Verden

EU-ledere vil ha nye sanksjoner mot Iran

Igjen står krigene i Ukraina og Midtøsten i fokus på EU-toppmøtet. Nye sanksjoner mot Iran kan bli resultatet.

Egentlig skulle denne ukens toppmøte være viet diskusjon om økonomiske reformer for å styrke EUs konkurransekraft.

Men EU-landenes ledere ble innhentet av situasjonen på bakken i Ukraina og Midtøsten.

Sanksjoner mot Iran

På vei inn til toppmøtet onsdag trakk flere fram at EU må vedta nye sanksjoner mot Iran etter angrepet mot Israel.

– Vår plikt er å utvide sanksjonene, slo Frankrikes president Emmanuel Macron fast.

Også Tysklands statsminister Olaf Scholz og Belgias statsminister Alexander De Croo tok til orde for flere sanksjoner mot Iran.

EU-parlamentets president Roberta Metsola har en klar beskjed til EU-landenes ledere: Raskere levering av våpen og materiell til Ukraina. Her sammen med EU-president Charles Michel og Tysklands statsminister Olaf Scholz.

I et utkast til slutterklæring som NTB har fått innsyn i, heter det at «EU er klar til videre restriktive tiltak mot Iran, særlig når det gjelder droner og missiler».

De nye sanksjonene ser foreløpig ut til å rette seg mot iranske produsenter av droner og missiler.

Vanskelig oppgave

Men å utvide sanksjonsregimet er ingen enkel oppgave. EU har allerede innført sanksjoner mot iranske produsenter av dronene som Russland bruker mot Ukraina.

EUs utenrikssjef Josep Borrell har imidlertid allerede satt sine folk i sving med å foreslå nye tiltak. Borrell har også uttalt at væpnede grupper i Libanon, Irak og Syria som støtter i Iran, kan bli målskive for sanksjoner.

Samtidig er nervøsiteten stor for hva et eventuelt motsvar fra Israel kan bli på det iranske angrepet.

– Vi må være ekstremt forsiktige. Alt må gjøres for å unngå at flere sivile dør, enten det er i Gaza, Israel eller Iran, sier De Croo.

Prekært for Ukraina

Også i Ukraina blir situasjonen stadig mer prekær. Mangelen på antiluftskyts og ammunisjon begynner for alvor å gjøre seg gjeldende.

– Jeg frykter at vi mister fokus på Ukraina, sier Litauens statsminister Gitanas Nauseda. Han peker på EU-landene har økt importen av flytende gass (LNG) og matvarer fra Russland.

Onsdag kveld skal Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj igjen tale til toppmøtet på videolenke.

Tidligere onsdag hadde tre EU-ledere, Mette Frederiksen fra Danmark, Mark Rutte fra Nederland og Petr Fiala fra Tsjekkia, møte med Nato-sjef Jens Stoltenberg.

De lover å gjøre det de kan for å finne mer luftforsvar til Ukraina.

EU-parlamentets president Roberta Metsola kommer også med en klar beskjed til landene.

– Vi må sørge for en langt raskere levering av materiell til Ukraina, slår hun fast.

Vil ha mer våpenproduksjon

Samtidig legger EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen press på medlemslandene for ruste opp for egen del.

– Det er på høy tid at Europa våkner når det gjelder forsvar og sikkerhet, slo hun fast på en konferanse for forsvars- og sikkerhetsindustrien.

– Krigstrusselen er kanskje ikke umiddelbar, men den er ikke umulig. Vi må være klare, sier von der Leyen.

Les også: Bare hver fjerde israeler vil ha hevnangrep mot Iran

Les også: Nordmann opplevde det iranske angrepet på nært hold

Les også: Midtøsten-ekspert om Iran-angrepet: – Å bære dynamitt til et brennende bål

Mer fra Dagsavisen