Verden

Demokratene oppmuntret etter seire

President Biden har endelig har fått gjennom sin klima- og skattepakke i Senatet, og en abortavstemning i Kansas har oppmuntret Demokratene. Men kan de siste seirene snu den negative trenden for Demokratene før valget i høst?


Den har vært et stridstema i halvannet år, og president Joe Bidens kanskje viktigste punkt på agendaen: Søndag ble Bidens omfattende klima, helse- og skattepakke vedtatt i Senatet. Det skjedde med knappest mulig margin, og etter langvarig tautrekking for å få alle demokratiske senatorer om bord. Senatet vedtok pakken med 51 mot 50 stemmer, der visepresident Kamala Harris ble tungen på vektskålen fordi hun brukte sin utslagsgivende stemme.

At pakken gikk gjennom Senatet anses som en betydelig seier for Biden og Demokratene, bare tre måneder før valget til Kongressen i november. Dette kom bare dager etter at en folkeavstemning om abort i delstaten Kansas viste overraskende stort flertall for å beholde abortrettighetene slik de var i delstaten.

Demokratene anser begge deler som en oppmuntring før valget, der partiet lenge har ligget an til å lide nederlag, men hva kan det bety for valget?

Flertall på spill

– Det har lenge vært spådd at demokratene vil lide et stort nederlag i november, og dette kan fortsatt skje. Men de siste ukers begivenheter har nok endret utsynet noe, og demokratene har grunn til å være litt mer optimistiske enn før, sier førsteamanuensis Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole til Dagsavisen. Hun følger amerikansk politikk og samfunn spesielt tett.

I dag har Demokratene flertall i begge Kongressens kamre, Representantenes hus og Senatet. Men i Senatet har begge partier 50 seter, og Demokratene har kun flertall ved at visepresidenten også er president i Senatet og derved har makt til å avgjøre når det står uavgjort. Det er svært usikkert om Demokratene vil holde på dette. Ifølge den siste vurderingen fra analysenettstedet FiveThirtyEight er Republikanerne klare favoritter til å få flertall i Representantenes hus, mens det er mer åpent i Senatet, med Demokratene som svake favoritter til å få flertall.

Valget til Kongressen holdes 8. november. Da holdes det valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt 35 av de 100 setene i USAs senat.

Tiltakspakken som nå er godkjent i Senatet er på over 700 milliarder dollar, og inneholder både helse-, klima- og skattetiltak, planer for å begrense inflasjonen. Den beskrives som den største føderale investeringen i historien for klimatiltak og for å senke prisene på medisiner. Det siste skal skje ved at den offentlige helseordningen Medicare får mulighet til å forhandle med legemiddelselskaper for å få ned prisene. Av klimatiltak skal det blant annet bli lettere og billigere å kjøpe elbil, det skal gis store økonomiske insentiver for å øke satsingen og bruken av fornybar energi.

Pakken skal stemmes over i Representantenes hus fredag denne uka, og er ventet å gå gjennom der.

Virket umulig

For å få pakken gjennom var Biden avhengig av at alle demokratiske senatorer stemte for, og de demokratiske senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema var lenge imot. De er mer konservative enn mange av sine partifeller, og på grunn av setefordelingen i Senatet har de hatt makt til presse på for endringer i pakken for å gå med på å godkjenne den. Da de nylig sa at de ville godkjenne pakken, ble det slutten på en langvarig dragkamp i partiet. Pakken som nå er vedtatt i Senatet er dermed kraftig redusert og endret fra det opprinnelige forslaget som ble lagt fram, og som ble kalt «Build Back Better».

Demokrater ser på pakken som en enormt viktig seier som virket umulig bare for noen uker siden.

– Når jeg er ferdig med å være i Senatet, vil jeg se tilbake på vedtaket av denne loven som en av de viktigste tingene jeg har hatt mulighet til å jobbe med, sier den demokratiske senatoren Tina Smith, som har vært svært opptatt av klimatiltakene i pakken, ifølge The New York Times.

Republikanerne mener på sin side mener pakken vil innebære skatteøkninger som vil gjøre enda mer skade på landets økonomi og kaller det en hasardiøs skatte- og forbruksbonanza. Den republikanske senatoren Mitch McConnell kaller det et «økonomisk angrep på den amerikanske middelklassen».

På ratingen over Bidens popularitet viser de siste tallene at 59.7 prosent er misfornøyd med ham som president mens 39.6 prosent er fornøyd, ifølge en oversikt på FiveThirtyEight. For Biden og Demokratene var gjennombruddet med tiltakspakken sårt tiltrengt. Men selv om det gir grunn til mer optimisme, er bildet komplisert når det gjelder det kommende kongressvalget, påpeker Hilde Restad.

– Biden har lenge gjort det dårlig i meningsmålingene, samtidig som vi ser at demokratene som stiller til gjenvalg til Kongressen gjør det generelt sett bedre. Dette gjør jo det å se fram mot mellomvalget litt komplisert, da man gjerne sier at presidentens popularitet er viktig for hans partis resultat i et mellomvalg. Det at Biden-administrasjonen nå har fått igjennom enda en stor reformpakke gjennom Kongressen, burde jo bidra til litt bedre tilbakemelding fra velgerne. Samtidig er velgere sensitive overfor faktorer som presidenten ikke nødvendigvis kan gjøre noe med på kort sikt, som inflasjon og bensinpriser, sier Restad.

Styrket av abortsaken?

Vedtaket av pakken kommer få dager etter det Demokratene så på som en annet viktig lyspunkt. Et soleklart flertall av velgerne i den tradisjonelt konservative delstaten Kansas i USA – 59 mot 41 prosent – valgte i forrige uke i en folkeavstemning å stemme ned et forslag som kunne ha ført til restriksjoner og muligens totalt abortforbud i staten. Resultatet blir beskrevet som en overraskelse og en stor seier for dem som kjemper for abortrettigheter – det var åpent hvilken side som ville vinne, og uansett ikke ventet en så klar seier til dem som vil beholde retten til abort i Kansas.

Velgerne i Kansas skulle stemme ja eller nei til et forslag om å gi politikerne i delstaten myndighet til å endre delstatskonstitusjonen som fastslår retten til abort. Det var altså ingen direkte avstemning om abortreglene, men motstandene av forslaget hadde advart om at abortforbud kunne bli konsekvensen. Det var på forhånd knyttet stor spenning til valget i Kansas, som ble fulgt nøye av begge sider i abortsaken. Dette var første anledning der velgerne kunne stemme i abortspørsmålet etter at USAs høyesterett i en historisk avgjørelse i juni valgte å sette høyesterettskjennelsen Roe v. Wade fra 1973 til side. Avgjørelsen ble tatt i en sak som kalles Dobbs versus Jackson Women’s Health Organization.

– Det er en «gamechanger», sa Sean Patrick Maloney, demokratisk representant i Representantenes hus etter Kansas-resultatet.

– Kansas er jordskjelvet som kommer til å riste i enhver antakelse om hva som kommer til å skje denne høsten, sa han.

Abortsaken har mobilisert engasjement blant mange demokrater. Her er visepresident Kamala Harris med en oversikt over abortreglene i USAs delstater.


Demokratene håper avgjørelsen i Høyesterett i juni kan mobilisere flere demokratiske velgere til å bruke stemmeretten sin i november.

– Når det gjelder abort ser demokratene helt klart på Høyesteretts avgjørelse i Dobbs som en klar vinnersak for dem, altså det å kjempe for abortrettigheter på delstatsplan, siden republikanerne her som parti stiller seg på den andre siden og ikke vil stemme for en føderal lov om selvbestemt abort som demokratene har introdusert i Kongressen, sier Hilde Restad.

– Her kan demokratene mobilisere Biden-koalisjonen, som i tillegg til tradisjonelle demokrater besto av mer moderate velgere i forstedene som kanskje tidligere har stemt på republikanere. Disse er for selvbestemt abort og er flinke til å stemme, også i mellomvalg, som har lavere oppmøte enn presidentvalg, sier Restad.

– Stor forskjell

Tiltakspakken som gikk gjennom i Senatet kom etter flere andre seiere for Biden i det siste, påpeker The Washington Post, og nevner blant annet også vedtak i Kongressen for å hjelpe syke militærveteraner, fallende bensinpriser, historisk økning i arbeidsplasser og drapet på al-Qaida-toppen Ayman al-Zawahri. Utfordringen for Biden nå er å få disse seirene til å bli et vendepunkt som gir presidentskapet en ny retning og gir ny energi til demokrater, sier Biden-støttespillere ifølge avisen.

De siste suksessene har trolig omgjort det som ville vært en «kategori 5-storm» til en «kategori 3-storm» for Demokratene, mener David Axelrod, tidligere seniorrådgiver for president Obama.

– Og det er en stor forskjell, sier han til The Washington Post. Men Axelrod mener det bare vil hjelpe dem om de klarer å få fram republikanernes svakheter.

Republikanske politikere tror imidlertid det som har skjedd i det siste ikke vil rokke nevneverdig ved utgangspunktet før valget.

– Jeg tror ikke noe de siste få ukene har endret dynamikken på bakken, sier Chris Hartline fra Republikanerne. Han påpeker at økonomien blir viktigst for velgerne, og at nå når det er rekordinflasjon og fortsatt høye gasspriser, vil det gagne republikanerne i valget.

– Biden er historisk upopulær, og agendaen hans er historisk upopulær, sier Hartline til The Washington Post.

Begge sider har tre måneder på seg til å overbevise velgerne før valget holdes 8. november. Da holdes det valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt minst 34 av de 100 setene i USAs senat.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen