Skildrer IS-terroren i hjembyen Mosul: – Dette kan skje igjen

– Jeg vil at folk skal skjønne hva som skjedde i Mosul, sier norsk-irakiske Mohamed Saif Al-Mofty. Denne uka gir han ut romanen «Den mørke dansen», om IS’ terrorvelde i Mosul og en norsk eksil-irakers kamp for sin familie i Irak.

Al-Mofty er foredragsholder, tolk og forfatter. Siden 2018 har han vært leder for organisasjonen U-Turn, som arbeider med kursing om radikalisering og terrorisme. Han er født og oppvokst i Mosul, og kom til Norge som asylsøker i 1997. Han tok utdanning i akvakultur for å dra tilbake og jobbe i hjemlandet – «men borgerkrigen satte en stopper for det», som han sier i dag, etablert i Oppegård med kone og barn. Han har tidligere gitt ut to romaner på arabisk, men denne gangen måtte han skrive på norsk for å klare å behandle det sterke materialet, forteller han.

«Den mørke dansen» er dels basert på Al-Moftys egne opplevelser i Irak, da han dro tilbake for å hjelpe familien etter at IS inntok Mosul i juni 2014.

– Det virket som en dum spøk da telefonen ringte og min nevø sa: «Onkel, Mosul blir tatt av IS». Jeg hadde vært i Mosul to måneder før, og sett at byen var full av militærkjøretøyer og regjeringssoldater, hele byen var stengt av. Jeg kunne ikke skjønne hvordan IS skulle ta Mosul. Så jeg trodde det måtte være noe feil her. Men bare et par timer etter skjønte jeg at jo, det var riktig, IS tok Mosul, forteller Al-Mofty.

Regjeringsstyrkene trakk seg ut og etterlot byen full av våpen og militært utstyr som IS overtok. Familien til Mohamed Al-Mofty forlot alt de eide i Mosul og kom seg til Dohuk i den kurdiske regionen av Irak.

– Etter ti dager hadde mine slektninger kommet seg ut av Mosul, de ringte og ba meg komme og hjelpe dem, siden jeg snakker flytende kurdisk, forteller Al-Mofty, som reiste mot strømmen inn i Irak.

Med base i byen Dohuk, en time nord for IS-okkuperte Mosul, hjalp Al-Mofty venner i byen med å få ut informasjon. Etter hvert som IS festet grepet i byen, ble det stadig vanskeligere å få folk inn eller informasjon ut.

– Da IS tok kontroll over Mosul ble det omtrent umulig å komme i kontakt med folk i byen. Men jeg fikk sendt inn kontantkort fra Nord-Irak til venner som fortsatt var i Mosul, slik at de kunne bruke mobiltelefonene sine. De sendte meg bilder og opplysninger, som jeg formidlet videre til internasjonale medier, forteller Al-Mofty.

[ Ukraina vil straffeforfølge grunnleggeren av Wagner-gruppen ]

«Ved inngangen til bydelen Al-Tahrir vrengte det seg i brystet da blikket hans falt på seks kropper uten hoder som hang i lyktestolpene, slik at alle kunne se dem» (fra Mohamed Saif Al-Mofty: «Den mørke dansen», Solum Bokvennen 2023)

IS gjorde Mosul til et islamistisk terrorvelde. I romanen beskriver Al-Mofty barbariske henrettelser, tilfeldige arrestasjoner og tortur, avhugging av fingre som straff for røyking. Menn beskyldt for å være homofile som kastes i døden fra toppen av bygninger, halshugde lik stilt ut til skrekk og advarsel. Alt i Al-Moftys barndomsgater i Mosul.

– Jeg har ikke engang tatt med det verste. Jeg er ikke opptatt av å presentere grusomheter. Men jeg vil at verden skal se hva som skjedde i Mosul, fordi dette kan skje igjen. Vi må ikke undervurdere IS, sier Al-Mofty.

Romanens hovedperson er journalisten Saif Al-Kadi, og ligner forfatteren i mer enn bare navnet. I romanen sparer Saif til skjegg for å bli smuglet inn i IS-okkuperte Mosul uten å bli avslørt som utlending.

– Var du selv inne i Mosul, slik det beskrives i boka?

– Spør Saif om jeg var han, eller han var meg. Jeg er forfatter, alt er mulig, sier Al-Mofty og smiler lurt.

– Mye av dette skjedde meg selv. Mye av dette skjedde med andre. Derfor kaller jeg det roman. Alt dette er ekte. Men det har ikke nødvendigvis skjedd meg, understreker han.

– Det er skrevet mange bøker om IS og fremmedkrigere. Men denne boka er noe annet. Mye av det som er skrevet om IS er basert på teorier, og IS-krigeres fortellinger i ettertid. Jeg var der selv og samlet inn førstehåndsinformasjon, fra folk som opplevde IS på kroppen, samtidig som det skjedde. Det er en stor forskjell.

13. februar er det lansering for romanen på Litteraturhuset i Oslo, der bl.a. seniorforsker Anne Likuski ved Forsvarets forskningsinstitutt deltar i paneldebatt, under temaet «IS gjennom fiksjon og virkelighet».

[ Fredsprisvinner: Uunngåelig med revolusjon i Iran ]

Måtte skrive på norsk

Tidligere har Al-Mofty skrevet to romaner på arabisk, i 2007 og 2014. «Den mørke dansen» er den første boka hans som kommer ut i Norge, og den første han har skrevet på norsk. Han begynte å skrive «Den mørke dansen» etter flere reiser i Irak, både før og etter frigjøringen av Mosul, med sterke inntrykk fra flyktningleirer og massegraver, forteller han.

– Først skrev jeg på arabisk, rundt 150 sider, bare noen måneder etter at Mosul var tatt. Men det at jeg skrev på arabisk, gjorde at jeg kom for nær hendelsene, og ikke fikk bearbeidet følelsene mine. Det var kaos i hodet mitt, og da jeg skrev på arabisk, ble det verre.

– Etter at jeg hadde vært i flyktningleiren Hassan Sham i 2016, dro jeg hjem og gjorde noe jeg aldri hadde gjort før: Jeg skrev et dikt på norsk: «Nattens tanker». Da så jeg for meg alt som skjedde som en tilskuer, ikke som en deltaker. Og da bestemte jeg meg for å skrive denne historien på norsk. Det var ikke lett for meg. Men jeg er ikke så opptatt av fine beskrivelser. Jeg er opptatt av å kommunisere.

Etter harde kamper høsten 2016 og våren 2017 ble IS fordrevet fra Mosul av internasjonale styrker. Al-Mofty forteller at han igjen sto fast i skrivingen, og var nær ved å gi opp, da han i 2018 var i Irak og ble vist en massegrav ved Hamam Al-Alil utenfor Mosul. Til landemerket Al-Khasfa, et nærmere 200 meter dypt synkehull i ørkenen, hadde IS tatt med fanger fra Mosul, henrettet dem og kastet dem i hullet. FN-rapporter anslår at det var så mange som 4.000 lik i Al-Khasfa.

– Der jeg sto ved Al-Khasfa, så jeg dem plutselig for meg som levende mennesker, hver og en av dem. De ble skutt og kastet ned i dette hullet, de var fedre, brødre, kjærester … og jeg sa til meg selv: For deres skyld må jeg skrive denne historien.

Denne romanen slipper ut sorgen som jeg har holdt inne i meg i åtte år

—  Mohamed Saif Al-Mofty

---

IS (Den islamske staten)

* Den ytterliggående islamistgruppa IS (Den islamske staten) tok sommeren 2014 kontroll over store områder i Irak og Syria og proklamerte et islamsk kalifat med den syriske byen Raqqa som hovedsete.

* IS har sine røtter i sunnimuslimske opprørsgrupper som oppsto i Irak etter den USA-ledede invasjonen i 2003.

* IS kontrollerte på det meste rundt en tredel av Irak, blant annet landets nest største by Mosul, samt rundt halvparten av Syria, deriblant store ubebodde ørkenområder.

* Etter frigjøringen i 2017 meldte lokale myndigheter at over 11.000 var savnet etter å ha blitt tatt til fanger av IS under okkupasjonen av Mosul. (NTB)

---

«Min nevø ble tatt av IS»

Tidlig i «Den mørke dansen» drar hovedpersonens nevø inn i Mosul igjen, men blir arrestert av IS, og gjennom romanen prøver Saif prøver å finne ut hva som har skjedd med nevøen.

På bokas tittelside takker Mohamed Said Al-Mofty to personer: Kona, og nevøen Ali. «Takk til Ali, min nevø. Han ble tatt av IS, men jeg er fortsatt hans onkel», skriver Al-Mofty i boka.

– Jeg har dedisert boka til Ali. Hans navn skal stå der, slik at verden kan se det, sier Al-Mofty.

Karakteren Ali i boka er dels basert på den virkelige Ali, bekrefter al-Mofty. Blant annet av hensyn til familien ønsker ikke Al-Mofty å fortelle direkte om hva som skjedde med nevøen Ali.

– Ali kom aldri tilbake. Denne romanen slipper ut den sorgen som jeg har holdt inne i meg i åtte år. Jeg har ikke fått gråte over ham, jeg viste ikke sorgen til andre enn de nærmeste. Og når jeg skrev denne romanen, var det som alt skjedde på nytt. Det var tungt, forteller Mohamed Saif Al-Mofty.

– Men min sorg og min familie er ikke poenget her. Min familie er bare ett eksempel. Det fins tusenvis av mødre og fedre som har mistet sine barn til IS. De vet ikke hva som har skjedd med dem, de lever i usikkerhet. Jeg vil at verden skal vise medmenneskelighet og gi støtte til alle familier som har opplevd dette.

Den nesten tre år lange IS-okkupasjonen av Mosul etterlot en by i ruiner. Al-Mofty har reist tilbake til Irak flere ganger for å holde kontakten med familien. Senest i desember 2022 var han i Mosul igjen, og han er bekymret over det han fikk se.

– Mange fra Al Hol-leiren eller fra flyktningleirer som nå stenges, har flyttet til slummen i Mosul. Og de ungdommene jeg så i Mosul sist jeg var der – de har ikke noe liv. De blir brukt som kurerer i narkotikasmugling, eller de lever av å sortere søppel, for elendig betaling. Hvis IS prøver å rekruttere dem igjen, vil mange av dem bli med, mener Al-Mofty.

Mer enn 50.000 er internert i Al-Hol-leiren nord i Syria, mange av dem ektefeller og barn av IS-krigere. Den norske kvinnen som før jul ble dømt i Høyesterett for deltakelse i IS, ble hentet hjem fra Al Hol i 2020. Internasjonale menneskerettighetsgrupper melder at IS nå rekrutterer nye tilhengere i Al Hol, nylig beskrevet som «det farligste stedet i verden» i en Leger Uten Grenser-rapport.

– IS skapte et blodsbroderskap blant de unge mennene som var med. De stakk av da IS ble nedkjempet, men mange lengter tilbake til denne solidariteten, forteller Al-Mofty.

– Våpen kan ikke drepe ideologier. Jeg tenker på terrororganisasjoner som bakterier, og våpen som antibiotika. Jo mer du bruker antibiotika, jo mer resistent blir bakterien. Hvis våpen hadde virket, hadde vi ikke hatt Al Qaida og Taliban fortsatt. Verden klarte å svekke IS, men ideologien deres lever.

[ TV2-reporter skrev thriller: – Russland er skurken. Det er ikke noe jeg finner på  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen