Verden

90 prosent utslippskutt i tungtransport innen 2040

EU-kommisjonen tror ikke det nå er mulig å sette et mål for når tungtransporten på vei er helt utslippsfri. Det går frem av et nytt forslag om CO2-reduserende tiltak for tungtransporten som ble lagt frem tirsdag.

I fjor sommer la EUs miljøbyrå i København frem en rapport som viste at utslippene i transportsektoren øker. Mer godstransport over på vei, er en grunn til dette.

Tungtransport av gods og personer står for 25 prosent av utslippene fra veitransport, skriver EU-kommisjonen.

Begrenset av teknologi

Forslag til nye EU-regler for å kutte utslipp fra tungtransport på vei, har latt vente på seg. Dette er utsatt flere ganger, men ble presentert på en pressekonferanse i Strasbourg tirsdag.

I Kommisjonens forslag, som nå skal behandles av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene), har som mål å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040. Det er de mangelfulle teknologiske løsningene som gjør at Kommisjonen ikke tror det er realistisk å sette en dato for nullutslipp.

EU-kommisjonens visepresident og ansvarlig for det grønne skiftet, Frans Timmermans, presenterte det nye forslaget. Han la likevel an en optimistisk tone og viste til at for få år siden ville produsenter av tunge kjøretøyer hevde at det var umulig å elektrifisere disse, men nå finnes det elektriske lastebiler og busser.

Strammer inn fra 2030

Kommisjonen vil stramme til utslippskravene fra 2030, slik at utslippene gradvis går ned i takt med at reglene skjerpes. Her er hovedtrekkene i forslaget:

Virkeområdet utvides til å omfatte de fleste kategorier tunge kjøretøy. Målet er:

  • 45 prosent utslippsreduksjon fra 2030.
  • 65 prosent utslippsreduksjon fra 2035.
  • 90 prosent utslippsreduksjon fra 2040.
  • Nye bybusser må være utslippsfrie fra 2030. Men det er opptil produsentene å velge hvilken teknologi de bruker.
  • Kjøretøy som benyttes av brannvesen, politi og forsvar, ambulanser, landbruk, gruvedrift er blant de som unntas fra CO2-utslippsmålene.

Strøm eller hydrogen

Forslaget vil være EØS-relevant og dermed bli lov i Norge når EU har vedtatt det. Norge kom i sluttfasen med innspill til Kommisjonen, der regjeringen pekte på elektrifisering som deres foretrukne løsning.

Timmermans understreker at EU ikke velger mellom de ulike teknologiene som finnes. Men viste til at de som produserer kjøretøyene selv har pekt på tre ulike teknologier for å nå nullutslipp: elektriske batterier, brenselscelle og hydrogen forbrenning.

For å sikre at det blir kutt, skal EU sørge for å støtte både forskning og utvikling av utslippsfrie kjøretøyer og at det etter hvert skal rulles ut alternativer til dagens bensin- og dieselstasjoner. Det betyr hydrogenstasjoner og ladestasjoner utover i Europa.

Industri i Europa

Timmermans var også tydelig på at målet er at mest mulig av kjøretøyene lages i Europa.

Dagens flåte av tungtransport i EU kjører på diesel som gjør unionens medlemsland stadig mer avhengig av oljeimport. Ifølge pressemeldingen vil en slik utslippsreduksjon bety et kutt av to milliarder fat olje fra 2031 til 2050.

Personbil uten bensinmotor

Fra før har Ministerrådet og Europaparlamentet blitt enige om at det bare skal selges utslippsfrie personbiler i EU fra 2035. I realiteten betyr det at det ikke vil bli solgt nye personbiler med bensin eller dieselmotor etter denne datoen.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.










Mer fra Dagsavisen