Skal rydde i udetonerte eksplosiver i Ukraina

– Vi vet ikke hvor mye det er snakk om, men vi anslår at det er en ekstremt høy forekomst av slike våpen liggende, forteller Norsk Folkehjelps programsjef i Ukraina, Alberto Rinaldo Serra, til Dagsavisen.

Snart skal Norsk Folkehjelp i gang med det organisasjonen betegner som en av de største ryddejobbene den noen gang har påtatt seg. Norsk Folkehjelp er til stede i om lag 35 land, men Ukraina har ikke vært ett av dem – før nå. Nå starter de opp et kontor der, og hovedoppgaven blir beskyttelse av sivile og mine- og eksplosivrydding.

Kommer stadig mer

Enorme mengder av landminer, missiler, klasevåpen og andre udetonerte eksplosiver ligger igjen etter krigshandlingene som pågår i Ukraina.

– Det at krigen fortsatt pågår, gjør at det stadig dukker opp nye. Det gjør også at tilgangen til alle områder er begrenset, slik at det ikke er mulig å ha et klart bilde av hvor og hvor mange som finnes. Men det er noe av det vi nå må begynne å få klarhet i, sier Serra.

Det er allerede av andre eksplosiveksperter blitt ryddet en del i områder rundt og nordøst for Kyiv, der angrepene kom i starten av invasjonen i februar, som nå er nær et halvt år siden. Norsk Folkehjelp skal nå konsentrere seg i en del områder på landsbygda.

– Det har kommet rapporter om bønder i traktor som har kjørt på et våpen som har eksplodert, og om folk som er blitt såret eller drept mens de har vært i skogen. Før vinteren kommer, vil det være flere på landsbygda som går ut i skogen for å skaffe ved. Dette er områder som er ekstremt farlige å ferdes i, forteller Serra.

Han sier at siden 70 prosent av Ukraina er landbruksområder, er det naturlig at mange av våpnene ligger nettopp i disse områdene. At det ligger mange udetonerte våpen rundt omkring på jorder, går ut over jordbruksproduksjonen. Krigen i Ukraina har fått svært alvorlige følger for matforsyningen i verden, både ved at den har hindret innhøsting og planting, at mange bønder og arbeidere har måttet flykte fra krigshandlingene, at åkrene er ødelagt av bombe- og granatnedslag, og at man ikke har fått matvarer ut av landet.

I områder der det pågår kamphandlinger er det for farlig å gå inn og rydde.

– Men i de områdene kan vi også være aktive, ved å fortelle innbyggerne hvordan de best kan beskytte seg mot disse våpnene, forteller Serra.

[ Et halv år med krig i Ukraina: – Det er særlig to ting vi ser nå  ]

– Alt endret seg

Norsk Folkehjelp har beskyttet sivile mot eksplosive våpen i ulike land i verden siden 1992, har frigitt mer enn én milliard kvadratmeter land og fjernet mer enn 2 millioner landminer og eksplosiver i over 40 land, ifølge organisasjonen selv. Titalls millioner mennesker i verden lever i områder hvor det befinner seg landminer og klasebomber. Et stort flertall av ofrene for eksplosive våpen er sivile. Halvparten av dem er barn, ifølge Norsk Folkehjelp.

Organisasjonen har ikke vært i Ukraina før.

– I årene etter 2014 var konflikten i Ukraina begrenset til øst i landet, og vi ville ikke være der dersom det ikke var behov for oss. Vi ville i stedet fokusere på de landene hvor vi allerede har operasjoner. Men etter den russiske invasjonen i februar i år, endret alt seg. Vi var tidlig i kontakt med ukrainske myndigheter og fikk klar beskjed om at vi kunne spille en rolle i Ukraina. Vi begynte første fase ved å støtte nasjonale myndigheter med materiale, og har siden jobbet tett med ukrainske myndigheter, sier Serra.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Eksplosive rester

• Landminer, klasebomber og andre eksplosive rester etter krig er en konstant trussel for sivile.
• Landminer kan enten være antipersonellminer, stridsvognminer eller hjemmelagde, såkalt improviserte miner. De blir plassert på eller under bakken, er laget av plastikk, metall og andre materialer, og inneholder eksplosiver og splinter. De aktiveres for eksempel når noen tråkker eller kjører på dem.
• Minekonvensjonen som trådte i kraft i 1999, forbyr bruk og produksjon av miner som er laget for å eksplodere som følge av en persons nærvær, nærhet eller berøring. Dette betyr at konvensjonen forbyr miner som utløses av ofrene, mens bruken av noen miner som fjernutløses, er tillatt.
• Mange land har allerede klart å rydde alle sine minelagte områder. Men fortsatt gjenstår det et betydelig arbeid før målet om en minefri verden er nådd.

Kilde: Norsk Folkehjelp

---