– Sett fra 24. februar er det nok mange som er overrasket over at det har vart såpass lenge som nå. Da tenker jeg at vi må huske at dette er en krig som har vart helt siden 2014. Men det er klart at det har vært høyere intensitet i det snart halve året vi legger bak oss enn i noen tidligere fase av krigen, sier forsker Tobias Sæther ved Forsvarets stabsskole til Dagsavisen.
At invasjonen ennå pågår på dag 150 viser også at Ukraina i løpet av de siste åtte årene har klart å bygge opp en betydelig styrke, fortsetter Sæther, som forsker på Ukraina, sikkerhetspolitikk og ukrainsk-russiske forhold. Ukrainere har også klart å samle seg i møte med den russiske trusselen, sier han. I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, og prorussiske separatister tok kontroll i Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen øst i Ukraina.
Et av de store spørsmålene framover er hvor lenge krigen faktisk kan vare. For å svare tar Sæther utgangspunkt i et spektrum som går fra begrenset seier til Russland, for eksempel at de klarer å ta Donbas og kanskje noen andre områder, til ukrainsk seier. Eller nærmere slik den territorielle situasjonen var før 24. februar. På toppen vil både vestlige våpenleveranser til Ukraina og mobilisering av personell spille inn. En tredje faktor går på om ukrainske motoffensiver blir vellykkede.
– Det er særlig tre faktorer som vil bli viktige i å presse krigens gang i en eller annen retning på spekteret. Dersom det ikke skjer noe uforutsett, tror jeg det mest sannsynlige blir en lengre krig. Det er det vi ser tegn til nå langs fronten, fra nord til sør, sier Sæther.
[ Ukraina og Russland undertegner avtale om korneksport fredag, ifølge Tyrkia ]
Flere problemer
Artilleri og tyngre våpen brukes av partene for å flytte fronten sakte i den ene eller den andre retningen. Og fortsatt er det betydelig russisk vilje til å fortsette angrepet og på ukrainsk side for å forsvare seg, ifølge Sæther.
– Begge sider mener de har realistiske muligheter til å nå målsettingene sine bedre hvis de fortsetter krigen enn dersom man søker en rask forhandlingsløsning, antakeligvis.
Russland har møtt på flere problemer helt siden begynnelsen av invasjonen 24. februar. Stor ukrainsk motstand og utfordringer med logistikk ventet, og blant annet ble offensiven i den innledende fasen mot hovedstaden Kyiv feilslått.
Ukraina slo hardt tilbake og får nå massiv våpenhjelp av Vesten. Men Russland har fortsatt offensiven de siste ukene. Landet har tatt flere viktige seire i øst, blant annet storbyene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk.
– Det interessante nå, er hvor Russland vil ta det neste steget. Vi har sett gjennom disse månedene at de har endret sine prioriteringer og målsettinger. Til å begynne med handlet det om å fjerne den sittende makten, men nå ser målsettingene ut til å være mer begrensede enn de var, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
[ Kan vestlige våpenleveranser gi Ukraina overtaket? ]
Vil ta mer
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa onsdag denne uken at Moskva har utvidet planene sine for Ukraina-invasjonen. Da Russland invaderte Ukraina i februar, hevdet de at de ville ta Donbas-regionen i øst.
Nå har det russiske målet utvidet seg til å gjelde både Kherson og Zaporizjzja i Sør-Ukraina, men også andre territorier, ifølge Lavrov.
Det er ikke første gang Russland har kommet med signaler om at de også sikter seg inn mot områder sør i nabolandet. I april sa en russisk general at Russland vil ta over Sør-Ukraina og opprette en landkorridor til grensa til Moldova.
Det hvite hus har advart Russland mot å annektere deler av sørlige Ukraina.
– Russland er allerede i gang med å innsette illegitime myndigheter i områdene i Ukraina som er under deres kontroll, og vi kjenner deres neste trekk, sier John Kirby, talsperson for USAs nasjonale sikkerhetsråd, ifølge Financial Times.
Sjefen for den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, Richard Moore, hevdet tidligere denne uken at Russland var i ferd med å gå tom i Ukraina. I det neste ukene venter han at slite med å ha nok soldater og møte på flere logistiske utfordringer.
– Russerne vil i økende grad finne det vanskelig å skaffe folk og materiell de neste ukene. De må ta en pause på et vis, og det vil gi ukrainerne mulighet til å slå tilbake, sa han.
MI6-sjefen betegner framskrittene Russland har tatt den siste tiden, som små.
[ Lukasjenko: Krigen i Ukraina må avsluttes for å unngå atomkrig ]
Pekepinn fra slagmarken
Forsker Tobias Sæther understreker at russiske uttalelser om hva de vil klare eller ikke, ikke nødvendigvis gir uttrykk for den faktisk situasjonen. Russlands framdrift på slagmarken den siste tiden kan være en pekepinn på hvor realistisk Lavrovs uttalelser er, sier han. Etter at Russland tidligere i juli sikret kontroll over stort sett hele Luhansk fylke, erklærte de en såkalt «operasjonell pause». Etter at den tok slutt har de gjenopptatt nye angrep, men har foreløpig i liten grad lykkes med framrykkingene sine. Dette kan endre seg, men det russiske potensialet er ikke ubegrenset, fortsetter Sæther.
– Bildet vi får fra det, og Ukrainas innføring av nye høypresisjonsvåpen, som virker å fungere relativt godt, gjør at man kan være veldig avventende til om det er realistisk med suksess for ytterligere russiske offensiver i Sør-Ukraina, sier Sæther.
Samtidig med den russiske offensiven har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sparket sjefen for sikkerhetstjenesten, Ivan Bakanov, og riksadvokat Iryna Venediktova. Presidenten har også sagt at over 60 ansatte ved riksadvokatens kontor og i sikkerhetstjenesten har blitt værende på okkupert territorium og jobbet mot Ukraina. Det har blitt åpnet 651 etterforskninger for forræderi, opplyste Zelenskyj.
Det har ført til spørsmål om samholdet i den ukrainske leiren. Sæther sier det er vanskelig å si hva sparkingene er et uttrykk for, men han synes ikke at det er unaturlig med utskiftinger i toppledelser underveis i en krig.
– Det krever åpenbart veldig gode lederegenskaper, og kanskje en spesiell personlighetstype, å skulle lede statlige institusjoner i en krigssituasjon. Men når det er basert på at man ikke skal ha tatt tilstrekkelig tak i infiltrering i de hemmelige tjenestene, dersom det er tilfelle, så er det ganske alvorlige saker.
Jakub M. Godzimirski ved Nupi tror samholdet fortsatt er sterkt. Han er mye i kontakt med ukrainske venner og kolleger.
– Det er veldig sterk motstand mot Russland i Ukraina. Men Russland prøver å slite ut det ukrainske forsvaret og den ukrainske befolkningen. Det har en effekt på befolkningens støtte til krigen, men det bidrar også til å øke motstanden, sier han.
Tidligere i juni anslo FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) at over 5000 sivile har mistet livet siden kamphandlingene startet. Over 6.500 har blitt såret. Ifølge M16 og amerikanske CIA har rundt 15.000 russiske soldater mistet livet så langt.
[ Stadig flere flyktninger vender tilbake til Ukraina ]
Misfornøyd
I juni skrev nettstedet Politico at Zelenskyj var misfornøyd med Ivan Bakanov etter at Ukraina tapte Kherson til russiske styrker.
– Slike forbrytelser mot grunnlaget for statens nasjonale sikkerhet, og koblingene som er registrert mellom ukrainske sikkerhetsstyrker og russiske spesialtjenester, reiser svært alvorlige spørsmål om deres respektive ledere, sa Zelenskyj, ifølge nyhetsbyrået AP.
Ukraina er blant de mest korrupte landene i Europa, og de siste utrenskningene skaper bekymring for landets vestlige allierte. USA har allerede prøvd å få Ukraina til å rydde opp mer i korrupsjonen.
– I alle våre forhold, inkludert i dette forholdet, investerer vi ikke i personligheter, men i institusjoner. Selvfølgelig har Zelenskyj snakket om grunnene til å gjøre slike endringer i personell, sa talsperson Ned Price i det amerikanske utenriksdepartementet på en pressekonferanse tidligere denne uken.
Han ville ikke gi ytterligere kommentarer til hvorfor Zelenskyj har sparket så mange av sine folk. Price slo likevel fast at Russland driver med innblanding i Ukraina.
– Moskva har lenge prøvd å undergrave og destabilisere den ukrainske regjeringen, sa Price.
Mye våpen
Bare USA har hittil innvilget militærbistand på over sju milliarder dollar til Ukraina. Før invasjonen. Ukraina har også fått stor støtte av andre vestlige land, enten militært eller økonomisk. Forrige uke fastslo Zelenskyj at det vestlige artilleriet har begynt å fungere til det fulle.
Denne uken talte Ukrainas førstedame Olena Zelenska i Kongressen i USA. Hun ba om mer luftvern for å beskytte landet.
– Vi vil ikke ha flere luftangrep. Ikke flere missilangrep, sa Zelenska til republikanske og demokratiske kongressmedlemmer i en tale.
Den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin informerte torsdag at USA sender ytterligere fire rakettsystemer av typen Himars til Ukraina. Rakettene kan festes på lettpansrede kjøretøy og er de svært mobile. De har en rekkevidde på rundt 80 kilometer, og Ukraina hadde allerede benyttet seg av åtte systemer.
EU har nylig kommet til enighet om en ny militærpakke til Ukraina, som har en verdi på 500 millioner euro. Det fører det totale beløpet EU har gitt til Ukraina, opp på 2,5 milliarder euro. Ukrainske styrker får opptrening i Storbritannia, og også andre europeiske land har kommet med signaler om at det kan være aktuelt å bli med på trenings-initiativet.