Russland beordrer tilbaketrekning fra Kherson by: – Et slag for Putin

Den russiske TV-kanalen NTV skriver at forsvarsminister Sergej Sjojgu har gitt ordre om å trekke seg tilbake over elva. Kherson by ligger inntil vestbredden av Dnipro.

– For oss er liv og helse til russiske soldater alltid en prioritet. Vi må også ta hensyn til trusselen mot sivilbefolkningen, sier Sjojgu ifølge VG.

Det er uklart om ordren betyr at Russland overgir hele sitt fotfeste på elva Dnipros vestlige bredde, eller om det kun er snakk om overgivelse av Kherson by.

Ukraina har vært på offensiven i Kherson fylke i flere måneder, og siden sent i oktober har innbyggerne i byen fått ordre om å evakuere. Byen ble okkupert av Russland kort tid etter invasjonen av Ukraina i februar og har vært det eneste fotfestet til Russland på Dnipros vestlige bredd.

Ifølge opposisjonskanalen Vot Tak skal soldatene trekkes ut i nær framtid.

[ USA og Russland møtes for å vurdere atomsamtaler ]

Ga beskjed

Tilbaketrekkingen ble kunngjort på russisk TV etter at general Sergej Surovikin, øverstkommanderende for alle russiske styrker som kjemper i Ukraina, skal ha gitt beskjed til forsvarsminister Sjojgu at valget var vanskelig. Surovikin skal ha sagt at en tilbaketrekking vil redde livet til soldater og styrkenes kampberedskap, skriver The New York Times.

– Det er fare for oversvømmelse og isolasjon av våre tropper, sier den russiske generalen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I slutten av oktober sa generalen at den russiske hæren forberedte evakuering av sivile fra Kherson, og begrunnet det med «ukrainske angrep rettet mot sivil infrastruktur». Han innrømmet da at situasjonen for de russiske styrkene i Ukraina var «spent» etter at russerne hadde gått på en rekke nederlag i møte med den ukrainske motoffensiven.

Kherson er en av de fire regionene i Ukraina som ble annektert av Russland, og regionhovedstaden Kherson var den første store ukrainske byen som falt til russiske styrker etter invasjonen.

Oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø sier til VG at dette måtte skje til slutt. Han sier russerne ikke har hatt skikkelig veiforbindelse over elva, og ukrainerne har konstant skutt på den med artilleri og raketter av typen HIMARS. Ydstebø sier at russerne dermed har slitt med å holde styrkene offensive.

– De ville på et eller annet tidspunkt gå tom og måtte forlatt byen uansett. Uten fast forbindelse som holdt de godt forsynt ville de råtne på rot. Eventuelt ville ukrainerne ha rykket inn og ødelagt de russiske styrkene, sier han til avisa.

Nyhetsbyrået Reuters omtaler det som russernes mest betydningsfulle tilbaketrekking hittil i krigen, og skriver at det kan være et vendepunkt. Onsdagens beskjed skal ha vært ventet blant russiske militærbloggere, som beskriver det som et bittert slag.

– Dette er en svart side i den russiske hærens historie. I Russlands historie. En tragisk side, skriver War Gonzo-bloggen, som har flere enn 1,3 millioner følgere på Telegram.

[ Massive droneangrep mot Ukraina: – Verden kan og må stanse denne terroren ]

– Et slag for Putin

Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS), trekker overfor Dagbladet fram at Kherson er den eneste regionhovedstaden som Russland har kontrollert fra tidlig i krigen.

– Og den taper de nå. Russerne har prioritert å holde på Kherson, men logistikkutfordringene ble for store. Dette er et slag for Putin – det er jo det, sier han.

Ifølge Røseth kan det ta alt fra en dag til flere uker for Russland å gjennomføre tilbaketrekkingen. Han sier tapet av Kherson er betydelig, og mener det er lurt av Russland å innse tapet. Tilbaketrekkingen har betydning også andre steder.

– Nå får ikke Russland mulighet til å gå lengre vestover. Det blir ekstremt vanskelig å gå mot Odessa, og de kan heller ikke gå sentralt inn i Ukraina. Det vil begrense den russiske militære ambisjonen, sier Røseth til avisa.

Advarte

Ukraina har advart at russiske styrker kan prøve å late som at de trekker seg tilbake i håp om å lure ukrainske styrker inn i gatekamper. I løpet av onsdagen har det ukrainske militæret fulgt tegn på russisk tilbaketrekking, men de skal ikke være overbevist om at Russland vil gjennomføre en fullstendig tilbaketrekking fra Kherson by og områdene rundt langs Dnipros vestlige bredde.

– Vi ser tegn til at de trekker seg tilbake. De har sprengt bruer som ville latt våre styrker rykke framover. Vi ser at de forlater bebygde områder, men i noen tilfeller lar de soldater være igjen for å dekke bevegelsene, sier Roman Kostenko i den ukrainske hæren til The New York Times.

Han sitter også i forsvars- og etterretningskomiteen i Ukrainas nasjonalforsamling. Kostenko understreker at de følger med for å se om det er snakk om en faktisk tilbaketrekking.

Dersom Russland trekker seg ut av Kherson by, vil det være en stor seier for ukrainske styrker, som i lang tid har jobbet for å gjenerobre byen. Den russisk-utnevnte sivile ledelsen i byen har allerede flyktet.

Den ukrainske presidentrådgiveren Mykhailo Podoljak skriver imidlertid på Twitter at det ikke er noen umiddelbare tegn til en fredelig tilbaketrekning fra Kherson.

Avventende Stoltenberg

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er avventende til nyheten om russisk tilbaketrekking.

– Vi har sett kunngjøringen, men vi vil vente og se hva som faktisk skjer på bakken. Men det er oppmuntrende å se hvordan de modige ukrainske styrkene klarer å frigjøre mer og mer ukrainsk territorium, sier Stoltenberg til NRK.

– Vi må fortsatt ikke undervurdere Russland. De har kapasiteter som kan påføre store ødeleggelser. Vi ser hvordan de bruker droner og raketter til å angripe ukrainske byer og infrastruktur, men vi ser at Ukraina vinner fram også i sør rundt Kherson.

På spørsmål om dette kan være begynnelsen på slutten av krigen, svarer Stoltenberg at det er altfor tidlig å si.

– Men dette er et nytt eksempel på at Ukraina vinner fram, fortsetter han.

Humanitær katastrofe

Serhij Khlan, rådgiver til guvernøren i Kherson, har advart om stadig forverrede forhold for sivile i byen. Innbyggerne har ikke hatt strøm på flere dager, og kommunikasjonslinjene er brutt.

– Kherson er på randen av humanitær katastrofe, sier Khlan.

Hjelpeorganisasjoner, politikere og andre har lenge advart om en stadig vanskeligere situasjon for sivile i Ukraina. Flere frykter at det går mot en tøff og kald vinter for befolkningen. Mange bor i hjem som har blitt ødelagt i løpet av de snart ni månedene som er gått siden Russlands invasjon.

Russiske angrep mot Kyiv og flere andre ukrainske storbyer har blant annet rammet viktig infrastruktur. Både kraftverk og vannkraftverk ble ødelagt, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at 30 prosent av Ukrainas kraftstasjoner er ødelagt siden 10. oktober. Flere sivile er drept.

EU-kommisjonen har kalt russiske angrep på sivil infrastruktur for krigsforbrytelser.

[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]

[ Militærekspert: – Putin virker desperat ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen