– Har Trump vunnet valget?
– Det er mange som sier det, men jeg tviler litt, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer Leigh Bailey.
Hun mener at landet er såpass splittet at hver side tolker situasjonen på forskjellig måter.
– Jeg tror ikke at de som ville stemme Biden kommer til å stemme Trump på grunn av dette, sier hun, men legger til:
– Folk som ikke har bestemt seg enda kommer til å bestemme hvem som vinner valget. Det er de i vippestatene som avgjør. Vi snakker her om svært små marginer.
Et spørsmål Bailey fortsatt mener er aktuelt, er hvem som er best egnet til å være presidentkandidat. Selv om det på bildene fra helga vises tydelig at Trump også er en eldre mann, er det likevel en tendens til at han blir ansett som sterk, mens Biden blir ansett som gammel og svak.
– Vi vet at det er mange som mener at en sterk Trump er avgjørende, Bailey.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Kan føre til nye diskusjoner
På spørsmål om hva som bør være veien videre for Biden og demokratene, svarer Bailey:
– Jeg tror Biden har gjort det han bør gjøre, som er å ta avstand fra vold. Han bør fortsette å være sterk og snakke rett ut, sier hun, og fortsetter:
– Trump går nå ut og sier at han vil ha samhold, et budskap Biden har hatt lenge. Demokratene kan bruke dette til å vise at deres budskap har vært riktig hele tiden: Den republikanske frykt- og våpenkulturen er ekstremt farlig for alle sammen
Hun tror det kommer til å være utfordrende for demokratene i tiden framover, og tror de kan komme til å nedtone retorikken sin og potensielt ordbruken når de snakker om Trump.
Bailey peker på at årets presidentvalg er av stor betydning for begge sider, da mange opplever at det er mye som står på spill. Dessuten tror hun at dette kommer til å føre til en ny diskusjon om våpenkontroll på venstresida.
– Republikanerne mener at Demokratene har ødelagt landet og kommer til å gjøre det ytterligere, mens Demokratene mener at Trump kommer til å ødelegge demokratiet, sier hun, og legger til at det er flere som frykter at dersom Trump vinner, blir det ikke noe nytt valg om fire år.
En rekke ulike teorier og fortellinger rundt Trump-attentatet sprer seg i ulike velgergrupper, i tillegg til at konspirasjonene fortsatt florerer rundt angrepet på kongressen 6. januar 2021.
– Det har ikke noe å si at det var en republikaner som gjorde dette, sier Bailey.
Mannen som skjøt mot Trump var registrert republikaner i delstatens valgregister, men i 2021 ga han også 15 dollar til en demokratisk aksjonskomité.
---
Fakta om vippestatene:
- Eksperter viser til at det er de såkalte vippestatene som kommer til å være avgjørende for hvem som seirer under årets valg i USA.
- Enkelte stater har ofte et forutsigbart valgresultat. Eksempelvis bruker California som regel å ha et demokratisk flertall, og er en såkalt blå stat, mens Utah er kjent for å være en rød stat, altså at et flertall av velgerne stemmer på Republikanerne.
- Vippestatene har historisk hatt et uforutsigbart valgresultat, som vil si at de ofte har vært en viktig del av valgkampen for presidentkandidatene.
- Arizona, Nevada, Wisconsin, Michigan, Pennsylvania og Georgia er de seks statene som i år regnes som «swing states», eller vippestater.
---
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Alf Tomas Tønnessen – førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap
– Har Trump vunnet valget?
– Nei, det er for tidlig å si. Det kan jo oppstå andre situasjoner som kan endre dette, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Alf Tomas Tønnessen.
Han mener at det fortsatt er mange sentrale spørsmål igjen før amerikanerne skal ta et endelig valg.
– Det handler om hva slags politikk landet skal ha de neste fire årene, sier han.
Tønnessen peker på at temaer som abort, klima og familie er grunnleggende kjernesaker for mange velgere, særlig blant demokrater. Han påpeker også at disse temaene er noe flertallet i USA er enige med Det demokratiske partiet om, og at det siden 90-tallet bare har skjedd én gang at Republikanerne har fått flest enkeltstemmer.
– Som person framstår Trump sterk, og han kommer nok med en samlende tale under valgmøtet på torsdagen. Det kan være at han får en mer forsonende stil, sier Tønnessen, som tror det kan være en mulighet for at Trump nå vil gå for en mer ydmyk framtoning.
Han tror ikke at tida framover vil bli preget av den samme skarpe valgkampen som vi har sett fram til nå.
– Jeg tror vi vil se en litt rolig periode noen uker i sommer, så vil jeg se for meg at det blir tilspissa igjen i september. Både om abort, grensepolitikk og Ukraina-krigen, sier han.
– Men det vil nok bli en del fokus på Trump, som vil forsøke å samle landet og vise styrke.
Les også: Disse kan bli Trumps visepresident (+)
Bør endre fokus
– Hva bør Biden og demokratene gjøre nå?
– De bør ha en litt rolig periode. La Republikanerne ha sitt landsmøte, så vil Demokratene ha sitt møte i august.
– Under debatten beit jeg meg merke i at Trump var litt unnvikende på spørsmål om klima og barnehagepriser. Han svarte aldri på om han ville sette ned prisene på barnehage, så det er en god mulighet for demokratene å fokusere på det.
Trump og Biden møttes til debatt i slutten av juni.
– Hva skjer innad i befolkningen?
– Mange blir jo redde, og det kan bli en frykt for å gå på valgmøter igjen hvis det ikke er god nok sikkerhet, sier Tønnessen, og peker på at en hendelse som attentatet mot Trump kan ha en potensiell smitteeffekt.
– Det blir nok økt fokus på sikkerhet på arrangementene framover.
---
Fakta om Republikanernes landsmøte:
- Det republikanske partiet holder sitt landsmøte i Milwaukee i Wisconsin fra 15. til 18. juli.
- Landsmøtet holdes i Fiserv Forum, baseballarenaen til Milwaukee Bucks.
- Rundt 2400 delegater skal formelt utpeke partiets president- og visepresidentkandidat.
- Over 50.000 mennesker ventes til Milwaukee under landsmøtet, blant dem journalister fra hele verden.
- Donald Trump vant partiets nominasjonsvalg og sikret seg støtte fra rundt 2265 delegater, langt flere enn de 1215 som trengs for å bli nominert.
- Trump har ennå ikke kunngjort hvem han vil ha som visepresidentkandidat.
- Det er ventet at Trump vil kunngjøre dette 15. juli.
- Visepresidentkandidaten ventes å tale på landsmøtet 17. juli, mens Trump etter planen skal tale på landsmøtets siste dag.
Kilde: NTB
---
Les også: – Et mer direkte angrep på demokratiet får man ikke
Hilmar Mjelde – professor i statsvitenskap
Heller ikke Hilmar Mjelde, som er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, er overbevist om at dette attentatet gjør Trump til årets valgvinner.
– Overhodet ikke, konstaterer han overfor Dagsavisen, og fortsetter:
– Dette er en ekstremhendelse, et såkalt politisk sjokk som kaster hele det politiske miljøet ut i stor usikkerhet. Det er ikke grunnlag for å si at dette vil ha en bestemt eller avgjørende effekt på valgresultatet.
Mjelde har i etterkant av attentatet kalt hendelsen et direkte angrep på demokratiet, og trekker fram at bildet av Trump med neven i været vil være et symbol på hans politiske prosjekt.
– Hva bør Biden og Demokratene gjøre nå, og hvordan kan vi forvente at valgkampen utspiller seg framover?
– Det er typisk for ekstreme hendelser at de setter den vanlige debatten i politisk karantene. De vante argumentene og kritikkene kan ikke benyttes. I en slik situasjon må kandidatene og partiene bare prøve seg fram, skriver han.
I likhet med Tønnessen peker Mjelde dermed på at tida framover trolig vil bli roligere.
– Det er likevel typisk at den vanlige debatten returnerer etter kort tid. Det må vi anta vil skje her også.
Tidligere uttalte Mjelde at det er vanlig at folk samler seg bak politiske ledere etter alvorlige hendelser.
– Hva foregår innad den amerikanske befolkningen nå?
– Mye politisk angst og usikkerhet. USA var allerede i en ekstremt uviss tid med forsøk på å bytte ut den ene presidentkandidaten, og har vi fått attentatforsøk på den andre.
Les også: – Putin har tapt selv om han vinner (+)
