Hver måned fra juni til desember ble de gamle månedsrekordene slått. Juli og august hadde de høyeste globale snittemperaturene som så langt er registrert, ifølge FN-organisasjonen WMO.
Den årlige gjennomsnittlige globale temperaturen nærmer seg nå 1,5 grader over førindustrielt nivå. Et viktig internasjonalt mål, fastsatt i Parisavtalen, er å hindre at oppvarmingen blir kraftigere enn dette.
– Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. De påvirker oss alle, særlig de mest sårbare, sier WMO-sjef Celeste Saulo fredag.
Stadig varmere tiår
Siden 1980-tallet har hvert tiår vært varmere enn det forrige. Også EUs klimaovervåkingstjeneste C3S – en del av Copernicus-programmet – har slått fast at 2023 var rekordvarmt.
Ifølge C3S' beregninger lå snittemperaturen i fjor 1,48 grader over førindustrielt nivå.
WMO har sammenholdt målinger og data fra flere forskergrupper og kommet til et litt annerledes resultat: 1,45 graders oppvarming. Men den gamle rekorden fra 2016 ble uansett slått med stor margin.
[ Rekordvarm klode i 2023: – Klimarekordene falt som dominobrikker ]
– Ikke råd til å vente lenger
I tillegg til den menneskeskapte globale oppvarmingen bidro værfenomenet El Niño til å løfte temperaturene i fjor. Det ventes at El Niño kan få enda større effekt neste år.
– 2024 kan bli enda varmere, sier Saulo.
– Vi har ikke råd til å vente lenger. Vi tar allerede grep, men vi må gjøre mer, og det raskt. Vi må gjøre drastiske kutt i utslippene av klimagasser, understreker hun.
FNs generalsekretær António Guterres sier menneskehetens handlinger «svir av kloden».
– Vi kan fortsatt unngå den verste klimakatastrofen. Men bare hvis vi handler nå, understreker han.
[ «Fortsetter vi som vi gjør nå, kommer samfunnet til å kollapse» ]
