– Israel vet utmerket godt hvor Hamas-lederne er, og de er ikke i Gaza

– I Gaza mener de fleste nå at de som er heldige, er de hvor hele familien er i huset når de blir bombet. Så slipper de å sørge, for da dør alle samtidig.

Kirurg og leder i Norwegian Aid Committee (Norwac) Erik Fosse har vært i Palestina flere ganger. En venn av ham i Gaza er lege, og mens han var på jobb, ble huset hans bombet. Han mistet tre barn og fire barnebarn. En av hans døtre var ikke i huset. En annen var der, men kom fra det med lettere skader, forteller Fosse.

– Vennen min var en av de uheldige, for han må sitte igjen med sorgen.

Det er mange slike historier, og flere Fosse har blitt kjent med gjennom tiden er døde nå. Familiene deres er døde. Mange er fra gamle Gaza-familier, som før i tiden var ganske velstående. De mistet eiendommene sine først i 1948 og enda litt til i 1967. Om de lever nå, har de bare seg selv i et telt.

– Kan nesten ikke beskrives

Fosse har nettopp vært i Egypt og på Vestbredden i et forgjeves forsøk på å komme inn på Gazastripen. Men han har vært der i krigen i 2008/2009, 2014 og i 2021. Han jobbet den gangen på Gazas største sykehus Al-Shifa.

– Det er fryktelig skremmende. Det kan nesten ikke beskrives. Det bråker voldsomt, det smeller, huset du er i rister. Du vet ikke om det er deg som treffes neste gang. Gaza er ganske lite, og det er et utrolig høyt lydnivå natt og dag, sier han og fortsetter:

– Du aner ikke hva som er trygt.

Alle Norwacs ansatte på Gazastripen har mistet husene sine. Lederen av deres kontor prøvde å komme seg ut av Gaza, og fikk først ut familien. Etter noen uker kom han og den eldste datteren ut også etter å ha bodd i telt i to uker.

– Nå er det ganske kaldt, 10-12 grader, og så regner det. Hvis du bare er under åpen himmel og er søkkvåt, er det farlig. Hvis du ikke fryser i hjel, er det stor sannsynlighet for å bli syk, sier Fosse.

– Jeg snakket med en av våre sjåfører som kommer fra Beit Hanoun, en landsby som ligger helt opp til grensen mot Israel i nord. Husets hans ble helt ødelagt i 2009, og han bygget det opp igjen. Så ble det helt ødelagt i 2014. Og nå er det ødelagt igjen.

Fosse snakket med ham dagen før han møter Dagsavisen.

– Han bruker hele dagen på å få tak i vann og brød til familien. De bor på en skole, som de håper skal være sikker, men det er det jo ikke. Israel har bombet flere FN-skoler. Det høres helt forferdelig ut.

Over 60 prosent av alle boliger på Gazastripen er helt eller delvis ødelagt.

Ingen funksjonelle sykehus i nord

– Det er faktisk ingen funksjonelle sykehus igjen i nord på grunn av mangel på drivstoff, helsepersonell og forsyninger. Al-Ahli-Arab-sykehuset i Gaza by var det siste, men det har nå tilnærmet ingen drift, sa Richard Peeperkorn, WHO-representant i Gaza torsdag morgen, ifølge NTB.

Mange sykehus har måttet stanse driften på grunn av krigføringen i Gaza, og hardest rammet er helsetilbudet nord på Gazastripen.

– Israel har angrepet absolutt alle sykehusene, og de beskyter dem fortsatt etter at de har fått kontroll, sier Fosse.

FN meldte i forrige helg om forferdelige forhold på Shifa-sykehuset, som også ble stormet av israelske soldater 13. november. Etter at et FN-team besøkte sykehuskomplekset fredag den 15. desember, beskrev Verdens helseorganisasjon (WHO) akuttmottaket der som et «blodbad». Flere hundre sårede pasienter befant seg der.

Tunnelene under Shifa

Allerede i 2009 ble Fosse bekymret, fordi Israel hevdet at det under Shifa-sykehuset var tunneler som Hamas brukte som militært hovedkontor.

Amnesty rapporterte at Hamas under krigen i 2014 brukte forlatte områder på sykehuset til å arrestere, forhøre og torturere palestinere anklaget for å samarbeide med Israel.

– Det var vel ikke i noen tunneler. Det er et stort sykehus, og slik som Ullevål er det et område med mange hus. Israel har hevdet dette om tunneler både om Shifa-sykehuset og Røde Halvmåne-sykehuset, som jo ikke er Hamas. Nå har de hatt kontroll over de sykehusene i mange uker. Hadde det vært militært hovedkontor, ville de kunne ha vist det nå eller for lenge siden, sier Fosse.

Det israelske forsvaret (IDF) publiserte nylig en video som de hevder viser en 55 meter lang tunnel under Al-Shifa. Ifølge AP News tok IDF en gruppe internasjonale journalister med inn i tunnelen, som skal lede til et bunkersystem utstyrt med kjøkken, klimaanlegg, bad og noen metallsenger. De så ut til å være ute av bruk, melder nyhetsbyrået.

Fosse forteller at han i 2009 forhørte seg med både journalister, som har undersøkt dette, og atskillige kolleger, som han visste ikke var Hamas-folk. Ingen fant noen holdepunkter for det og avkreftet påstandene, konkluderer kirurgen. Han tror altså heller ikke at tunnelene brukes av Hamas nå.

– Vi har jo tunneler under alle sykehusene i Oslo – både på Rikshospitalet og på Ullevål kan vi gå under bakken. Israel må vise at det er en annen hensikt enn å drive sykehus. Det tror jeg ikke det er. Man må se disse angrepene i sammenheng med de andre angrepene de gjør på arkiver, biblioteker og kommunal infrastruktur. De gjør Gaza ubeboelig. Det er klart at hvis sykehusene forsvinner, er det ikke lett for en befolkning på 2,3 millioner å være der.

Terroriststempel og tvil

Per den 21. desember er 20.000 mennesker drept i israelske angrep mot Gazastripen, blant dem rundt 8000 barn og 6200 kvinner, ifølge palestinske myndigheter. Flere tusen mennesker er i tillegg savnet, over 53.000 mennesker er såret. Av drepte er også de 1200 fra Hamas-angrepet mot Israel den 7. oktober, hvorav 690 var sivile israelere, blant dem 36 barn.

FN og legetidsskriftet The Lancet har tidligere avvist påstander om at dødstallene fra Gaza er overdrevne.

Likevel understreker flere medier ved omtale av dødstallene at helsemyndighetene er kontrollerte av Hamas.

– Allerede i krigen under 2008 undersøkte vi hvordan de fikk fram tapstallene, sier Fosse. Han og Mads Gilbert var på bakken sammen og skrev i etterkant boken «Øyne i Gaza» om krigen.

Fosse forteller at helsemyndighetene, som var ansvarlig for registreringen, hver dag ringte til sykehusene, som leverte en navneliste på registrerte døde det siste døgnet.

– De har rapportert i alle krigene, og i etterkant har både FN og Røde Kors gjennomgått tapstallene, og de stemmer. Derfor bruker FN de tallene, for de vet at metodikken er til å stole på. Nå er det kontoret, som lå på Shifa, ødelagt, så nå har vi ikke pålitelige tall. Det blir mye mer anslag, men før det mener jeg de tallene er pålitelige, det er jeg helt sikker på.

Flere eksperter mener i tillegg at det skjer en underrapportering. Fosse sier også at tallene antakelig er for lave, fordi det er mange de ikke har klart å grave ut av ruinene og hus som er falt sammen. Det gjelder også antall barn.

– Det er en total mangel på aksept av Genève-konvensjonen. Når Israel sier at Hamas gjemmer seg under et sykehus, så er det ikke noe mer lovlig å bombe det sykehuset. De reglene som beskytter sivilbefolkningen og helse har ikke noe med å gjøre hva partene i krigen gjør. Men Israel setter til side love og regler og får verden med på det.

I tillegg er det en enormt høy fødselsrate i Gaza. Det er til enhver tid cirka 50.000 gravide kvinner og det fødes i snitt 180 barn hver dag, opplyser Fosse.

– Det gjør de jo enten det er krig eller fred. I dag er det ingen som kan hjelpe disse kvinnene på noen måte, de må bare føde og håpe på det beste. Jeg vil tro at det etter hvert vil komme tall på hvor mange kvinner og barn som er døde i fødsel, sier Fosse.

Roper varsku for palestinere på Vestbredden

Samtidig som at verdens oppmerksomhet i stor grad har vært rettet først mot Israel, så mot Gaza, roper flere varsku om situasjonen for palestinerne på Vestbredden.

I 2022 var det over 700.000 israelske bosetter på den okkuperte Vestbredden. Ifølge FN bor disse ulovlig i 279 bosetninger, og minst 147 av disse var utposter, ulovlige selv under israelsk nasjonal lov.

Videre dokumenterer FN i en rapport en sammenheng mellom utvidelse av utposter og bosetterangrep mot palestinere. I løpet av det siste tiåret har FN bekreftet over 3000 voldelige hendelser fra bosettere og 1222 skadet palestinere. Israel har ifølge rapporten unnlatt å etterforske og straffeforfølge forbrytelser mot palestinere begått av bosettere og israelske styrker.

Over 300 palestinere er blitt drept av israelske styrker på den okkuperte Vestbredden, også i Øst-Jerusalem siden Hamas-angrepene mot Israel 7. oktober.

– 2023 er det dødeligste året for palestinere drept på Vestbredden siden FN begynte å registrere antall drepte, skrev FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) i et innlegg på X/Twitter tidligere i desember.

Det israelske militæret har sagt at de har økt sine operasjoner mot palestinske militante grupper på den okkuperte Vestbredden den siste tida.

«Det ville vesten»

Fosse har nettopp kommet tilbake fra Vestbredden selv og sier at mange av bosetterne er militante.

– Det er ikke vanlige mennesker som bare er ute etter et hus å bo i. Dette er politisk aktive mennesker, og mange av dem er amerikanere, som reiser til disse settlements tre måneder i året og er aktivister for å innlemme det i Israel. De er veldig militante, herser med folk, jager folk ut av husene sine, og så går de rundt med geværer over skulderen og er sivilister, det er det ville vesten. Hvis palestinerne prøver å gjøre noe med det, så kommer hæren og beskytter bosetterne og ikke palestinerne.

Det er blitt verre etter krigens utbrudd, forteller Fosse.

– Det er en politikk som har pågått over lengre tid, og som etter 7. oktober har økt voldsomt. Israel kan hevde at de er redd for at det skal bli væpnet motstand på Vestbredden også, så de går inn i Jenin-flyktningleiren, i byene i nord, i Nablus og tar full kontroll. Det er veldig vanskelig å være palestiner på Vestbredden også, sier han.

I 2022 ble flere palestinere drept på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem så langt, enn noe år siden 2015, skrev The New York Times. Økt konfliktnivå i Israel og de palestinske områdene ble løftet fram før det israelske valget i november i fjor.

Som Dagsavisen skrev da, hadde volden tiltatt nord på Vestbredden, særlig i områdene rundt byene Nablus og Jenin. Steinkasting, angrep utført av en ny palestinsk militant gruppe, kalt Løvens hule, bosettere som gikk til angrep på palestinere og raid utført av den israelske hæren skapte sinne og uro.

Teppebombing

Fosse er klar på at handlingen Hamas gjorde ved å drepe 1200 og kidnappe sivile er et brudd på folkeretten fra deres side.

– Men når du stempler noen som terrororganisasjon, fjerner du alle vanlige lover og regler for krig. Å svare ved å teppebombe et sivilt samfunn med en million barn helt ukritisk er veldig uforståelig, sier han.

Han påpeker at det var Hamas som valgte tidspunktet for angrepet den 7. oktober. Antakelig dro alle sentrale Hamasledere før angrepet, mener han.

– Israel vil aldri gjennom denne krigføring klare å ta Hamas som organisasjon. De vil klare å ta soldater, men det er folk som har meldt seg frivillig og regnet med å dø.

Det er ifølge Fosse en hel generasjon av palestinsk ungdom, som han har blitt veldig bekymret over å se.

– De har ikke noe å tape. De har bare et liv i arbeidsledighet og nød foran seg. Hvis det egentlig var det Israel er redd for, burde de gjort noe med situasjonen, slik at det gikk an å leve der på en verdig måte. I stedet driver de palestinerne ut i fortvilelse.

– Israel vet utmerket godt hvor lederne er, og de er ikke i Gaza. Så de vil aldri klare å bombe dem. Tvert om vil de allerede nå ha rekruttert mange til en ny motstandsbevegelse.

Hamas-leder Ismail Haniyeh, som vanligvis bor i Doha, har nå reist til Kairo sammen med en delegasjon på «høyt nivå» for samtaler med Egypts etterretningssjef, Abbas Kamel, melder BBC.

Israel sa ifølge New York Times den 6. desember at de har drept fem Hamas-topper.

En israelsk offiser uttalte ifølge NTB at det i gjennomsnitt blir drept to sivile i krigen på Gaza for hvert drepte Hamas-medlem. Da den israelske militære talspersonen Jonathan Conricus ble konfrontert med denne opplysningen i et intervju med CNN, svarte han at dette regnestykket var «positivt».

– Det finnes ingenting som heter «positiv statistikk» over sivile drepte i krig. Dette er en statistikk man ikke kan ha. Sivile skal alltid skjermes og beskyttes. Punktum, sa en tydelig rystet Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp til Dagsavisen den 5. desember.

Desperat befolkning

– FN har fulgt Palestina hele tiden, og det finnes omfattende dokumentasjon over brudd på folkeretten, både i Gaza og på Vestbredden. Når denne desperate befolkningen gjør et angrep, som førte til at sivile ble drept, så kom det ikke ut av det blå. I stedet for gjøre en kriminologisk analyse av det som skjedde og forsøke å finne årsaken bak, får Israel ubetinget støtte i at krig er det beste virkemidlet, sier Fosse.

På slutten av 2022 var arbeidsledigheten på Gazastripen på 47 prosent. Mer enn halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder var utenfor den formelle og uformelle arbeidsstyrke og bare en tredjedel av yrkesaktiv alder befolkningen var sysselsatt, ifølge International Monetary Fund.

I tillegg er store deler av økonomien i Gaza basert på at mange pendler til Israel og jobber. Israel straffer ifølge Fosse innbyggerne ved å stenge grensene.

Tilgangen på rent vann er knyttet til energitilgangen. Israel har med sitt moderne jordbruk boret til grunnvannet, som kommer fra fjellkjeden gjennom Libanon og Palestina. Grunnvannet siver ut mot kysten, så boring har ført til at vanntrykket går ned og havvannet kommer inn. Det blir altså brakkvann i grunnvannet, som må avsaltes for å kunne drikkes og det krever energi.

Den 6. desember var det eneste vannavsaltingsanlegget i det nordlige Gaza ikke-fungerende. FNs barnefond Unicef sa at nylig fordrevne barn i det sørlige Rafah-guvernementet bare har 1,5 til to liter vann hver dag, og at vanntjenester var «på et punkt av kollaps».

Nå har De forente arabiske emirater oppført tre anlegg, som sender vann til Rafah fra Egypt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen