– Fra det første toktet i 2006 til og med 2023 har vi kartlagt biologien på havbunnen – både arter og habitater, i 278.000 kvadratkilometer av de norske havområdene, forteller leder for det såkalte Mareano-prosjektet, Pål Buhl-Mortensen i Havforskningsinstituttet.
Det tilsvarer et område som er omtrent like stort som Fastlands-Norge uten Trøndelag.
– Vi har kartlagt havbunnen helt ned til 3.000 meters dyp, fortsetter Buhl-Mortensen.
– Forvaltningsmyndighetene trenger slik bakgrunnsinformasjon. Den er nødvendig blant annet for å unngå inngrep i sårbare og økologisk viktige områder. Det er for eksempel ikke lurt å knuse korallrev for å sette opp en vindmølle.
– Fantastiske samfunn
Mareano ble opprettet i 2005 som et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket står for den faglige driften av Mareano.
Også Miljødirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er involvert.
Nylig kom Buhl-Mortensen tilbake fra et nytt Mareano-tokt med det avanserte forskningsskipet Kronprins Haakon. Denne gang hadde turen gått til Barentshavet.
– Der undersøkte vi Kvitøyrenna, som har noen fantastiske samfunn med en herlig blanding av fargerike sekkdyr, hydroider, skorpeformede svamper og rødalger, forteller Buhl-Mortensen.
– Dette er noe av det mest spennende jeg har sett siden jeg ledet det aller første Mareano-toktet i 2006. Siden har det blitt noen og tredve tokt langs kysten vår.
– Ellers er kaldtvannskoraller og bambuskorallskog noe jeg er opptatt av, men mest fascinasjon skaper det store mangfoldet av arter som avdekker seg, fortsetter Buhl-Mortensen.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
– Bildene forklarer
Selv i mørket og kulda tusenvis av meter nede, er det til dels et yrende liv av mange slag. Det har forskerne tilknyttet Mareano dokumentert takket være stadig mer avansert kamerateknologi.
Bildene av de mange ulike dyrene i saken du leser nå, er stillbilder fra HD-videoer (videoer med høy oppløsning) som forskerne har fått laget i forbindelse med kartleggingen av bunnforholdene.
– Fotografier er en viktig del av Mareano. Vi registrerer alt vi kjenner igjen. Gode bilder opplyser folk flest, sier Buhl-Mortensen.
– Det er jo også en estetisk verdi ved naturen. Hvis du bare har hørt om kaldtvannskoraller, er det ikke lett å relatere seg til dem før du har sett dem. Da ser du at de ser helt tropiske ut, selv om de er i våre farvann. Bildene forklarer hva vi snakker om.
– Vi prøver derfor hele tida å få tak i best mulig kameraer. Nå har vi også tatt i bruk miniubåter med 4K-kamera, opplyser Buhl-Morten.
Disse kameraene har enda høyere høyere oppløsning, noe som sørger for enda bedre bildekvalitet.
– Hva sier disse bildene deg som forsker?
– Noe som er positivt er at vi sjeldnere og sjeldnere ser korallrev som er trålet i stykker av fiskebåter. På 1990-tallet så dette ut som en trend, men så fikk vi vernet områder, og fiskerne tok ansvar ved å slutte å tråle der, svarer Buhl-Mortensen.
– Ellers ser vi tegn på endringer som vi ikke kan tilskrive en årsak. Det er for eksempel påfallende at korallrevene er i dårligere stand langs kysten enn på sokkelen.
– Mitt inntrykk er at vi også ser mindre og mindre torsk, og ikke bare i Oslofjorden.
Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)
Fortsetter kartleggingen
– Et annet problem er det at vi fremdeles er i begynnelsen av kartleggingen og at vi derfor ikke vet hvordan det har sett ut på havbunnen tidligere, fortsetter Buhl-Mortensen.
Framtida er også uviss. Nå venter Mareano-forskerne på effekten av klimaendringene med økende havtemperaturer og stigende forsuring av havområdene.
– Foreløpig har vi ikke dokumentert virkninger av dette, opplyser Buhl-Mortensen.
– Hvordan er de videre planene for Mareano?
– Det er den norske stat som er oppdragsgiveren vår, og hvilke områder som prioriteres, velges etter godt begrunnede innspill fra departementenes forvaltningsetater (eksempelvis Fiskeridirektoratet, journ. anmrk.), svarer Buhl-Mortensen.
– Vi skal fortsette kartleggingen av prioriterte områder i Nordsjøen og starte kartlegging av områder i dyphavet.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Over 5.000 meter
Mareano skal dermed fortsette å «gå i dybden».
– De sentrale delene av Norskehavet og Den midtatlantiske ryggen (som er en undersjøisk fjellkjede som går midt gjennom Atlanterhavet, fra Nordishavet til Sørishavet, journ. anmrk.) er enda dypere enn områdene ned til 3.000 meter som vi har kartlagt så langt, opplyser Buhl-Mortensen.
– På det dypeste er de norske havområdene på over 5.000 meter. Områdene som er aktuelle for mineralutvinning er på 2-3.000 meter.
Også områdene som er aktuelle for offshore vindkraft trengs å kartlegges, mener Buhl-Mortensen.
– Det blir lettere å foreslå SVO-områder takket være bakgrunnsinformasjonen fra Mareano, påpeker han dessuten.
Det er allerede identifisert en rekke slike «særlig verdifulle og sårbare områder» i forvaltningsplanene for havområdene.
---
Dette er Mareano
- Et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder.
- Ble etablert i 2005 på grunn av mangel på kunnskap om landskap, miljø og ressurser på havbunnen. Kun 3-4 prosent av havbunnen i norsk økonomisk sone var da detaljert kartlagt.
- Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i bunnsedimentene.
- Fungerer som et verktøy knyttet til blant annet beslutninger om forvaltningen av norske havområder.
- Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige faglige driften.
- Det overordnete ansvaret for gjennomføringen av Mareanos aktiviteter ligger hos programgruppen, som ledes av Miljødirektoratet.
- Den øverste ledelsen ligger i styringsgruppen, som består av representanter fra fire departementer – Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
- Har mottatt om lag 1, 3 milliarder i bevilgninger siden oppstarten.
Kilde: Mareano
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
