Dommer avviser Trumps krav om henleggelse av dokumentsaken

Trumps advokater argumenterte i rettsmøtet i Fort Pierce i Florida for at selve loven som underbygger tiltalen, er for vag til å brukes mot en tidligere president.

I kjennelsen fra dommer Aileen Cannon, som ble utnevnt av Trump, heter det at argumentet må vurderes grundig, men at det ikke bør avgjøres nå.

Det var i august 2022 at FBI-agenter tok seg inn i Trumps bolig Mar-a-Lago der de fant rundt 13.000 dokumenter lagret i kasser som sto stablet i boligens dusjrom, baderom, soverom, på et kontor og i et lagerrom.

Blant dem var topphemmelige dokumenter som omhandlet militære spørsmål og USAs atomvåpenprogram.

Spionasjelov

31 av tiltalepunkter dreier seg om brudd på USAs spionasjelov, men Trump nekter straffskyld og hevder at han som president hadde myndighet til å avgradere dokumentene og derfor kunne ha dem.

Ifølge tiltalen satte Trump USAs nasjonale sikkerhet i fare ved å beholde gradert forsvarsinformasjon, hindre etterforskningen, skjule dokumenter, avgi falsk forklaring og dele sensitiv informasjon med personer uten sikkerhetsklarering.

Cannon antydet også torsdag at hun ikke vil gå med på en separat forespørsel fra Trumps advokater om å henlegge saken på grunnlag av at Trump anså dokumentene som sine personlige eiendeler, ikke statens. Det spørsmålet kan avgjøres i rettssaken, påpekte hun.

– Det er vanskelig å se hvordan dette skal gi dere en henleggelse av tiltalen, sa hun til Trumps advokater.

Uklar oppstart

Spesialetterforsker Jack Smith fastholder at Trump brøt Presidential Records-loven, som ikke gir presidenter anledning til å avgradere slike topphemmelige forsvarsdokumenter for deretter å kalle dem private.

Loven pålegger avtroppende presidenter å overlate alle offisielle dokumenter fra sin tid i Det hvite hus til USAs nasjonalarkiv. Private dokumenter, notater og dagbøker får de derimot beholde.

Saken er en av fire som føres mot Trump mens han forsøker å bli president, og advokatene hans har kommet med en lang rekke begjæringer og krav i dem. I den føderale dokumentsaken er det snakk om fem andre argumenter som kan bli vurdert i framtidige rettsmøter som ikke er planlagt ennå.

Det er dermed uklart når saken kan gå for retten. Smith ønsker en oppstart i juli, mens Trump har foreslått august, også mens han argumenterte for at saken ikke bør gå før valget.

Skjær i sjøen

Aktoratet har møtt skjær i sjøen i flere av de andre sakene mot Trump.

Den føderale saken mot ham der han er anklaget for å ha forsøkt å omstøte valget i 2020, er satt på vent mens høyesterett skal vurdere Trumps argument om at han ikke kan straffeforfølges for ting han gjorde mens han var president.

I valgpåvirkningssaken i Georgia vurderer en dommer om statsadvokaten som leder saken, skal fjernes for å ha hatt et romantisk forhold med en advokat som ble hyret inn for å bistå i saken.

Hysjpengesaken i New York skulle egentlig starte 25. mars, men også den kan bli utsatt.

Om Trump blir gjenvalgt vil han ha muligheten til å gjøre slutt på de to føderale sakene mot ham, men han kan ikke stanse sakene som føres av myndighetene i Georgia og New York.

Les også: Marginal ledelse for Biden – Trump ville vunnet valget

Har du sett denne? Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone

Les også: Omkampen «ingen» vil ha