Russlands invasjon av Ukraina 24. februar skapte den største masseflukten i Europa siden andre verdenskrig. I slutten av februar anslo FN at 4 millioner personer ville legge på flukt ut av Ukraina, et tall som nå er oppjustert til 8,3 millioner.
Men selv om krigen ennå raser for fullt øst i Ukraina, har titusener hver dag krysset grensen inn til landet. I juni ble det registrert 970.000 grensepasseringer ut av Ukraina, mens det inn i landet var i overkant av 600.000.
– Man skal ikke se seg blind på at mange vender tilbake, for det er fortsatt flere tusen som flykter hver dag, sier Anders Aalbu, talsperson for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Norge, til Dagsavisen.
[ Ingen garanti for å bli medlem ]
Flere tryggere områder
Over 5,5 millioner internt fordrevne i Ukraina har også vendt tilbake til hjemmene sine, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Til sammen har halvparten av de som forlot hjemmene sine og ble internt fordrevne siden krigen startet, vendt tilbake. Det er særlig til nordlige deler av landet og hovedstaden Kyiv at mange har returnert, ifølge FN.
I april krysset daglig rundt 30.000 ukrainere grensene tilbake til hjemlandet, men ifølge FN er det for tidlig å si noe om langsiktige trender.
– Vi har sett en god stund at ganske mange har returnert tilbake til Ukraina. Vi har registrert over 2,6 millioner bevegelser over grensen tilbake til Ukraina, men det er mange som beveger seg fram og tilbake, sier Aalbu.
Politisk rådgiver i Flyktninghjelpen, Charmain Mohamed, sier at de ikke har registrert noen negative forhold i mottakerlandene som presser flyktninger tilbake til Ukraina.
– Undersøkelser tyder på at mange av returene dreier seg om familiegjenforening, blant annet for å møte slektninger som er menn som ikke får lov til å forlate landet. Det kan også være at man drar tilbake for å hente ting. Flere drar fordi det er områder som er nå tryggere å dra til, sier hun.
[ EU kan sette døra på gløtt ]
Planlegger langsiktig
Krigen har allerede sendt nesten 5,5 millioner mennesker på flukt ut av landet. Minst to millioner av dem er barn, ifølge Unicef. Selv om situasjonen i deler av landet blir ansett som tryggere enn den har vært, er situasjonen svært alvorlig øst i landet.
– Uforutsigbarheten og hvor raskt situasjonen utvikler seg, gjør at vi er nødt til å planlegge for mange ulike scenarioer. Dette er en uforutsigbar situasjon, så vi må planlegge for at det vil vare en stund, sier Aalbu i UNHCR.
Nesten 30 prosent har forlatt hjemmene sine fordi de enten hadde blitt ødelagt eller utsatt for angrep i løpet av krigen, ifølge FN.
– Den kompliserte situasjonen fortsetter. Det er mange internt fordrevne som ikke vil kunne vende tilbake, sier Mohamed i Flyktninghjelpen.
Belastning på naboland
Polen har tatt imot nesten 3,5 millioner ukrainere, og ifølge UNHCR har nesten 1,2 millioner flyktninger bedt om midlertidig beskyttelse i landet. De andre nabolandene Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova har også mottatt mange. Ifølge FN er det også over 780.000 ukrainske flyktninger i Tyskland, 370.000 i Tsjekkia og over 120.000 i Italia.
Moldova er Europas fattigste land, og Norge sa ja til å hente 2.500 flyktninger derfra. Det tallet er nå nedjustert til 500. Polen har tidligere også uttrykt ønske om at Norge skal bidra.
– Vi har hele tiden vært bevisst på at Moldova, som er det minst ressurssterke landet, er det som i størst grad trenger FNs assistanse. Det er der vi har tatt en mest aktiv rolle, sier Aalbu.
Flyktninghjelpen er særlig bekymret for utdanningssituasjonen for flyktning i Moldova og Polen.
– Utdanningssystemene er belastet, muligens mest i Polen, som har tatt imot flest, sier Mohamed.
[ – Russere føler på sterk uro og frykt ]
Frykter ikke slitasje
EU gikk etter invasjonen for første gang inn for å ta i bruk et direktiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Det gir flyktningene rett til å bli i opp til et år i EU-land med mulighet for to års forlengelse. Flyktningene gis blant annet rett på tillatelse på opphold, arbeid, helsetjenester og utdanning. Ukrainske flyktninger har blitt tatt imot med åpne armer, en situasjon Aalbu i UNHCR håper vil fortsette.
– Hovedbudskapet er at vi er veldig imponert over responsen som har vært, og vi ser ingen slitasje ennå. Men fra andre situasjoner vet vi at det er en utfordring som pleier å komme, så det er noe vi har i bakhodet. Det kan bli en utfordring, sier han.
Sliter med utdanning
Selv om flere og flere ukrainere som allerede hadde forlatt landet og er internt fordrevne, har vendt tilbake, er situasjonen vanskelig i hjemlandet. Den sjette undersøkelsen til FN, som ble gjennomført mellom 17. og 23. juni, viste at det viktigste behovene til ukrainere som er fortsatt er i hjemlandet, går på tilgang på helsetjenester og utdanning. I tillegg er det stort behov for å få reparert ødelagte hus.
Rundt en fjerdedel i Ukraina har ifølge IOM måtte slutte å ta medisinene sine under krigen, enten fordi de ikke får tak i dem eller på grunn av for høy pris. Tilgangen på utdanning er særlig begrenset øst i landet, der krigføringen pågår som verst. 16 prosent av fordrevne familier med barn i skolealder har ikke tilgang på utdanning.
