– Denne uken har vi sett god fremgang mot Nato med ny militærhjelp fra Vesten og andre uttrykk om internasjonal støtte, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i sin daglige tale til det ukrainske folket lørdag.
– At Ukraina blir med i Nato nå, fremstår helt urealistisk. Jeg antar at talen er mest for det hjemlige publikummet, sier Stian Øby Johansen til Dagsavisen.
Han er førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Oslo, med internasjonal rett, europarett og Nato som spesialfelt.
– Juridisk mulig
Stian Øby Johansen poengterer at han uttaler seg som jurist, ikke statsviter med Ukraina eller internasjonal politikk som spesialfelt.
– Juridisk er det ingenting imot at Ukraina kunne blitt medlem av Nato. Nato er organisert sånn at man uansett må endre Nato-pakten for å skrive inn hvert nye medlem. Når man gjør det, kan man lage de reglene og unntakene man eventuelt ønsker for hvert land, sier han.
Dette er annerledes enn organisasjoner som FN eller EU. Begge disse har et sett faste krav som nye medlemmer må innfri før de eventuelt får bli med. For eksempel krav til økonomisk styring for EUs del, eller å være «innstilt på fred» for FNs.
– I Nato er det ren politikk som avgjør om man får bli medlem. Alle de eksisterende medlemslandene må akseptere søkeren, sier Øby Johansen.
[ Stoltenberg: Sverige bør bli Nato-medlem så fort som mulig ]
Zelenskyj: – Litauen inviterer
President Zelenskyjs argument for at Nato skal være på glid, er at Nato-medlem Litauen har foreslått å inviterte Ukraina til Nato-toppmøtet i Vilnius 11. og 12. juni.
Flere Nato-land, inkludert USA og Tyskland, har imidlertid sagt tydelig ifra om at de ikke ønsker Ukraina som medlem akkurat nå. De mener at en av forutsetningen for å bli med i Nato, er at man ikke skal stå midt i en internasjonal konflikt allerede, noe Ukraina jo gjør, selv om det var Russland som startet krigen.
– Juridisk sett kunne Nato-landene gjort unntak for denne konflikten, eller de kunne gjort unntak for visse regioner av Ukraina. Men Nato-land flest ønsker ikke slike unntak, fordi de vil undergrave den absolutte garantien som ligger nedfelt i Natos Artikkel 5, sier Øby Johansen.
[ Zelenskyj er i Polen for å takke landet for urokkelig støtte ]
100 prosent artikkel 5-garanti
Han forklarer videre:
– Artikkel 5 sier at et angrep på ett Nato-medlem, er å anse som et angrep på alle Nato-medlemmer. Alle er forpliktet til å bistå. Nato-landene ønsker ikke å erodere linjen med 100 prosents garanti, altså å venne andre land til at garantien for støtte er helt absolutt. Om ikke Artikkel 5-støtten var 100 prosent, ville for eksempel Norge være mindre trygge i nord, dersom Putin bestemte seg for et lite nålestikk for å teste forsvarsviljen der.
– Dermed er det lite interessant for Nato-landene å gi Ukraina medlemskap med unntaksklausuler, for eksempel medlemskap som kun gjelder deler av landet. Det er nok ikke det Zelenskyj ønsker seg heller, sier Johansen.
[ Finland er formelt innlemmet i forsvarsalliansen Nato ]
– Har blitt lovet medlemskap
Han får støtte av Karsten Friis som er seniorforsker for sikkerhet og forsvar i NUPI, som sier at han kan ikke se for seg at Ukraina er nærmere et natomedlemskap nå enn før.
– De ble jo lovet et medlemskap i Natos toppmøte i 2008, men det kom ikke fram når det eventuelt skulle skje. Og nå som landet er midt i en krig er det usannsynlig at det skjer i nærmeste fremtid, sier han.
Etter at Russland invaderte Ukraina, har landet fått status som kandidatmedlem i EU, og har fått stadig mer militær hjelp fra Nato-landene.
Men likevel har Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sagt at Ukraina kan få forsikringer for sin sikkerhet fra Nato-siden, men at det er altfor tidlig å si hvilken form det ville vært i.
– Det kan bli tema i en forhandlet løsning hvor også allierte land deltar. Jeg vil ikke spekulere i formen. Men en form for avtale hvor Nato kan stille forsikringer, kan bli en del av en løsning, sa Stoltenberg tidligere i år.
– Dette er jo interessant. Og hvis Zelenskyj kommer til Nato-toppmøtet i Vilnius, så forventes det at han kommer hjem med noen form for lovnader fra Nato, sier Friis. – Men konkret hva som skal loves eller sies fra Natos side i Vilnius forhandles det nok om akkurat nå.
Han forteller videre at Ungarn er et av landene som ikke ønsker at Ukraina skal bli et medlemsland, mens de baltiske landene som Polen nok kommer til å presse på for et raskt medlemskap.
– Likevel så handler det mye om hva USA vil, og de har sagt at de nå ønsker å fokusere på våpenleveranser til Ukraina, slik at de vinner krigen. Nato-medlemskap eller andre garantier blir ikke et tema for Washington før krigens slutt, sier han.
[ Forsvarsministeren etter russisk Nato-reaksjon: Norge og Nato følger russisk aktivitet i nord tett ]
