– Mange velgere er i tvil. De tvinges til å velge mellom noe som beskrives som ytre venstre, ytre høyre eller et sentrumsparti ledet av en president som er svært, svært, svært upopulær.
Det sier Frankrike-kjenner og førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold til Dagsavisen.
Tidligere i juni overrasket Frankrikes president Emmanuel Macron med å oppløse nasjonalforsamlingen og utløse nyvalg. Det skjer i to valgrunder, den første av dem allerede 30. juni. Andre og siste valgrunde finner sted 7. juli. Macron selv er ikke på valg, og har vært klar på at han ikke vil trekke seg før presidentperioden hans er over i 2027. Nyvalget ble kunngjort da det ble klart at ytre høyre gikk kraftig fram i EU-valget.
Det er særlig knyttet spenning til hvor stort nettopp ytre høyre-partiet Nasjonal samling (RN) blir, og om de får absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Det andre er om en nyetablert venstreblokk klarer å yte nok motstand. Orban tror det kommer til å stå mellom RN og venstrealliansen.
– Jeg tror Macron blir knust og kommer på tredjeplass flere steder, sier han.
RN ligger på snittmålinger an til å få rundt 34 prosent av stemmene, viser tall hos Poll of polls. Bak følger den ferske venstrealliansen NFP på 28 prosent. Alliansen bestående av Macrons parti er på tredjeplass med 21 prosent.
---
Fakta om franske valg og partier
- Over to runder 30. juni og 7. juli skal de 577 medlemmene av det franske parlamentet velges.
- President Emmanuel Macron representerer partiet Renaissance (RE), beskrevet som et liberalt sentrumsparti. RE er det førende partiet i koalisjonen Ensemble (Sammen), som ble stablet på beina før forrige valg. Den beskrives som både sentrum og sentrum-høyre.
- Nasjonal samling (FN) er ytre høyre-partiet med Marine Le Pen og leder Jordan Bardella, som kan bli statsminister etter årets valg.
- Venstrealliansen Nouveau Front populaire (NFP) består først og fremst av fire partier: La France insoumise (LFI – Det ukuelige Frankrike), Sosialistpartiet (PS), Les Écologistes og det franske kommunistpartiet.
- Republikanerne (Les Républicains) er et tradisjonelt høyreparti.
---
– Merkelig og uventet
Det kommende valget har blitt omtalt som Frankrikes mest splittende på flere årtier, og det er frykt for krise etter 7. juli, skriver Le Monde.
Orban mener det er spennende av flere grunner:
- Tidspunktet for Macrons kunngjøring om nyvalg var svært uventet.
- Hva er presidentens mål med å gjøre dette?
- De ulike scenarioene for hva som kan skje
– De aller fleste kommentatorer mener at tidspunktet var veldig merkelig og uventet, sier Orban.
Likevel var det ifølge ham ikke så overraskende at Macron valgte å utlyse nyvalg i år. Siden valget i 2022 har Macrons parti nemlig ikke hatt absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Det betyr at de har måttet søke støtte fra enten høyre- eller venstresida.
Les også: Er det strømregningen som avgjør det franske valget?
Panikk, eller ikke?
Tidspunktet for nyvalget betyr den korteste valgkampen noen gang i Frankrike, sier Orban. Det går tre uker totalt mellom beskjeden om oppløsningen av nasjonalforsamlingen og første valgomgang 30. juni.
– Det er uverdig kort for å gi partiene tid til å lage et program, og for å gi velgerne tid til å sette seg inn i nok et valg etter EU-valget. I tillegg kommer dette valget like før sommerferien. Det har vært stor debatt om dette var en gjennomtenkt beslutning av presidenten, eller en slags panisk reaksjon.
Orban mener at nyvalget ikke er en panisk reaksjon fra Macrons side. Presidenten har holdt seg innenfor frista for å oppløse nasjonalforsamlingen og rekke nyvalg før sommeren. Dessuten har det gått rykter om et mulig mistillitsforslag mot Macron til høsten i forbindelse med budsjettet og den sittende regjeringen.
Så hva er det Macron prøver å oppnå?
– Presidentens mål med denne beslutningen var å splitte høyre- og venstresida samtidig, ifølge Orban.
Angående venstresida var Macrons håp å presse dem ved at de ulike partiene ikke skulle rekke å bli enige om et felles program. For høyre- og ytre høyre handlet det om å skape usikkerhet om partier ville alliere seg med Nasjonal samling, eller ikke, sier Orban.
– Det skjedde ikke. Det som overrasket til og med Macron var at de fire venstresidepartiene som vanligvis er uenige om det aller meste, lagde en valgallianse på to dager. Hvorfor det? Jo, fordi de oppfattet faren for at Nasjonal samling skulle få makta som enda viktigere enn uenighetene de opplever seg imellom.
Frykt for ytre høyre
Den nye valgalliansen på venstresida har fått navnet «Front populaire» (NFP), og består av blant andre La France insoumise (LFI), partiet til tidligere presidentkandidat Jean-Luc Mélenchon, Sosialistpartiet (PS) og det grønne partiet Les Écologistes.
Også før valget i 2022 gikk flere av partiene til venstre sammen i en allianse. Den ferske alliansen beskrives som mindre radikal enn den forrige. I programmet sitt går de inn for et brudd med Macrons politikk, i tillegg til at de skriver at de «kjemper mot det rasistiske prosjektet til det ekstreme høyre og ønsker å hindre dem fra å komme til makta».
Sosialistpartiets Raphaël Glucksmann sier det er verdt å ta sjansen på den nye alliansen, selv hvis det kan skremme noen av velgerne på sentrum-venstre.
– Det eneste som betyr noe for meg er at Nasjonal samling ikke vinner valget og ikke får styre landet, sa han til radiokanalen France Inter tidligere i juni.
– Vi kan ikke overlate Frankrike til Le Pen-familien, fortsatte Glucksmann, ifølge BBC.
På den andre sida har Nasjonal samlings leder Jordan Bardella gått hardt ut og erklært at han er «den eneste som kan blokkere for Jean-Luc Mélenchon og ytre venstre». Macron har på sin side prøvd å hanke inn støtte ved å advare mot «borgerkrig» hvis ytre høyre eller ytre venstre vinner.
Les også: Full ordkrig om kommune-trøbbel (+)
Så hva nå?
Flere mulige utfall har blitt løftet fram før valget: breie samarbeid, også på tvers, et valgresultat som ikke gir noen av blokkene flertall eller noe som har blitt omtalt som en «italiensk løsning»: en regjering bestående av eksperter.
– Frankrike driver ikke med koalisjonsregjeringer, med mindre det er koalisjoner der alle partiene er på samme side av det politiske spekteret, sa jussprofessor Lauréline Fontaine til Politico.
Politisk sedvane er at presidenten skal velge statsminister fra det partiet eller den koalisjonen som vinner flest seter i nasjonalforsamlingen. Nasjonal samlings Jordan Bardella har sagt at partiet er klare til å styre.
Frykten for at ingen får flertall råder blant Macrons egne. Landets framtid står på spill, sa finansminister Bruno Le Maire til BFM.
– Enten blir det et klart flertall, eller så risikerer vi regimekrise, sa Le Maire.
Franck Orban ved Høgskolen i Østfold mener det mest sannsynlige er at Nasjonal samling og ytre høyre får absolutt flertall, minst 289 mandater. Hvis Macron følger vanlig praksis skal Bardella bli statsminister. Et annet alternativ er at venstreblokka blir størst, men det anser Orban som mindre sannsynlig. En italiensk vri er ifølge ham det nest mest sannsynlige scenarioet akkurat nå.
– Og så er det et scenario til, og det er at presidenten vinner veddemålet sitt og vinner valget. Hvis det skjer er Macron et geni. Men ser man på meningsmålingene framstår dette som det minst sannsynlige av alle scenarioene. Macron tror fortsatt på det, men i virkeligheten kommer han og hans parti til å bli de store taperne i valget, sier Orban.
Les også: – Biden så bare gammel og skrøpelig ut
Macrons utfordring
En utfordring for Macron er at han er upopulær blant mange. 71 prosent er misfornøyde med jobben han gjør, ifølge tall fra Poll of polls.
Før forrige parlamentsvalg, i 2022, møtte Dagsavisen flere franskmenn som sa at de var desillusjonerte politisk, og mente at uansett hvem som vinner, er det lite som endrer seg. Macron fikk det glatte lag, og flere mente at han da, etter fem år som president, ikke hadde fått til noe.
Han ble likevel gjenvalgt, og som i 2017 slo han Nasjonal samlings kandidat, Marine Le Pen, i siste valgomgang. Nå er det Le Pens parti som flyr høyt på meningsmålingene.
Franck Orban trekker fram hvordan misnøyen med franske politikere har blitt synlig blant velgerne de siste årene.
– I 2017 kastet de ut den etablerte venstresida, i 2022 var det høyresida. Nå er vi på trinn tre, sentrumsalternativet. Da sitter de igjen med det de ikke har prøvd før; ytre høyre. Mange velgere aner ikke hva Nasjonal samling egentlig vil og kommer til å gjøre, men de har ikke prøvd dem før. For meg er dette et nytt ledd i utviklingen som begynte med Macrons seier i presidentvalget i 2017.
Les også: Fra 2022: Usikkerhet og skjebnetid – hva nå Frankrike? (+)
Ryddet opp i eget image
Så hvem er egentlig Nasjonal samling, partileder Jordan Bardella og presidentkandidat Marine Le Pen? Og hvordan vil franskmenn flest merke det hvis partiet vinner valget og Bardella blir ny fransk statsminister?
Marine Le Pen har profilert seg som en innvandrings- og islamkritisk politiker. Noe av politikken hennes er å gi franske borgere forrang til jobber og sosiale stønader, og forbud mot bruk av muslimske hodeplagg i det offentlige rom. De siste årene har samtidig både hun og partiet hennes forsøkt å bli mer stuereint, noe flere eksperter mener de har lyktes en del med.
28 år gamle Bardella får også skryt for å ha bidratt i å rydde opp i partiets ekstremistiske image. Han har samtidig lovet å innskrenke innvandring, endre loven så det blir enklere å deportere straffedømte utlendinger, stenge grensene og gjøre det vanskeligere for utlendinger født i Frankrike å få fransk statsborgerskap, oppsummerer Le Monde. I tillegg kommer løfter om å ta grep om økte levekostnader og den økonomiske situasjonen som gjør livet vanskelig for mange franskmenn.
– Helt sinnssykt at en president kan si noe sånt
Det er vanskelig å si nøyaktig hva franskmenn får hvis Nasjonal samling vinner, ifølge Orban.
– Det er ingen konsensus om hva de er i dag. Er det ytre høyre? Noen vil si ja, absolutt. Andre vil si at det er et mer høyrepopulistisk parti.
Hvis man tar det siste som utgangspunkt kan man anta at partiet vil gå tilbake på mange av valgløftene som kan virke for radikale og provoserende. Orban forventer uansett steke reaksjoner fra venstrevelgere og deler av samfunnet.
– Det er tross alt partiet til Marine Le Pen. Ser man bort fra 2. verdenskrig og Vichy-regimet i 1940-44, så vil det være første gang siden 1815 at ytre høyre får makta i Frankrike. Uten å gå så langt som Macron og snakke om fare for borgerkrig hvis ytre høyre eller ytre venstre får makta, det er helt sinnssykt at en president kan si noe sånt, så vil det bli en urolig periode. Men det er vanskelig å si hvordan det vil slå ut, det kommer an på hvordan Nasjonal samling forvalter makta.
Orban kobler også Nasjonal samlings framvekst til Macrons retorikk mot venstresida.
– I forsøk på å demonisere venstresida har han normalisert Nasjonal samling i større grad. Når venstresida framstilles som en større trussel for demokratiet i Frankrike, da bidrar han til å normalisere og avdemonisere Nasjonal samling. Partiet har tatt grep og polert budskapet, men dette er en løk du skreller. Nå ser vi bare utsida. Det er først når du nærmer deg kjernen i løken at du forstår hva slags framtid du får.
Fra forrige valg: Kaos i fransk politikk: – Det er full splittelse på både høyre- og venstresida
