– Foreløpig prøver vi å få oversikt over situasjonen på bakken nord i Syria. Vi vet ganske mye om hva som har skjedd etter jordskjelvet på tyrkisk side, men mindre om hva som har skjedd i Syria. Det vi vet er at dødstallene stiger markant på begge sider av grensen, forteller Trude Falch, seksjonsleder for Midtøsten og Nord-Afrika i Norsk Folkehjelp, mandag til Dagsavisen.
Krig i over ti år
Jordskjelvet som rystet Tyrkia og Syria natt til mandag har rammet noen av de aller mest sårbare.
– Det er et område med mange internt fordrevne og flyktninger. Det er mange fordrevne i Nord-Syria, og de bor ikke bare i leirer, de har overtatt boliger av folk som har flyktet derfra. Det er svært mange fattige i området, sier Falch.
– Tyrkia er et av de mest utsatte landene for jordskjelv i verden, og landet har til dels laget bygninger som skal tåle sterke jordskjelv. I Syria er det ikke noe av det. Landet har vært ti år i krig, og det er mange midlertidige bygningsstrukturer. De er veldig dårlig rustet for jordskjelv, sier hun.
Norsk Folkehjelp har hatt hjelpeprogrammer nord i Syria siden 2012/2013, forteller hun. Mandag forsøkte Norsk Folkehjelp å få oversikt over situasjonen gjennom sine samarbeidspartnere i området.
– Mange er fanget i ruinene, og vi vet ikke hvor mange som er drept og skadet. Mer enn 1.400 bygningsstrukturer er skadet på syrisk side. Mange steder har de ingen store maskiner tilgjengelig der til å drive opprydning.
Falch forteller at byene Afrin, Al-Bab og Idlib er blant de hardeste rammede på syrisk side.
Det jobbes nå for å se på mulighetene for å få inn nødhjelp til områdene.
– Den enkleste responsen er trolig pengeutdeling, slik at folk kan skaffe det de trenger, sier Falch.
[ Norske Norunn: – Hele bakken beveget seg mens vi sprang ]
– Ufattelig tragedie
Kirkens Nødhjelp varslet mandag at organisasjonen starter umiddelbar respons og avsetter i første omgang en million kroner fra sitt katastrofefond til de jordskjelvrammede i Syria.
– Dette er en ufattelig tragedie, og det haster med å nå ut med hjelp, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en uttalelse fra organisasjonen.
Kirkens Nødhjelp har jobbet i Syria siden 2012. Organisasjonen jobber i to av byene som er av de hardest rammede, Aleppo og Latakia.
– Fattige og sårbare er de som alltid blir rammet i slike situasjoner, og dem er det mange av i denne regionen. Det vi kan si nå, er at dette er en stor naturkatastrofe. Den har rammet svært befolkningstette områder, sier Høybråten.
– Syria står allerede i flere store kriser, og jordskjelvet rammet nå en befolkning som allerede lever under svært vanskelige forhold. Det er kolera i landet, det er enorm fattigdom, sult og økonomisk kollaps. Det er viktigere enn noen gang av vi er til stede for mennesker i Syria, sier Høybråten videre.
Om lag 6,2 millioner mennesker er fortsatt på flukt innenfor Syrias grenser, og 5,6 millioner er flyktninger i nabolandene, inkludert Libanon, Jordan og Tyrkia, melder KN.
– Dette jordskjelvet kom på den verst tenkelige tiden på døgnet og året, og det rammet millioner av krigsflyktninger og internt fordrevne, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen til NTB.
Han påpeker at det er midt på vinteren, med kulde og snø, og at det allerede er svært dårlige forhold, særlig på syrisk side.
Hver eneste uke meldes det om nye kamphandlinger nord i Syria, og det vil bli utfordrende å bringe inn nødhjelp, medgir Egeland.
[ Kraftigste skjelv i Tyrkia siden 1939 ]
Kraftigste siden 1939
Tallet på døde etter jordskjelvet i Tyrkia og Syria hadde mandag ettermiddag passert 2.300. Tallet ventes å stige.
Ifølge det amerikanske jordskjelvsenteret USGS hadde skjelvet en styrke på 7,8. Episenteret var ved den lille byen Pazarcik, nord for den større byen Gaziantep i Tyrkia, og skjelvet inntraff litt over klokka 02 natt til mandag lokal tid. Mandag kom flere skjelv utover dagen, og midt på dagen kom et like kraftig skjelv som det store igjen.
Skjelvet natt til mandag hadde den samme styrken som et jordskjelv i 1939, som førte til at 30.000 mennesker mistet livet nordøst i Tyrkia, skriver Stephen Hicks, en seismolog ved Imperial College London, på Twitter.
– Bare ved å se de tidlige forferdelige bildene av ødeleggelser av jordskjelvet, er det klart at det vil få store konsekvenser og at denne hendelsen vil gå inn i historien, skrev han på Twitter tidlig mandag.
Norsar, en norsk forskningsstiftelse som er spesialister på seismologi og seismisk overvåking, skriver på sin nettside at jordskjelvets episenter ligger i en seismisk aktiv region som er karakterisert av storskala bevegelse mellom den afrikanske, arabiske og europeiske platen.
– Foreløpige resultater tyder på at skjelvet fant sted på den øst-anatoliske forkastningen som strekker seg til det østlige Middelhavet. Det er ikke uvanlig med store jordskjelv i denne regionen, skriver Norsar.
Tyrkia har opplevd flere skjelv de siste årene, men det forrige store jordskjelvet som tok svært mange liv var i 1999. Da døde over 17.000 mennesker nordvest i landet.
Skjelvet som kom natt til mandag kunne kjennes så langt unna som i Kairo, over 1.000 kilometer unna. Ritzau skriver at skjelvet ble målt på seismografer så langt unna som Grønland.
[ Hvem kan ta over etter Putin? ]
[ (+) Skildrer IS-terroren i hjembyen Mosul: – Kan skje igjen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
