– Dette kommer til å bli en seig og blodig affære

– Israelerne selv sier jo at bakkeoperasjonen har begynt. Og målsettingene til Israel og IDF er å nedkjempe Hamas og frigjøre gislene. Det er ikke mulig uten å gå inn i Gaza.

Det sier Gunnar Gabrielsen til Dagsavisen. Han er oberstløytnant med lang erfaring fra Midtøsten.

I helgen ble Gazastripen truffet av det heftigste israelske bombeangrepet siden Hamas 7. oktober gikk til angrep på en rekke israelske byer og landsbyer. Over 1400 mennesker ble drept og rundt 230 bortført, de fleste sivile, ifølge den israelske hæren (IDF). Fire gisler er siden løslatt.

Samtidig har israelske styrker rykket lenger og lenger inn på Gazastripen. Israelske soldater hadde mandag nådd fram til bebodde områder, melder nyhetsbyrået AP.

Den israelske hæren opplyste mandag at de i løpet av det siste døgnet har gjennomført over 600 angrep mot Gazastripen. Døgnet før ble det gjennomført 450 angrep. Fra Gaza by steg det tykke røykskyer, og en talsmann for det israelske militæret oppga at flere titall militante palestinere var drept.

Alt dette tyder altså ifølge Gabrielsen på at bakkeinvasjonen, som Israel har varslet lenge, er i gang.

[ Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann ]

Har brukt tid

Det er tre uker siden Hamas’ angrep. Mange har spurt seg hvorfor det har tatt så lang tid før Israel sendte bakkestyrker inn i Gaza for å forsøke å frigjøre de over 200 gislene og nedkjempe styrker fra Hamas.

– De har brukt tiden på å forme det vi kaller et operasjonsområde med luftangrep og etterretning. De har hatt noen patruljer inne, antakelig for å teste responsen fra Hamas. Og de har trengt å klargjøre soldater. Ifølge mine kilder har ikke Israel et klart planverk for en sånn situasjon. Det er en sort svane (ekstrem og overraskende hendelse, red.anm.). Det var ingen som kunne forestille seg at dette skulle skje, så Israel har trengt noe tid, forklarer Gabrielsen.

Han peker også på at Israels Benjamin Netanyahu er en politiker som gjennom sin tid som statsminister har vært opptatt av å holde volds- og konfliktnivået lavt. Israel under hans ledelse har vært preget av risikoaversjon.

– Den siste grunnen er at amerikanerne har bedt Israel holde igjen. De har ønsket å posisjonere sine hangarskip først, med tanke på en eventuell eskalering av konfliktnivået i regionen og med tanke på evakuering av egne borgere, sier Gabrielsen, og legger til:

– Det er i seg selv atypisk for Israel å vente så lenge. Det var bare et spørsmål om tid før dette skjedde. De får ikke løst noen av sine målsettinger ved å bli stående utenfor.

Et poeng Gabrielsen også drar fram: Når Israel først sender styrker inn på Gazastripen har de ikke planer om å ta de ut igjen med det første. Han drar paralleller til krigen mellom Israel og Libanon i 2006. Der sendte Israel soldater inn i Libanon om morgenen, men trakk de ut igjen om kvelden. Det ga Hizbollah muligheten til å ta tilbake posisjoner de mistet i ro og fred om natta mens Israelske soldater var vekk. Den taktikken førte til mye intern kritikk i IDF den gangen, og de vil neppe gjøre den samme feilen igjen.

– Spørsmålet nå er hvor fort israelske styrker vil klare å rykke fram på Gaza. Jeg tror svaret på det er ikke veldig fort. Bykrigsføring er noe av den mest vanskelige og omstendelige formen for krigføring. Man må bokstavelig talt ta hus for hus og gate for gate, sier Gabrielsen.

[ UD mistet kontakten med nordmenn i Gaza ]

Kan ha israelske uniformer

Inne på Gazastripen må israelske soldater hele tiden være forberedt på angrep fra alle kanter. Bokstavelig talt. Angrep kan også komme ovenfra eller nedenfra. Eller til og med innenfra, ifølge Gabrielsen.

– Vi må huske at Hamas har tatt mange israelske soldater som gisler, og de kan ikle seg deres uniformer og dukke opp midt i israelske formasjoner. Dette er IDF klar over, så de vil ha stort fokus på sin egen sikkerhet. I tillegg kommer selve kamphandlingene, så dette vil bevege seg sakte framover, sier han.

– Israels mål er å bekjempe Hamas og redde over 200 gisler. Er det et mål som i det hele tatt er mulig å oppnå?

– Å bekjempe en ideologisk gruppe er ikke mulig. Men de kan nedkjempe Hamas’ militære evne for denne gang. Men med mindre de har tenkt til å okkupere Gaza, som de neppe har planer om, er det bare snakk om en utsettelse til neste runde. Å redusere Hamas’ militære evne så mye som mulig er en målsetting det er mulig å oppnå.

– Når det gjelder gislene er det en veldig uvanlig situasjon at så mange er tatt som gisler. Antakeligvis kom det også som en overraskelse på Hamas. Et så stort antall gisler er vanskelig å håndtere rent logistisk og administrativt. Og bare se på historikken: I 2011 satt Israel fri over 1000 fanger, mange av dem fra Hamas, i bytte mot én soldat som ble holdt som gissel. Hamas trenger ikke 200 gisler nå, sier oberstløytnanten, og legger til:

– Når antallet gisler er så stort er det veldig vanskelig også for Israel å håndtere det. Det ligger litt i sakens natur at de ikke vil klare å redde alle. Nå bombarderer de tunnelsystemet. Og om Hamas forsøker å flytte på gislene utgjør det en stor risiko. Mange av gislene er eldre eller barn. Det vil være uhyre vanskelig å få frigjort alle, med mindre man klarer å inngå en avtale med Hamas.

[ Erdogan: – Stopp galskapen på Gazastripen ]

Dobbelt press

– Hvordan tror du denne krigen kommer til å utvikle seg de neste dagene og ukene?

– Jeg tror vi vil se mer av det vi allerede ser. IDF vil bevege seg gradvis innover på Gaza. Det er ikke snakk om så lange avstander i kilometer, men Israel trenger veldig mye personell for å kontrollere og rydde seg gjennom Gaza. Og det holder ikke å rydde et kvartal en gang. Hamas kan plutselig komme tilbake, for eksempel via tunneler. Dette kommer til å bli en seig og blodig affære. Det er ikke til å komme unna. Og det kommer til å vare inntil en av partene gir seg. Og ingen av dem kommer til å gi seg. Egentlig tror jeg ikke dette kommer til å være over før en avtale forhandles fram av andre parter.

– Opinionen i Israel krever handling, mens verdensopinionen i større og større grad krever våpenhvile. Hvordan vil det påvirke krigen?

– Det fører til et dobbelt press. Den israelske opinionen er ekstremt bråkete. De ønsker at noe skal gjøres, at angrepet 7. oktober skal besvares. De forventer at gislene hentes ut, men på en måte som ikke setter israelske liv i fare. Samtidig har oppslutningen om bakkeoffensiven avtatt noe de siste ukene når man har fått angrepet litt på avstand. Uansett forlanger, krever og tåler opinionen på hjemmebane at Israels svar til Hamas blir brutalt.

– Når det gjelder den internasjonale opinionen ser man noe man ser hver gang Israel er involvert i en krig, nemlig at den internasjonale opinionen er mye mer involvert enn de er i andre kriger. Det er alltid den internasjonale opinionen som faktisk stanser krigene Israel er involvert i. Nå er israelerne opprørt over at myrderiene 7. oktober ble så raskt glemt av den internasjonale opinionen. Nå er det plutselig bare Gaza det er fokus på. Men operasjonen vi ser nå, skyldes jo angrepet 7. oktober. Det er det stor frustrasjon over i Israel at den internasjonale opinionen ikke tar innover seg.

[ Israel: Bakkeoperasjon på Gazastripen utvides ]

[ Espen Barth Eide: – Det har gått for langt allerede ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen