Derfor tror regjeringen det blir vanskelig å straffe Putin

Nylig ble det kjent at Ukraina arbeider med å få til en internasjonal avtale om et spesialtribunal som kan straffe Russlands president Vladimir Putin og andre i hans nære krets av politiske og militære myndighetspersoner for den uprovoserte invasjonen av landet 24. februar i år.

Polen og de baltiske landene skal være blant statene som har signalisert at de vil undertegne en slik avtale. Ideen er å stille statsledere til ansvar for aggressiv angrepskrig mot andre stater, dette i tillegg til at også rene krigsforbrytelser og andre ulovligheter skal medføre straff.

– Norge støtter ideen om at slike forbrytelser skal kunne straffeforfølges. Slik ting ser ut nå vil det være vanskelig for et spesialtribunal å gjennomføre effektive og troverdige rettsprosesser, skriver statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet (UD) i en e-post til Dagsavisen.

– Overraskende

Videre kommer utenriksminister Anniken Huitfeldts (Ap) statssekretær med flere argumenter for at Norge mener det kan bli vanskelig for en slik internasjonal spesialdomstol å straffe Putin når krigen i Ukraina er over.

– Uten samarbeid fra Russland er det vanskelig å sikre effektiv bevisinnhenting, straffeforfølgelse og få utlevert personer man ønsker å dømme. Det er også lite trolig at eventuelle dommer får faktiske konsekvenser for de domfelte. Forslaget må derfor vurderes grundig, skriver Petersson.

– Dette er overraskende. Det burde være ganske klart at det Russland har foretatt seg overfor Ukraina er en ulovlig aggresjon. Jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å gjennomføre «effektive og troverdige rettsprosesser», sier Geir Ulfstein til Dagsavisen.

Han er professor i folkerett ved Universitetet i Oslo, og har over tid fulgt den faglige og politiske debatten om et internasjonalt rettsoppgjør etter Ukraina-krigen.

Press mot Putin

Ulfstein påpeker at diskusjonen om et slikt tribunal har pågått lenge, og at det hittil har virket som om Norge har støttet dette.

– Jeg har ikke sett før at UD har disse reservasjonene mot et slikt tribunal, og jeg stusser over at de kommer nå. Det kan virke som om Norge har fått kalde føtter, sier Ulfstein.

– Det er greit at «forslaget må vurderes grundig», men det er også viktig å holde oppe trykket for å få til et slik spesialtribunal. Det er viktig å samle inn tilstrekkelig informasjon, og vise at man har kommet langt i å organisere et slikt tribunal, slik at det blir troverdig. En risiko for en straffedom kan blitt ett av mange pressmiddel mot Putin og hans krets, mener Ulfstein, som tenker at dette kan bli et pressmiddel som kan virke sammen med våpenstøtte og sanksjoner.

– I og med at den internasjonale straffedomstolen ikke kan dømme for aggresjonsforbrytelser i dette tilfellet, og at det er begrenset hvilke nasjonale domstoler som kan gjøre dette, så kan et spesialtribunal være en effektiv vei å gå, mener Ulfstein.

[ – Vi må feie for egen dør ]

Nei fra Stortinget

Bakgrunnen for at Ukraina ønsker å opprette en spesialdomstol, er at det har vist seg vanskelig for den Den internasjonale straffedomstolen (ICC) å få nok land med på å straffe politikere for aggresjonsforbrytelser. Fra før har Norge godkjent at man kan straffe folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Norge har derimot ikke ratifisert det såkalte Kampala-tillegget i Roma-vedtektene, om den fjerde forbrytelsen ICC kan straffeforfølge – forbudet mot aggresjon og angrepskrig. Et flertall i Stortinget har to ganger sagt nei til Kampala, senest i mai i år. Dette er dermed en prosess som går tregt og kan ta mange år å fullføre.

[ – Norge framstår som en sinke ]

– ICC har ikke jurisdiksjon over aggresjonsforbrytelser begått mot Ukraina. Ukraina har derfor foreslått et eget spesialtribunal for å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser mot landet, skriver også Petersson.

– Ukrainas forslag om et spesialtribunal kan være en vei ut av dette. Det overrasker meg derfor at Norge har så mange forbehold, sier Ulfstein til Dagsavisen.

– Det er Norges plikt

Det er partiet Rødt som to ganger har kommet med forslag i Stortinget om at Norge bør ratifisere Kampala-tillegget. Partiet støtter også Ukrainas plan om et spesialtribunal, men mener samtidig at en godkjenning av Kampala kan bidra til at en eventuell dom mot Putin får større internasjonal anerkjennelse og effekt om flest mulig stater viser at de på prinsipielt grunnlag støtter straffeforfølgelse av aggresjonsforbrytelser.

– Hvis regjeringen er bekymret for troverdigheten til rettsprosessen mot Putin, er det viktigste den kan gjøre å ratifisere Kampala-tillegget, slik Europarådets parlamentarikerforsamling ber om, og gi et klart signal om at vi støtter det ukrainske initiativet, skriver Rødts leder Bjørnar Moxnes i en e-post til Dagsavisen.

Han er ikke imponert over statssekretær Eivind Vad Peterssons svar til Dagsavisen.

– Regjeringen er altfor defensiv og unnvikende når det gjelder å bidra til at statsledere stilles til ansvar for folkerettsstridig angrepskrig, mener Moxnes.

– Det er Norges plikt å bidra til at Putin blir stilt rettslig til ansvar for angrepet på Ukraina, og det kan ikke regjeringen snakke seg bort fra, skriver Moxnes, som igjen er i ferd med å løfte dette spørsmålet inn i Stortinget. 29. august sendte han følgende skriftlige spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt: «Støtter regjeringen det ukrainske initiativet om å opprette et spesialtribunal for å etterforske det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina?»

[ Justiskomiteen går mot eksperter i spørsmål om angrepskrig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen