Venter økte angrep i Ukraina

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har advart om at landet vil bli utsatt for intensiverte russiske angrep denne uka. I en tale i helgen sa han at Russland kunne utnytte Ukrainas nasjonaldag denne uka til spesielt brutale angrep.

– Det er slik fienden er. Hver eneste uke dette halvåret har Russland gjort avskyelige og ondskapsfulle ting hele tiden, sa han.

Han viste til det han kalte russisk terror i Kharkiv og Donbas, der det er daglige rakettangrep.

Ukrainas forsvar har sagt at Russland har utplassert ubåter og krigsskip med kryssermissiler i Svartehavet, og at Russland forbereder luftforsvarssystemer i Belarus (tidligere kalt Hviterussland). Store ansamlinger er dessuten forbudt i Kyiv i fire dager fra mandag.

Allerede natt til mandag og på dagen mandag ble flere regioner i Ukraina rammet av russiske artilleriangrep, ifølge ukrainske myndigheter. I morgentimene mandag regnet det granater over byen Nikopol, ikke langt unna atomkraftverket i Zaporizjzja sør i Ukraina, meldte Reuters.

Spesiell uke

Dette er en spesiell uke for Ukraina:

• Onsdag er Ukrainas uavhengighetsdag, etter at Ukraina erklærte seg som en selvstendig stat 24. august 1991. Sovjetunionen ble oppløst samme år.
• 24. august er det også et halvt år siden Russland invaderte Ukraina 24. februar i år.
• Det har også vekket oppsikt at den russiske redaktøren Darja Dugina, datter av den kjente russiske ultranasjonalisten Aleksandr Dugin, ble drept i et attentat like utenfor Moskva lørdag.

[ Ukraina avviser å stå bak attentat utenfor Moskva ]

Allerede før angrepet utenfor Moskva var det bekymring rundt denne uka i anledning uavhengighetsdagen, men bilbombeangrepet kan bli brukt som nok en foranledning av Moskva til å øke angrep mot Ukraina, er det blitt advart om. Dersom angrepet kan knyttes til krigen, er det første gang siden februar at man har sett et angrep i Moskva-området i sammenheng med Ukraina-krigen.

Ukrainske myndigheter har avvist at de har noe som helst med attentatet å gjøre.

– Ukraina har selvsagt ikke noe med eksplosjonen å gjøre, fordi vi ikke er en kriminell stat, og særlig ikke en terroriststat, slik Russland er, sa president Volodymyr Zelenskyjs nære rådgiver Mykhailo Podoljak etter attentatet.

Tidligere parlamentariker i den russiske Statsdumaen, Ijja Ponomarev, hevder på sin side at en russisk geriljagruppe omtalt som Den nasjonale republikanske hæren, står bak, melder NTB. Ponomarev representerte det russiske kommunistpartiet i Statsdumaen. I 2104 var han den eneste av de folkevalgte som stemte mot Russlands annektering av Krym-halvøya.

[ - Det tør ikke Putin, av politiske årsaker ]

Oppsiktsvekkende

Den danske seniorforskeren Flemming Splidsboel omtaler attentatet som oppsiktsvekkende, ifølge NTB, som siterer det danske nyhetsbyrået Ritzau. Han mener det er opplagt at ukrainerne kan stå bak og påpeker også at russerne ikke tidligere har villet erkjenne at ukrainere har vært i stand til å angripe på russisk territorium.

– Men det kan være at man nå vil bruke det overfor befolkningen. De kan si: Der kan dere se hva Ukraina er i stand til, og følgelig blir vi nødt til å slå tilbake mot Ukraina veldig hardt, sier Splidsboel.

Aleksandr Dugin var med på å forme Kremls strategi og narrativ om Ukraina. Dugin mener Russland bør lede et forent «Eurasia». Han har ikke noen formell rolle i Kreml, men eksperter mener mye av det Putin har sagt er det samme som Dugin har sagt, og at han er en symbolsk skikkelse i russisk politikk. Dugin har imidlertid selv sagt at ingen vet helt hvem Putin lytter til.

Anton Sjekhovstov, direktør for Senter for demokratisk integritet i Wien, sier dette ifølge The Washington Post:

– Dugin er definitivt antiamerikansk, antiliberal, antivestlig. Men Kreml eller Putin trenger ikke Dugin for å være antiamerikansk og antivestlig.

Enkelte, blant annet Denis Pusjilin, som leder den russiskvennlige separatistbevegelsen i Donetsk i Ukraina, mener det var Aleksandr Dugin som var målet for attentatet. Men også datteren Darja Dugina (29), som ble drept, har snakket i offentligheten om sin støtte til russisk ekspansjon og krig i Ukraina.

Hun er i likhet med sin far blitt sanksjonert av vestlige land i form av frosne midler og innreisenekt etter den russiske invasjonen. Hun er blant annet sjefredaktør for en nettside som Storbritannia har omtalt som et nettsted som «fremmer prorussisk desinformasjon».

[ Norsk Folkehjelp etablerer seg i Ukraina: Skal rydde i udetonerte eksplosiver  ]

Ingen krigsslutt i sikte

Idet krigen har vart i et halvt år i Ukraina er det ingen ende på den i sikte. Den raske seieren president Vladimir Putin trolig hadde håpet på, kom ikke, men Russland har siden tatt flere landområder i Ukraina.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt oppsummerte situasjonen på bakken slik i et intervju med Dagsavisen for få dager siden:

– Det er særlig to ting vi ser nå: Den russiske framrykkingen i Donbas-regionen har stoppet mer eller mindre opp etter at de russiske styrkene tok byen Lysytsjansk i juli. Det har vært noe russisk framgang etter det, men lite. Det andre er at det er forventet en større ukrainsk motoffensiv snart.

Donbas er regionen helt øst i Ukraina som består av fylkene Luhansk og Donetsk. Russland sier de kjemper om fullstendig «frigjøring» av Donbas. Russiske styrker kontrollerer nå hele Luhansk og har tatt større områder av Donetsk. Før 24. februar kontrollerte russiskstøttede separatister deler av de to områdene. I tillegg har Russland tatt kontroll i sør til vest for byen Kherson, slik at de har en landkorridor langs sør, og noe mer i nord, vest for Luhansk.

[ Skip fra 2. verdenskrig får skylden for oljeforurensning i Oslofjorden ]

Vestlige våpen

Bukkvoll påpeker at den ukrainske motoffensiven har startet så vidt, ved at de gjør forberedende angrep med vestlige våpen, men at det er ikke en faktisk motoffensiv.

– Vi vet ikke nøyaktig når, hvor og på hvilken måte den kommer, men ukrainske myndigheter har sagt at det hadde vært bra å få gjort motoffensiven før vinteren, sier Bukkvoll, som har russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialfelt.

Analytikere regner imidlertid med at motoffensiven særlig vil dreie seg om Sør-Ukraina, der Ukraina ønsker å ta tilbake områder Russland har tatt.

– Per i dag ser det ut til at byen Kherson i sør er det viktigste. Kherson er det eneste regionsentrum Russland har klart å ta. Om Ukraina tar Kherson tilbake, vil det være en viktig psykologisk og symbolsk seier for Ukraina, sier Bukkvoll.

Det har i det siste vært flere angrep mot russiske mål på den russiskannekterte Krym-halvøya. The Institute for the Study of War sier at russiske okkupasjonsmakter i Krym trolig vurderer å styrke sikkerheten på Krym-halvøya som følger av angrepene, og at slike tiltak kan trekke russiske styrker bort fra frontlinjene.

[ Norge skal bidra til opplæring av ukrainske soldater i Storbritannia ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen