Verden

– Hun har bidratt til å avdemonisere ytre høyre

Anti-innvandring, anti-homofili og anti-feminisme treffer mange italienere. Men det er også en annen viktig grunn til at Giorgia Meloni er det italienske valgets vinner, mener forsker.

– Valgresultatet betyr først og fremst at Italia er mye mer konservativt enn man kanskje liker å tro. Giorgia Melonis parti, Fratelli d’Italia eller «Italias brødre», er ikke fascistisk. Men det er helt klart et nasjonalkonservativt parti, langt til høyre, sier historiker Elisabetta Cassina Wolff til Dagsavisen.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, med Italia som spesialfelt, og tilknyttet C-rex, Senter for ekstremismeforskning.

Hun har dessuten skrevet bøkene «Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa», om antidemokratiske strømninger gjennom historien, og «Italias politiske historie», om Italia fram til 1945.

– Mange italienere er veldig konservative i verdispørsmål. Homofiles rettigheter er ett eksempel, abortsaken et annet. Giorgia Meloni er imot at homofile skal kunne adoptere.

– Hun står også for en ekskluderende nasjonalisme. Ikke bare vil hun stoppe all ulovlig innvandring, hun er også opptatt av å stoppe enhver utvidelse av rettigheter for barn av utenlandske familier, som i dag må vente til de er 18 år med å få italiensk statsborgerskap.

– Hun er kvinne, men veldig opptatt av at hun ikke er feminist, og at hun er imot kvinnekvoter i politikken og ellers. At hun får 26 prosent av stemmene, speiler holdningene til en stor del av den italienske befolkningen, sier Wolff videre.

God i media

Forskeren har imidlertid også lagt merke til en annen viktig grunn til at Giorgia Meloni er valgets vinner i Italia.

Meloni har bidratt til å avdemonisere den ytre høyresida på rekordtid

—  Elisabetta Cassina Wolff, historiker og ekstremismeforsker

– Hun har faktisk vist seg å være den mest pålitelige lederen i høyrekoalisjonen. Det har velgerne lagt merke til. Hun har stjålet stemmer både fra Matteo Salvinis parti, Lega, og fra Silvio Berlusconis parti, Forza Italia. I media framstår hun som mer balansert og mindre aggressiv enn Salvini, for eksempel. Også sammenlignet med de politiske opponentene på venstresida.

– Jeg var selv til stede på de avsluttende valgmøtene både hos Meloni og hos Demokratene. Flere på venstresida var mye mer aggressive og unødvendig nedlatende mot opponentene enn hun var. Meloni snakket mer om konkrete saker. Hun har bidratt til å avdemonisere og normalisere ytre høyresida på rekordtid, sier Wolff.

Reprise av Sverige

På den måten representerer Giorgia Meloni og Italias brødre en generell europeisk trend. Sverigedemokraterna i Sverige, Nasjonal samling i Frankrike (tidligere Front National), Geert Wilders’ Frihetsparti i Nederland, Alternativ für Deutschland i Tyskland og Heinz-Christian Straches Frihetsparti i Østerrike, er alle eksempler på marginale ytre høyre-partier som har gjort det godt og slik kommet i posisjon gjennom demokratiske valg.

– Det italienske valget er som en reprise av det svenske. Slike veldig radikale ytre høyre-partier hadde det for 30 år siden vært helt utenkelig å ha i regjeringsposisjon. Det er et ytre høyre som har vært flinke til å tilpasse seg systemet og få innpass. Blant annet ved å moderere tonen, om ikke innholdet i sin politiske agenda. Meloni tilhører en høyrebølge som har vært gjeldende i Europa i hvert fall siden 2001, sier Italia-eksperten.

I historiebøkene har vi lest om kombinasjonen økonomisk nedgang og høyreekstrem framgang før. I mellomkrigstida ledet kombinasjonen til andre verdenskrig.

– Vi kan ikke dra noen direkte parallell mellom Europa nå og Europa på 1920-tallet. Da legitimerte ytre høyre voldsbruk på en måte som er uaktuell i dag. Men opplevelsen av at vi står midt i flere kriser på likt – klimakrise, pandemi, energikrise – ligner på situasjonen hundre år tilbake. Vi har sett det før, at i krisetider kan velgere søke seg mot høyre, mot populistiske og autoritære ledere, sier Wolff.

Kristenkonservative

Hva det i praksis betyr at ytre høyre er normalisert i Italia – hvis det faktisk er det – vil vi få svar på framover.

– Giorgia Meloni startet i politikken da det nyfascistiske partiet MSI fortsatt eksisterte. Hun vokste i MSIs etterfølger, Nasjonal Allianse, som vi kan definere som post-fascistisk. Hun steg i karrieren under Berlusconi, der hun var ungdomsminister. Hennes parti fra 2012 er nasjonalkonservativt, dog med klare røtter i nyfascismen. Mange av velgerne hennes er klart høyreradikale. Det gjelder også rådgiverne hennes og andre støttespillere rundt Meloni. Samtidig viser det seg at hun også har en solid base blant tidligere kristenkonservative velgere, og rådgivere også fra den fløyen. Hvilke av disse fløyene som får mest innflytelse i en regjering ledet av henne, gjenstår å se. Det er jo bare å håpe at de kristenkonservative får mer innflytelse enn den mest radikale høyrefløyen, sier forskeren.

MSI – Movimento Sociale Italiano, var et nyfascistisk parti opprettet i 1946 av tilhengere av Benito Mussolini.

Ingen populist

Ifølge Elisabetta Cassina Wolff er mye av politikken Meloni gikk til valg på, rimelig godt forankret i EUs politikk. Slik sett er partiet mindre populistisk enn en del andre ytre høyre-partier i Europa.

– Hun er ingen populist. Giorgia Meloni står for en verdikonservativ politikk. Hun satt i opposisjon da Mario Draghi ledet sin samlingsregjering. Men hun har et godt forhold til ham, og han til henne. Det er fullt mulig at hun fortsetter hans linje økonomisk, og innen finanspolitikk. Det vil være positivt nytt for Italia. Det som bekymrer, er det som handler minoriteters rettigheter. Innvandreres rettigheter. Homofiles rettigheter. Der blir det neppe framgang. Det blir bråstopp i saker som venstresida kunne fremmet. Dét sagt, så har venstresida sittet med makta lenge nok til å fremme flere progressive lover, uten å benytte seg av muligheten. Så mange av deres velgere er nok skuffet. En del satt sikkert hjemme på valgdagen, sier Wolff, italiakjenner og ekspert på høyreradikalisme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen