Verden

– Tror monarkiet er avskaffet før prins George tar over

– Det brukes millioner av pund på festen, mens folk ikke har råd til mat på bordet, sier Graham Smith. Flere briter enn før vil avskaffe monarkiet, og under kroningen blir det protester.

LONDON (Dagsavisen): – Det kommer til å bli den største anti-monarki-demonstrasjonen i manns minne, sier Graham Smith til Dagsavisen. Han er leder av den britiske anti-monarki-bevegelsen Republic.

Ukene og dagene fram til kroningen av kong Charles har vært travle. Mens London begynner å fylles opp med Union Jack-flagg og festivitas, gjør Smith og hans organisasjon seg klare for demonstrasjon lørdag på selveste Trafalgar Square.

Det selges T-skjorter med påskriften «Not my king», og bevegelsen venter minst et par tusen gulkledde mennesker lørdag. Flere andre steder i Storbritannia skal det også holdes demonstrasjoner.

– Mange er sinte

For ikke alle vil feire den historiske begivenheten.

Et flertall av de spurte er ikke interessert i kroningen av kong Charles, ifølge en undersøkelse av YouGov og BBC Panorama som ble gjort i slutten av mars i år blant om lag 2000 briter:

  • 44 prosent er interessert (29 prosent ganske interessert og 15 prosent veldig).
  • 52 prosent er ikke interessert (24 prosent ikke veldig interessert og 28 prosent overhodet ikke).

De yngste er minst interessert: Hele 69 prosent mellom 18 og 24 er ikke interessert (27 prosent ikke veldig interessert og 42 prosent overhodet ikke).

Dette er tall Graham Smith trykker til sitt bryst.

– Når bare 15 prosent er entusiastiske rundt kroningen, og ifølge enkelte andre målinger mer enn 30 prosent vil at monarkiet avskaffes, er det vanskelig å påstå at dette er en nasjonal feiring, eller at vi er en nasjon av rojalister, mener Smith.

Monarkimotstandere har allerede demonstrert ved flere anledninger. Her holder de opp plakater der det står "Not My King" under et besøk av kong Charles og dronning Camilla i Liverpool 26. april.

Graham Smith påpeker at kroningen av kong Charles kommer på et spesielt tidspunkt, der mange briter merker dyrtiden på kroppen.

– Vi er midt i en levekostnadskrise, folk sliter med å få endene til å møtes. Mange er sinte over at det brukes millioner av pund på festen hans, mens folk ikke har råd til mat på bordet. Og kroningen er meningsløs, for han er jo blitt konge allerede, sier Smith til Dagsavisen.

Et flertall mener dessuten kongehuset bør betale for gildet selv: 37 prosent mener kongehuset bør betale for alt, mens 36 prosent mener kongehuset bør betale for selve arrangementet, mens staten bør betale for sikkerheten. Bare 15 prosent mener staten bør betale for alt, og 12 prosent vet ikke hva de mener.

– De fleste av oss er ikke så interessert, og de fleste av oss syns de kongelige bør betale. Stadig flere av oss vil avskaffe monarkiet, sier Smith.

En av fire vil ha republikk

Et klart flertall av britene, 58 prosent, mener monarkiet skal bestå. Men en firedel av de spurte – 26 prosent – vil ha et valgt overhode, viser en undersøkelse fra YouGov og BBC Panorama. 16 prosent vet ikke.

Med unntak av noen oppturer har støtten til monarkiet gått ned det siste tiåret. For ti år siden, i 2012/2013, ville 75 prosent at monarkiet skulle bestå, altså 17 prosent flere enn i dag, ifølge en oversikt fra YouGov. Denne toppen var like etter bryllupet mellom prins William og Kate i 2011 og rundt dronningen diamantjubileum.

I 2012 ville kun 15 prosent ha et valgt overhode, mens altså 26 prosent vil det i dag.

De aller yngste er mest interessert i å avskaffe monarkiet: 38 prosent mellom 18 og 24 mener man i stedet bør ha et valgt overhode. Blant de aller eldste, de over 65 år, er det bare 7 prosent som mener dette.

– De unge har alltid vært minst interessert i monarkiet, men i det siste har vi sett en kollaps i støtten, et markert skifte, sier Smith.

Ben Clinton (21) er kommunikasjonsmedarbeider hos Republic. Han mener det er flere grunner til at det er et generasjonsgap i dette spørsmålet.

– Mange unge er mer politisk aktive nå, og vi er i en situasjon nå hvor unge mennesker ikke er i en trygg posisjon i livet. Vi har en levekostnadskrise og tilbakeslag for demokratiet. Ved å fjerne monarkiet vil vi få et mer demokratisk samfunn og fjerne noen økonomiske ulikheter, sier Clinton til Dagsavisen.

Endring etter Elizabeths død

Ben Clinton mener dronning Elizabeth ble oppfattet som mer nøytral enn Charles, og at det har vært flere kontroversielle saker rundt Charles.

– Mye av støtten til monarkiet henger igjen fra dronning Elizabeth, tror Clinton.

Graham Smith mener det har skjedd et skifte etter at dronning Elizabeth døde i fjor høst.

– Mange aksepterte at hun var statsoverhode, men med Charles er støtten dalende, sier Smith.

På direkte spørsmål om kong Charles er ute av takt (er out of touch») med folket og deres erfaringer, svarer 45 prosent at han er det, mens 36 prosent sier han er på bølgelengde med folk. Det er flest av de unge som mener kong Charles er ute av takt med folket: 59 prosent.

En rekke intriger i kongehuset hjelper heller ikke på støtten, tror Smith. Spesielt har det stormet rundt Harry og Meghans forhold til resten av kongefamilien, og rundt prins Andrew, som har fått overgrepsanklager mot seg.

– Bråket rundt Harry and Megan og Andrew har gjort skade, og det har ikke minst minnet folk på kongefamilien på en negativ måte, sier Smith.

Arverekken: Charles har tatt over etter dronning Elizabeth. Etter Charles kommer prins William, og deretter prins George. Men republikaneren Graham Smith tror ikke prins George rekker å bli konge før monarkiet er avskaffet.

Smith har vært aktiv i Republic siden 2005.

– Jeg er mye mer optimistisk nå med tanke på at Storbritannia vil bli en republikk, sier han.

Han tror ikke prins George, som er sønnen til prins William og prinsesse Cathrine (Kate), kommer til å bli konge.

– Jeg tror monarkiet er avskaffet før prins George tar over. Jeg tror vi blir en republikk innen 20–30 år.

---

Kroningen av kong Charles og dronning Camilla

  • Kroningsseremonien finner sted lørdag 6. mai.
  • Kong Charles og dronning Camilla skal fraktes fra Buckingham Palace til Westminster Abbey i en høytidelig kongeprosesjon.
  • Kroningsgudstjenesten starter klokken 12 norsk tid. Selve kroningen skjer i form av en symbolsk gudstjeneste ledet av erkebiskopen av Canterbury. Her blir også kronjuvelene tatt i bruk.
  • Etter gudstjenesten fraktes de tilbake i en enda større kroningsprosesjon.
  • Til kroningen av kong Charles blir St. Edwards-kronen brukt. Den som nå er i bruk, ble laget til Charles II i 1661.
  • Kroningsseremonien i England og Storbritannia har vært stort sett den samme de siste 1.000 årene.

NTB

---

---

Kroningen av kong Charles – time for time

Tidspunkt er i norsk tid.

  • Klokken 7: Publikumsområdene rundt prosesjonsruten og Westminster Abbey åpnes.
  • Klokken 8: Gjestene begynner å ankomme Westminster Abbey.
  • Klokken 10.30-11.45: Statsoverhoder, regjeringsmedlemmer, kongelige og andre høytstående gjester ankommer Westminster Abbey
  • Klokken 11.20: Kong Charles og dronning Camilla drar fra Buckingham Palace til Westminster Abbey. Turen kalles kongeprosesjonen.
  • Klokken 11.50: Kongeparet ankommer Westminster Abbey.
  • Klokken 12: Kroningsseremonien starter.
  • Klokken 13: Kong Charles får St. Edwards-kronen plassert på hodet og blir formelt kronet til konge. Salutt over hele landet.
  • Klokken 14: Kongeparet drar tilbake fra Westminster Abbey til Buckingham Palace i det som kalles kroningsprosesjonen.
  • Klokken 15.15: Kongeparet og øvrige medlemmer av den britiske kongefamilien hilser folket fra balkongen på Buckingham Palace.

---

Mer fra Dagsavisen