Verden

USA-ekspert om nattens debatt: – Tror det går mot en ny kandidat

Kritikken hagler mot Biden etter debatten mellom Joe Biden og president Donald Trump. Norsk ekspert tror demokratene er nødt til å tenke nytt.

– Jeg tror egentlig mye tyder på at det går den veien. Vi må kanskje puste litt og se hva utslaget blir på meningsmålinger utover, men at det nå er en intens diskusjon internt i det demokratiske partiet, det er det ingen tvil om. Jeg tror det går mot en ny kandidat.

Det sier forfatter, historiker og politiker Hans Olav Lahlum til Dagsavisen om nattens debatt mellom president Joe Biden og tidligere president Donald Trump.

Biden høster kritikk fra både høyre- og venstresiden etter debatten. Selv tidligere medarbeidere omtaler debatten som «smertefull.» Mange oppfattet han som svak, lavmælt og surrete.

Lahlum er generelt ikke særlig imponert over nivået i debatten.

Debatten kom veldig tidlig og var uvanlig viktig, siden begge parter på forhånd hadde beskyldt motstanderens kandidat for å være dement. Forventningene var ganske små, men selv fra det utgangspunktet var det en skuffende forestilling, sier han, og legger til:

– Jeg synes egentlig at det er den svakeste presidentdebatten noensinne.

Han mener begge parter bommer på hver sin måte.

– Hvis du hadde lest en utskrift av hva som ble sagt, og vurdert den politiske substansen, så ville nok konklusjonen vært en seier til Biden, da Trump hadde fryktelig mye faktafeil og sa en del veldig rare ting. Trump ville tapt debatten hvis bare motstanderen hadde klart å kommunisere på en sånn rimelig god måte. Men det klarte ikke Biden. Han snakket veldig lavt, han hostet, rotet med ordene og så ned altfor mye. At Biden vant på innhold ble overskygget av at han tapte på fremføring, mener Lahlum.

– Jeg tenker egentlig at dette er en null-null-debatt. Biden tapte på dårlig fremføring, og Trump tapte på innhold, mener han.

Lahlum synes Joe Biden kom seg noe i den andre halvdelen av debatten, men at det kom i skyggen av den dårlige starten.

– Men hadde det vært en stødig demokratisk kandidat, så hadde Trump med denne innsatsen ligget veldig dårlig an, sier Lahlum.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene

Hans Olav Lahlum er ikke imponert over gårsdagens debatt.

For gamle

Under forrige valg ble det stilt store spørsmål til alderen på begge kandidatene, men det var i hovedsak Biden som fikk mest kritikk. Det har ikke manglet på kritikk mot Trump, men i all hovedsak har det ikke gått på alder.

– Det er klart at man nå har fått demonstrert at alder er veldig viktig, at det er noe velgerne er veldig opptatt av. Og det er klart at hvis det da er en dynamisk 50-åring eller 60-åring som står der i stedet for Biden, så er det Trump som får alle spørsmålene om alder og kognitiv svekkelse mot seg, sier Lahlum.

Han mener det ser ut som Biden er mer svekket av alder enn det mange har vært klar over.

– Biden tapte på en måte i går. Jeg synes ikke at Trump vant, for han sa fryktelig mye rart. Men Biden hadde større fallhøyde og snublet.

Han viser til at Trump blant annet antydet at demokratene var for abort i både åttende og niende måned – til og med «abort etter niende måned», og at barn blir født og så drept.

En rekke grove faktafeil har blitt påpekt under debatten. Her er noen av dem.

Les også: Når Trump blir president

Alternativ kandidat?

I media har det florert med spekulasjoner om Biden burde trekke seg som presidentkandidat, og at demokratene er nødt til å finne en ny kandidat.

Inntil videre har Biden sagt at dette er uaktuelt. På et folkemøte i Raleigh i Nord-Carolina, sa Biden følgende:

– Jeg gir dere mitt ord som en Biden: jeg ville ikke stilt til valg igjen om jeg ikke trodde, med hele mitt hjerte og sjel, på at jeg kan gjøre denne jobben. Altfor mye står på spill.

Om dette vil stå seg over tid, gjenstår å se.

På folkemøtet hadde Biden et vesentlig mye høyere energinivå.

Om demokratene skulle bli enige om å gå for en ny kandidat, tror Lahlum at det må være en kandidat de fleste i USA allerede vet hvem er.

– Jeg tror ikke man skal regne ut Gretchen Whitmer, guvernøren i Michigan, sier han.

Whitmer satt i kongressen for Michigan fra 2001 til 2006, og satt som senator for samme stat fra 2006 til 2015. Hun har også vært statsadvokat.

Han tror også kandidater som Gavin Newsom og Pete Buttigieg kan være aktuelle. Lahlum har mindre tro på den tidligere kongressmannen Beto O’Rourke fra Texas, som også nevnes som en mulig ny kandidat.

Gavin Newsom er guvernør i California. Pete Buttigieg er nåværende samferdselsminister i Biden-administrasjonen og var en av utfordrerne som trakk seg til fordel for Biden under nominasjonen i 2020.

Lahlum merker seg at Buttigieg har fått en del positiv oppmerksomhet den siste tiden.

– Men så vil det nok for mange melde seg et spørsmål om han er for ung og om et flertall i USA er klar for å velge en homofil president, sier han.

Newsom sa etter debatten at han aldri vil be Biden trekke seg, og at han stiller seg bak presidenten.

Les også: – Biden så bare gammel og skrøpelig ut

Obama-comeback?

En rekke republikanere og høyreorienterte kommentatorer i USA har flere ganger sagt at Michelle Obama kunne slått Trump i en kamp om presidentembetet. Lahlum har ingen tro på at dette kommer til å skje.

– Jeg tror Michelle Obama under andre omstendigheter kunne vært en god kandidat, men jeg tror ikke det er en aktuell mulighet nå. Hun har jo ikke hatt noen politiske verv, og hun har vel egentlig sagt at hun ikke har vært nok interessert i politikk og partipolitikk. Jeg har vel av og til tenkt at hun kunne egnet seg som visepresidentkandidat for en eller annen mer politisk erfaren kandidat, spekulerer Lahlum.

Han tror heller ikke visepresident Kamala Harris er noe godt alternativ.

Kamala Harris har slitt voldsomt med popularitet på meningsmålinger, og har til og med blitt målt under Biden. Det er høyst uvanlig at en visepresident er mindre populær enn presidenten selv.

– Kamala Harris er en aktør verdt å ta i betraktning, men jeg tror ikke hun vil bli en aktuell kandidat. Da vil man ende opp i litt samme situasjon som de allerede har vært i, at hun må stå der og ta støyten og svare for det folk har vært misfornøyd med under Biden-administrasjonen. Så jeg tror at hvis demokratene skal bytte kandidat nå, så vil de ikke bytte til den nest høyeste personen i Biden-administrasjonen, de vil bytte til en yngre kandidat som kommer fra andre posisjoner i partiet. Og det kan også være et argument mot Pete Buttigieg, at han har sittet på en sentral statsrådspost, sier Lahlum.

– Men det blir veldig mange hvis om og dersom hva disse folkene er villige til å satse på så kort varsel. Jeg mener jo egentlig at Biden burde ha sett tegningen og veket plassen før. I 2020 viste han seg å være rett mann til å slå Trump, men mange støttet ham da med en klar forventning om at det av aldersmessige årsaker skulle bli med en fireårsperiode.

Les også: Faktasjekk: Mange falske påstander i debatten mellom Biden og Trump

– Låst til Biden

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, sier at Biden selv må gå av for at en ny kandidat kan ta over.

– Kan Biden byttes ut?

– Nei, med mindre han selv ønsker å gå av. Presidentkandidaten er nominert gjennom bindende primærvalg. Dagens primærvalg ble innført nettopp for at partitoppene ikke skulle kunne «kuppe» prosessen, slik Demokratene gjorde i 1968 med Hubert Humphrey. Demokratene skiftet i 1968 ut sittende president og nominerte Humphrey. De tapte valget til Nixon. Så å skifte ut Biden ville vært like risikabelt som å fortsette med ham, sier Mjelde.

– Om Biden selv ønsket å gå av, ville sommerens landsmøte valgt ny presidentkandidat. Ellers er partiet låst til Biden.

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, følger amerikansk politikk tett.

Mjelde tror det kunne blitt vanskelig å unngå Kamala Harris som kandidat.

– Jeg tror uansett det kunne blitt politisk umulig for partiet å hoppe over Kamala Harris, som kvinne og farget.

– Med unntak av upopulære Harris ville en eventuell ny kandidat vært ganske ukjent for velgere flest og manglet erfaring fra presidentpolitikken, sier han.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Mer fra Dagsavisen