Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) er enige om revisjonen av EUs Industriutslippsdirektiv (IED). Norge har sluttet seg til det opprinnelige direktivet, og dette oppdaterte direktivet til derfor være EØS-relevant.
Det oppdaterte direktivet dekker flere utslippskilder, gjør prosessen med tillatelser mer effektive, skal kutte administrative kostnader, øke åpenheten og gi flere insentiver til investering i ny teknologi. Målet er å oppnå en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi i EU innen 2050, ifølge Ministerrådets pressemelding.
I tillegg er felles og strenge regler for utslipp viktig for en rettferdig konkurranse i EUs indre marked.
Sokkelen ikke omfattet
Den store saken for Norge i innspurten av forhandlingene, var Europaparlamentets ønske om å utvide direktivet til også å omfatte offshore olje- og gassanlegg. I realiteten ville dette nesten bare omfatte norsk olje- og gassvirksomhet i EUs indre marked.
Den delen av norsk petroleumsvirksomhet som er på land, er omfattet av dette direktivet i dag. Olje- og gassinstallasjoner til havs er ikke omfattet, fordi Norge mener disse ikke omfattes av EØS. Dersom EU hadde innlemmet offshore olje- og gass, ville det ført til at Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA), med EU-regler i hånden, hadde fått en betydelig makt over kontrollen av rammevilkår for driften av norsk sokkel. I tillegg argumenterte oljeindustrien med at regler offshore må være annerledes enn på land, hvor en lettere kan endre eller bygge på et anlegg.
[ Ekspert: – I prinsippet har Putin allerede vunnet ]
Landbruksindustriens rolle
I Kommisjonens opprinnelige forslag var produksjonsenheter for storfe omfattet av de nye reglene. Dette falt ut under forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet. Kylling- og svinanlegg er med i dag. De nye reglene gjør at flere slike anlegg må forholde seg til nye, strengere utslippskrav. Grunnen er at man gradvis tar inn mindre anlegg i lovverket.
Gruveanlegg og batterifabrikker blir nå omfattet av reglene.
De fleste av de mest forurensende industriene blir omfattet av direktivet. Men det er ikke bare i antall sektorer at direktivet utvides. Antall kjemikalier på «fy-listen» øker.
Direktivet inneholder også regler om sanksjoner og erstatninger dersom bedrifter bryter disse reglene. For de alvorligste bruddene kan bøtene komme opp i 3 prosent av selskapets omsetning i EU.
EU har også nylig vedtatt skjerpede straffer for miljøkriminalitet.
[ SV: Fikk 300 friske millioner for å forsterke tannhelsetjenesten ]
Revideres i 2028
I 2026 skal det vurderes om ytterligere områder skal omfattes av reglene. Hele direktivet skal revideres innen utgangen av 2028, og hvert femte år etter det. Utvidelsen som skal vurderes i 2026 er blant annet om produksjonsanlegg/slakterier for storfe skal innlemmes.
Formelt skal Rådet og Europaparlamentet godkjenne det som er fremforhandlet. Direktivet trer i kraft 20 dager etter at det er offentliggjort i «Official Journal». Medlemslandene har 22 måneder på seg til å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.