24. august er det et halvt år siden Russland invaderte Ukraina. Den raske seieren president Vladimir Putin trolig hadde håpet på, kom ikke, men Russland har siden tatt flere landområder i Ukraina.
Etter seks måneder med krig er det ingen ende på den i sikte. Hvordan står situasjonen nå, og hva kan man vente seg i månedene som kommer?
Slik står det nå
Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt oppsummer situasjonen på bakken slik:
– Det er særlig to ting vi ser nå: Den russiske framrykkingen i Donbas-regionen har stoppet mer eller mindre opp etter at de russiske styrkene tok byen Lysytsjansk i juli. Det har vært noe russisk framgang etter det, men lite. Det andre er at det er forventet en større ukrainsk motoffensiv snart.
Donbas er regionen helt øst i Ukraina som består av fylkene Luhansk og Donetsk. Russland sier de kjemper om fullstendig «frigjøring» av Donbas. Russiske styrker kontrollerer nå hele Luhansk og har tatt større områder av Donetsk. Før 24. februar kontrollerte russiskstøttede separatister deler av de to områdene. I tillegg har Russland tatt kontroll i sør til vest for byen Kherson, og noe mer i nord, vest for Luhansk.
Bukkvoll påpeker at den ukrainske motoffensiven har startet så vidt, ved at de gjør forberedende angrep med vestlige våpen, men at det er ikke en faktisk motoffensiv.
– Vi vet ikke nøyaktig når, hvor og på hvilken måte den kommer, men ukrainske myndigheter har sagt at det hadde vært bra å få gjort motoffensiven før vinteren, sier Bukkvoll, som har russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialfelt.
Analytikere regner imidlertid med at motoffensiven særlig vil dreie seg om Sør-Ukraina, der Ukraina ønsker å ta tilbake områder Russland har tatt.
– Per i dag ser det ut til at byen Kherson i sør er det viktigste. Kherson er det eneste regionsentrum Russland har klart å ta. Om Ukraina tar Kherson tilbake, vil det være en viktig psykologisk og symbolsk seier for Ukraina, sier Bukkvoll.
Russland tok kontroll over Kherson allerede 3. mars.
Bukkvoll påpeker at Ukraina for øyeblikket har klart å stanse russiske styrkers framrykning i Donbas, men ikke tatt veldig mye tilbake i sør, fordi Russland flyttet mange styrker fra Donbas til sør.
– Men Russland har ikke nok styrker til å være sterke alle steder samtidig, så det er også mulig Ukraina setter inn en offensiv i nord ved Kharkiv, legger han til.
[ Ukraina-krigen: - Tre faktorer vil bli viktige ]
– Avgjørende våpenhjelp
Ukraina venter både på flere vestlige våpen og trener samtidig opp flere styrker. President Volodymyr Zelenskyj har forsøkt å holde trykket oppe hos sine vestlige allierte i Europa og USA, og senest på giverkonferansen i København 11. august fikk han løfter om nesten 15 milliarder kroner samlet fra flere land, deriblant fra Norge.
Ukraina har fått stadig sterkere og flere våpen fra vestlige land, og fra juni også kraftigere våpen som rakettsystemer med middels rekkevidde.
– Forsyningene av kraftigere våpen til Ukraina har vært helt avgjørende. Jeg tror ikke Ukraina ville gitt opp motstanden uten det, men en del rapporter viser at mengden Ukraina hadde igjen av eget artilleri var veldig lavt før de fikk mer vestlig støtte, sier Bukkvoll.
I forrige uke ble flere russiske fly ødelagt i eksplosjoner ved en flybase på den russiskannekterte Krym-halvøya. Russland hevder eksplosjonene skyldes et uhell, men vestlige analytikere sier at det er usannsynlig. Det spekuleres på om det kan være sabotasje eller raketter fra Ukraina som er årsaken, og ingen vil bekrefte noe.
– Det er et ganske betydelig militært tap for Russland, men det viktigste er at Ukraina eventuelt har demonstrert evne til slå til langt bak i russiskkontrollerte områder, som Russland regnet som trygge. Det er nok noe som skaper panikk i militære kretser i Moskva, og tilsvarende styrker Ukrainas kampmoral, sier Bukkvoll.
Tirsdag denne uka ble dessuten et militært lager på Krym utsatt for det den russiske forsvarsledelsen kaller «sabotasje».
[ Kan vestlige våpenleveranser gi Ukraina overtaket? ]
Sliter med rekruttering
Både Ukraina og Russland har lidd store tap i krigen. Anslagene om tap er imidlertid svært usikre på begge sider. Ukrainske myndigheter har ikke gått ut med konkrete tall, men har sagt at de har mistet mellom 100 og 200 soldater per dag. Tapstallene på russisk side er svært usikre, men The New York Times skrev nylig at amerikanske etterretnings- og forsvarskilder tror rundt 500 russiske soldater blir drept eller såret hver dag. Hvor mange som er døde, vites ikke, og anslagene varierer. Men om anslagene på døde og sårede stemmer, kan det bety at Putin ikke klarer å oppnå et av hovedmålene i år, å ta kontroll over hele østlige Ukraina, ifølge kilder i Biden-administrasjonen og militære eksperter avisen har snakket med.
Samtidig har det kommet rapporter om at Russland sliter med rekrutteringen av soldater.
– Den russiske hæren er alvorlig utarmet. Det har implikasjoner for deres evne til å kjempe effektive bakkekamper i Ukraina, sier Seth G. Jones, direktør for det internasjonale sikkerhetsprogrammet ved den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies til The New York Times.
– De som deltar i krigen er de som var inne i militæret da krigen startet og i tillegg frivillige som er blitt rekruttert ved å bli tilbudt penger, sier Tor Bukkvoll.
Russland har derimot ikke erklært massemobilisering av alle de andre som kan kalles inn. Gjør han det, vil det være av stor betydning.
– Det tør ikke Putin, av politiske årsaker: Det er vanskelig å få støtte i folket til massemobilisering av en krig Russland har startet selv. Fremdeles er det mange som følger den offisielle russiske virkelighetsforståelsen om at dette er en legitim begrenset militæroperasjon der målet er å bli kvitt nazister som styrer Ukraina, og det er det kanskje ikke så vanskelig å støtte. Men hvis en stor andel av ungdommen fra byene blir kalt inn, kommer til Ukraina og ser noe annet, er det en risiko for at støtten faller.
Bukkvoll utelukker likevel ikke helt at Kreml kan komme til å massemobilisere soldater.
– Jeg tror fortsatt at Putin tror at denne krigen kan gå bra for Russland. Men hvis han tror han kan tape krigen om han ikke gjør det, kan man tenke seg det, sier Bukkvoll.
[ Ingen garanti for at Ukraina blir medlem i EU ]
Venter viktig fase
I juni uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han ønsket at krigen skulle ta slutt i løpet av 2022. Nå er det ingen tegn på at den tar slutt med det første. Bukkvoll mener det er vanskelig å anslå utviklingen videre.
– I beste fall for Ukrainas del får de en motoffensiv som lykkes, og får en form for seier før jul. Det kan innebære at Ukraina klarer å kaste russiske styrker tilbake til situasjonen slik den var 23. februar, dagen før invasjonen. Det vil være et minimum for at man kan kalle det en ukrainsk seier. Hvis Ukraina lykkes enda lenger, kaster de russiske styrker fullstendig ut fra Donbas, slik at Russland kun har kontroll på Krym. Til sist kunne man tenke seg at de også kaster Russland ut av Krym, men det er et veldig høyt mål, sier Bukkvoll.
Flere eksperter har påpekt at det nå vil komme en viktig fase.
– De ukrainske væpnede styrkene tror nå de er en i posisjon til å skyve den russiske bølgen bakover i sør – muligens hele veien bakover til Russland, skriver førsteamanuensis Anicée von Engeland ved Cranfield University i en analyse for The Conversation.
– Slaget om Kherson sør i Ukraina kan være avgjørende i denne nye strategien. Det kan gi ukrainske styrker en mulighet til å begynne å ta tilbake områder der russerne er utplassert, og kanskje andre områder som lokale prorussiske grupper forsøker å definere som deres, skriver von Engeland.
Innen det eventuelt går så langt, kan kanskje Putin ha massemobilisert styrker.
– Han kan det, men det er en stor risiko, sier Tor Bukkvoll.
– Putin er redd for å ende opp som Gaddafi (Libyas avdøde eksdiktator, red.anm.). Ikke at han ender livet som Gaddafi, men at han får befolkningen og deler av eliten mot seg. Selv om Russland har en autoritær ledelse, er Kreml faktisk veldig opptatt av folkemeningen.
En annen mulighet er at man får en slags uavgjort stilling, der russerne ikke tar kontroll over mer land, men der Ukraina ikke klarer å kaste russiske styrker ut. Da vil Russland stå sterkt på å få forhandlinger, men Ukraina vil nok ikke gå med på det, mener forskeren.
– I verste fall vil krigen vare i flere år. Ikke så intenst som nå, men noe mer intenst enn kampene som har pågått i Donbas helt siden 2014.
[ Stadig flere flyktninger vender tilbake til Ukraina ]
– Må vinne militært
Forhandlinger virker langt unna for øyeblikket, og begge parter ønsker å styrke sin egen situasjon på bakken før det blir aktuelt.
Hvorvidt Putin vil gå til det skritt å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina har også vært diskutert helt siden krigen startet. Selv om de fleste eksperter mener det sitter langt inne, kan det være at det vurderes dersom Russland ser ut til å mislykkes. En av tingene som kan utløse dette er om Ukraina lykkes i å skyve russiske styrker langt tilbake i sør, påpekte nylig Richard Barrons, tidligere britisk general, i en artikkel i den britiske avisen The Times. Andre mener Putin heller vil kunne gå til det skritt å bruke kjemiske våpen.
Saken fortsetter under videoen
Enkelte mener det er viktig å gi Putin «en vei ut», mens andre har påpekt at det vil være å belønne krigshandlingene.
– Putin har ikke noe moralsk krav på en vei ut, men det kan likevel være lurt å finne det. Men det eneste jeg kan se som vei ut som Ukraina kan leve med er at Putin gir opp alt i Ukraina bortsett fra Krym, men da får man en utsettelse av Krym-problemet, og det er dessuten langt unna hva Putin vil akseptere frivillig. Men etter alt som har skjedd i krigen, er det for Ukraina helt uaktuelt å gi fra seg territorium og undertegne en fredsavtale som ligner på den fra 2014. Ukraina mener det bare vil være en utsettelse av problemet, og at Russland bare da vil bygge seg opp og komme tilbake en gang til senere, sier Bukkvoll.
Han ser ingen forhandlingsvei ut av dette som ser ut som en seier for Putin.
– Han må vinne militært, og det ser ikke ut til at han gjør det nå. Men dette er krig, og selv om Ukraina har vestlige våpen og kampmoral, kan også Ukraina gjøre feil som kan endre situasjonen.
– Hva med faren for at krigen skal eskalere til å utvides utover Ukraina, slik man har fryktet fra starten?
– Som konvensjonell konflikt er faren for det veldig liten. Russland skulle ta hele Ukraina, men har kun klart å ta resten av ett fylke. De har ikke styrker til prøve seg andre steder. Dersom det skulle bli en eskalering i forholdet til Nato, vil det nok ikke være en konvensjonell opptrapping, men heller en hybrid krigføring eller en eller trussel som bruk av taktisk atomvåpen i Ukraina. Men det er ikke stor fare for det så lenge Nato balanserer engasjementet og holder seg til holdningen om at man ikke vil sende inn soldater på bakken eller innføre en flyforbudssone, sier Tor Bukkvoll.
