Verden

Presidentvalg i Brasil: – Han følger Trumps oppskrift til punkt og prikke

Luiz Inacio «Lula» da Silva kan igjen bli Brasils president, men vil Jair Bolsonaro gå stille hvis han taper valget?

– Om Bolsonaro taper er jeg overbevist om at han kommer til å utfordre valgresultatet. Han følger Trumps oppskrift til punkt og prikke: Spre usikkerhet og så tvil om valgsystemet er til å stole på, for så å kunne avfeie valgresultatet om han taper, sier samfunnsgeograf og forfatter Torkjell Leira til Dagsavisen.

Han har nylig gitt ut boka Kunsten å drepe et demokrati, som handler om utviklingen i Brasil under Jair Bolsonaros presidentperiode. Han mener at den sittende presidenten har alt å vinne, både på lang og kort sikt, på å ikke respektere valgresultatet.

– Blant tilhengerne sine vil han kunne framstå som den moralske vinneren, han som ble frastjålet valget, slik som Trump har gjort. Så når han eller en av sønnene hans skal stille til valg om fire år, kan han vise til 2022 og si at valget ble stjålet, og at de skal ta hevn, sier Leira.

Det går mot det som kan bli «tidenes comeback» for Brasils ekspresident Luiz Inacio «Lula» da Silva i valget søndag 2. oktober. Selv om Bolsonaro henger etter på alle meningsmålinger, har den sittende høyrepopulistiske presidenten langt ifra gitt opp kampen. Samtidig er det en frykt for hva som kan skje etter valget.

Tilhengere av Brasils ekspresident Lula har stilt opp med flagg og bannere i Brasilia i valgkampinnspurten.

Ny kongresstorming?

Bolsonaro har i flere år kommet med påstander om at valgsystemet i Brasil kan bli rigget, uten å ha lagt fram bevis. Flere frykter at Brasil etter valget kan stå overfor opptøyer av samme type som kongresstormingen i Washington DC 6. januar i fjor.

Bolsonaro har sagt at han vil respektere valgresultatet, men han har også påstått at meningsmålingene tar feil og at han kommer til vinne første valgomgang. Hvis ikke, vil det være tegn på juks, hevder han. «Hvis brasilianske velgere avviser Jair Bolsonaro, ikke vent at han takker stille for seg», skriver Brasil-kjenner James Green ved Brown University i en kommentar i The Guardian. Men det gjenstår å se om de væpnede styrkene, politiet eller militser vil støtte ham hvis i et forsøk på et angrep som det i USA, skriver Green.

Torkjell Leira tror det usannsynlig at Bolsonaro vil få med seg militæret på å forkaste valgresultatet. Men det mange frykter, er at Bolsonaro kan prøve å innføre unntakstilstand eller et spesialregime i forsøk på å utsette valgopptellingen, forpurre opptellingen, få ny opptelling eller nyvalg. På grunn av høy beredskap tror ikke Leira at sammenstøt eller storming av kongressen i Brasília er sannsynlig.

– Jeg er mye mer bekymret for at det kan komme voldshendelser andre steder i Brasil; at de mer radikale og væpnende tilhengerne hans gjør sabotasje, angriper valglokaler eller Lula-tilhengere, sier Leira.

Så langt i valgkampen har Bolsonaro-tilhengere angrepet Lulas arbeiderparti og tilhengere flere ganger, og minst to Lula-tilhengere er drept.

Bildene av Trump-tilhengere som stormet Kongressen 6. januar 2021 gikk verden rundt. Flere lurer nå på om også det brasilianske presidentvalget kan ende med sammenstøt.

Hva skjer?

Søndag 2. oktober holdes altså første valgomgang i valget på Brasils neste president (og visepresident og nasjonalforsamling). Hvis ingen av presidentkandidatene får over 50 prosent av stemmene, går det videre til en andre valgomgang seinere i oktober. I Brasil er det sånn at blanke eller ugyldige stemmer trekkes fra totalen, slik at det bare er de gyldige stemmene som avgjør.

– Hvis vi tar de siste meningsmålingene og teller antall gyldige stemmer, vaker Lula rundt 50–51 prosent oppslutning. Får han over 50 prosent, vinner han valget allerede på søndag i første valgomgang. Det har aldri skjedd i Brasil siden demokratiet ble gjeninnført, sier Leira.

Hvem er kandidatene?

Flere kandidater har meldt seg på i presidentkampen, men det er Lula og Bolsonaro alt handler om. Lula får et sted mellom 45 og 47 prosents oppslutning, og har ligget stabilt rundt det samme i et års tid. Bolsonaro måles til et sted mellom 32 og 34 prosent.

– Det er veldig stabilt, og unormalt stabilt til brasiliansk valgkamp å være. Grunnen er at det er to veldig godt kjente kandidater som stiller. Det er veldig klare alternativer, og det er stor forskjell på hvem Bolsonaro er og hvem Lula er, og hva slags Brasil de to ønsker å styre mot, sier Leira.

* Luiz Inacio «Lula» da Silva (76)

Brasils tidligere president Lula holder et brasiliansk flagg (og et pride-flagg) under et valgmøte i Sao Paulo denne uka.

I 1980 grunnla han arbeiderpartiet PT, og i 2002 ble han valgt til Brasils første president med arbeiderbakgrunn. Lula satt i to fireårsperioder, før partifelle Dilma Rousseff tok over etter 2010-valget. Da Lula var ferdig som president, mente over 80 prosent av brasilianere at han hadde gjorde en god jobb.

Statlige programmer løftet millioner ut av fattigdom, samtidig som høye råvarepriser var godt nytt for et eksportavhengig land som Brasil.

Lula ble før valget i 2018 utpekt til PTs presidentkandidat, men i forkant ble han dømt for flere tilfeller av korrupsjon. Han satt i fengsel, men Brasils høyesterett har i ettertid slått fast at dommen var partisk og har opphevet dommene.

* Jair Bolsonaro (67)

Brasils president Jair Bolsonaro driver valgkamp i Santos, noen mil fra Sao Paulo.

Er tidligere kaptein i den brasilianske hæren. Ble først valgt inn i underhuset i den brasilianske nasjonalforsamlingen i 1991, vant presidentvalget i 2018.

Bolsonaro gikk da til valg med løfter om hard kamp mot korrupsjon og kriminalitet, og har over årene vakt oppsikt med rasistiske, homofobe og kvinneundertrykkende uttalelser. Han har fått kallenavnet «Tropenes Trump».

Bolsonaro har fått knallhard kritikk for håndteringen av koronapandemien. Mens dødstallene steg, ba Bolsonaro folk slutte å sutre, og han kalte covid-19 «en liten influensa». I tillegg til pandemien og etterdønningene av den, sliter Brasil med høy arbeidsledighet og prisstigning. I oktober 2021 innførte Bolsonaros regjering en hjelpeordning som sikrer fattige en månedlig utbetaling. Programmet «Auxilio Brasil», Brasil-hjelpen, erstattet den eksisterende ordningen «Bolsa Familia», et program som har bidratt til å løfte millioner ut av fattigdom siden innføringen under Lula.

Rundt 33 millioner brasilianere lever nå på sultegrensa, skriver NRK. Det er 14 millioner flere enn for to år siden.

Hvem stemmer på hvem?

Lula-velgerne er først og fremst Brasils fattigste og de som bor i de fattigste delene av landet, forklarer Torkjell Leira. 76-åringen hanker også inn stemmer fra kultureliten og intelligentsiaen i storbyene. Blant Bolsonaros velgere er det en overvekt av velutdannede velgere, dem med høyest inntekt og som bor i det mer velstående Sør-Brasil.

Det er også kjønnsforskjeller: Lula gjør det klart best blant kvinnelige velgere, mens litt flere menn stemmer på Bolsonaro enn på Lula. Religion skiller også, forklarer Leira. Et stort flertall av de katolske velgerne stemmer på Lula, mens mange evangeliske kristne går for Bolsonaro.

En kvinne får på seg ansiktsmaling for å delta på et valgmøte i regi av Brasils president Jair Bolsonaro.

Selverklærte evangeliske kristne utgjør nesten en tredel av Brasils befolkning, skriver nyhetsbyrået AP. Velgergruppa hjalp Bolsonaro til makta i 2018, men i år har han slitt mer med å overbevise dem. Siden mai har imidlertid flere av de evangelisk kristne beveget seg mot ham. Det forklares blant annet med at Bolsonaro prøver å framstille seg som den eneste som kan beskytte den kristne tro i Brasil.

Lula har utpekt sentrum-høyre-politikeren Geraldo Alckmin til sin visepresidentkandidat, noe analytikere mener er et forsøk på å tiltrekke seg moderate middelklasse-velgere som er skeptiske til Lulas fortid med korrupsjonsanklager, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Bolsonaro har på sin side med seg høyreradikale Braga Netto, tidligere general og forsvarsminister.

Hva er folk opptatt av?

Koronahåndteringen pekes av flere ut som en viktig forklaring på hvorfor mange velgere ser ut til å ha snudd seg bort fra Bolsonaro.

Torkjell Leira mener det at Bolsonaro var en så tydelig covid-fornekter, som prøvde å sabotere koronatiltak og nektet å vaksinere seg, var en stor taktisk blemme.

– Selv mange av de som hater Lula, hater nå Bolsonaro enda mer. Valget blir en folkeavstemning om Bolsonaros styre, mer enn valg på ulik politikk, saker eller ideologi. Det er veldig personorientert.

Leira er opptatt av at årets presidentvalg ikke skal framstilles som et valg mellom ytre venstre og ytre høyre. I likhet med i land som USA og Italia, har brasiliansk politikk flyttet seg lenger mot høyre. Samtidig har mange som tidligere sto i sentrum-høyre, nå havnet i Lulas leir.

– Lula har og blitt mer og mer sentrumsorientert og moderat gjennom 30 år i politikken. Partiet hans, Arbeidernes parti (PT), som startet som et radikalt sosialistisk parti på 80-tallet, har nå den samme rollen som Arbeiderpartiet i Norge, sier Leira.

– I siste instans er det et oppgjør mellom en kandidat som ønsker utvikling og videreføring av det brasilianske demokratiet, nemlig Lula. Mot en kandidat som de siste fire årene har angrepet og forsøkt å undergrave demokratiet. Skal man dra det helt ut, er det det brasilianske demokratiet det stemmes over.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen