Verden

Tusenvis ut mot ny reform i Israel: – Antidemokratiske steg

Titusener av israelere demonstrerte mot ny rettsreform, som de mener er antidemokratisk. Regjeringen står likevel på sitt.

Rundt 80.000 mennesker i Tel Aviv demonstrerte lørdag mot statsminister Benjamin Netanyahus planlagte reform av rettsvesenet. Også i Jerusalem og Haifa ble det demonstrert mot reformen.

– Jeg er her for å demonstrere mot de antidemokratiske stegene til Israels nye regjering. De prøver å ødelegge den demokratiske strukturen i den israelske staten, sa en av de oppmøtte til BBC.

Opposisjonsleder Yair Lapid har sagt at han frykter myndighetenes plan kan føre til at Israels demokrati kollapser. Tidligere forsvarsminister Benny Gantz har advart om fare for borgerkrig. En tidligere general i hæren, Yair Golan, har oppfordret til sivil ulydighet. En av de folkevalgte i regjeringen, Zvika Fogel, svarte med å be om pågripelse av alle tre på bakgrunn av «forræderi», oppsummerer The New York Times. Søndag sa Netanyahu i et møte at velgerne i november ga ham mandat til å gjennomføre reformen.

Rundt 80.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Tel Aviv lørdag, ifølge israelske medier.

Hva er det som har skjedd?

Netanyahu tiltrådte nylig som israelsk statsminister nok en gang, etter at en koalisjon av nasjonalistiske og religiøse partier ble enige om en regjeringsavtale. Valget 1. november var det femte på fire år. Den nye regjeringen har blitt omtalt som Israels mest høyrevridde og religiøst konservative noen gang, og blant koalisjonspartiene er ytre høyre- og ultraortodokse partier.

I starten av januar la justisminister Yariv Levin forslag til en lenge varslet rettsreform. Netanyahu har gjort reformen til en sentral del av regjeringens program.

Hva går den nye reformen ut på?

Blant planene er å minske høyesteretts innflytelse over nasjonalforsamlingen, Knesset, og å øke regjeringens innflytelse i utpekingen av nye dommere.

Den omfattende planen som ble lagt fram justisminister Levin, inkluderer et forslag om at nasjonalforsamlingen kan vedta lover landets øverste domstol har avvist som grunnlovsstridige. Da vil Knesset med et flertall på 61 eller flere stemmer kunne overstyre høyesterett.

Reformen vil også gi regjeringen mulighet til å utnevne et flertall av medlemmene i panelet som skal utpeke nye dommere. I dag utgjør regjeringens utpekte et mindretall av medlemmene i panelet.

Hva sier folk?

Reaksjonene lot ikke vente på seg da reformplanene ble kjent. Forrige uke leverte sju tidligere riksadvokater et protestbrev der de skrev at overhalingen vil gjøre høyesterett til et «pseudopolitisk organ som vil bli mistenkt for å bøye loven til fordel for regjeringen», ifølge NTB.

Israels høyesterettsjustitiarius Esther Hayut mener reformen vil undergrave demokratiet. Hun mener det vil være «et dødsstøt» for dommernes uavhengighet og deres mulighet til å tjene folket.

Litt over halvparten av de spurte i en meningsmåling støtter at høyesterett skal kunne slå ned lover den mener undergraver demokratiet, skriver Times of Israel. Ifølge målingen er det økt støtte til domstolen blant arabiske borgere. Blant jødiske borgere er det liten endring totalt sett, men støtten har økt blant dem som plasserer seg på venstresida eller i sentrum politisk.

Demonstrasjonene lørdag skulle etter planen favne bredt. Manglende mobilisering, mistro mot myndighetene og arrangørenes motvilje til å inkludere anti-okkupasjons aktivisme, hindret imidlertid bred mobilisering også blant arabiske borgere, ifølge avisa Haaretz.

Hva sier regjeringen?

Justisminister Levin har sagt at endringene, som uansett må behandles i nasjonalforsamlingen, er helt avgjørende for demokratiets eksistens, ifølge The New York Times. Tilhengerne mener blant annet at utpekingen av dommere ikke vil bli mer politisert enn i USA og enkelte andre europeiske land. I USA har høyesteretts rolle fått stadig mer kritikk og domstolen har blitt omtalt som svært politisert.

Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at reformen tar sikte på å gjenopprette balansen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Han har kritisert rettsvesenet, som han mener er partisk mot ham. Det spekuleres på at reformene kan bidra til at Netanyahu, som er tiltalt i en korrupsjonssak, kan unngå domfellelse.

Justisminister Yariv Levin (t.v.) har fått sin del av kritikken for den planlagte rettsreformen. Her fra et møte i regjeringen søndag. Statsminister Benjamin Netanyahu (nr. 2 f.h.) er også på plass.

Ikke antiisraelsk

Det kan få uante konsekvenser hvis rettsreformen går gjennom, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) til Dagsavisen. Regjeringen vil få mer makt, og det vil fjerne det vi kjenner fra USA som «checks and balances», som handler om systemet for maktfordeling.

– Netanyahu ser rettssystemet som en trussel, og noe som hindrer regjeringen fra å utføre den politikken den ønsker. Det er i en forstand riktig, høyesterett er en bremsekloss for regjeringen, men det er ikke sånn at den er antiisraelsk, sier Jensehaugen, som særlig har forsket på Israel-Palestina-konflikten.

Siden Israel ikke har en grunnlov, har høyesterett en viktig funksjon i å tolke lover. Jensehaugen sier det er overdrevet at de er en egen klasse som peker ut sine egne dommere. Han tror reformen kan føre til at Netanyahu slipper domfellelse, og at det for statsministeren kan være en måte å slippe å gå til så eksplisitte steg som å få på plass en egen immunitetslov for seg selv.

– Veldig pessimistisk

Det er viktig å snakke om rettsreformene, sier Prio-forskeren. Det handler også om en kamp om retningen framover for Israel.

– Man kan tenke på det som en dreining i populistisk antiliberal retning, og dermed en dreining vekk fra liberaldemokratiske verdier.

Landet er et slags demokrati, men først og fremst for sine jødiske borgere og palestinere med statsborgerskap. For dem som ikke er statsborgere, er det en brutal okkupasjonsmakt, sier Jensehaugen.

– Rettsreformen er en endring også av rettighetene til israelske, primært jødiske, borgere, i illiberal retning. Det er ganske talende for dreiningen vekk fra tostatsløsningen i israelsk politikk. Det har vært store demonstrasjoner, men vi har også sett bilder av demonstranter som fysisk fratar palestinske flagg fra andre oppmøtte. Så det at folk er for at det skal være liberalt demokrati innad i Israel, har i liten grad overføringsverdi på deres syn på palestinernes rettigheter.

Forhandlingene om en tostatsløsning, der palestinerne får sin egen stat, har stått i stampe i årevis. Samtidig har Israel utvidet de ulovlige bosetningene på Vestbredden.

– Jeg er veldig pessimistisk for framtida. Jeg tror det er ganske tydelig nå at det ikke er tilstrekkelig kraft i Israel for en tostatsløsning. Det har blitt mindre og mindre sannsynlig de siste ti årene. Nå er det både fysisk vanskeligere å se for seg, med så mange bosettere, men også fordi valgene i Israel har dyttet samfunnet i mer og mer i antitostatsløsning-retning, ifølge Jensehaugen.

Det var også palestinske flagg i protestene i Tel Aviv lørdag.

Nye straffetiltak

Et stort spørsmål er hvordan den siste utviklingen i israelsk politikk, nå med rettsreformen, også påvirker palestinerne.

I tillegg til rettsreformen er det viktig å ha med seg at selv om situasjonen i Israel og de palestinske områdene er veldig forskjellig, blir den samtidig likere og likere, sier Jensehaugen.

– Israelsk lov kryper i sterkere grad inn på Vestbredden, og har gjort det i lang tid. I praksis fordi det blir flere og flere bosettere: flere personer blir påvirket av israelsk lov og større områder blir direkte dekket av israelsk lov. Det som er nytt med denne regjeringen, er det vi kan kalle en snikende annekteringspolitikk. De sier ikke direkte at de juridisk annekterer disse områdene, men i større og større grad innlemmer dem ved diverse grep i israelsk sivil lov.

Prio-forskeren trekker også fram at de samtidig kutter overføringer til palestinske myndigheter.

Tidligere i januar vedtok Israels regjering nye straffetiltak som svar etter at palestinerne ba FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om å granske okkupasjonen. Israel omtalte det som «en beslutning om å føre politisk og juridisk krig mot den israelske stat». Blant annet vil de holde tilbake rundt 390 millioner kroner fra de palestinske selvstyremyndighetene.

Demonstranter hadde blant annet med seg en plakat med påskriften «Levins "rettsreform" er slutten på demokratiet».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen