– Det er århundrets comeback i brasiliansk politikk. Det er nesten litt Hollywood-preg over det, sier samfunnsgeograf og forfatter Torkjell Leira til Dagsavisen om den tidligere presidentens comeback i politikken.
Leira følger brasiliansk politikk svært tett og er aktuell med boken Kunsten å drepe et demokrati, om utviklingen under sittende president Jair Bolsonaros presidentperiode.
Nylig kunngjorde både Bolsonaro og Lula formelt at de stiller som kandidater i høstens valg. Lula er favoritt til å igjen bli landets president, etter at han først satt fengsel for korrupsjon, før dommen ble annullert av landets høyesterett.
– Lula har ledet på meningsmålingene i over et år, og stort sett hatt det samme forspranget på Bolsonaro som han har i dag. Lula har ligget på rundt 40–45 prosent, og Bolsonaro på mellom 25 og 30 prosent, sier Leira.
Første valgrunde er 2. oktober, og det blir etter all sannsynlighet behov for en andre valgrunde, som blir 30. oktober.
[ Dødstallene stiger, men presidenten ber folk slutte å sutre ]
Comeback
Lula, som var president mellom 2003 og 2010, nøt godt av høye råvarepriser på begynnelsen av 2000-tallet. Da han var ferdig som president, mente over 80 prosent av brasilianere at han hadde gjorde en god jobb. Statlige programmer som ble implementert under hans tid som president, løftet millioner ut av fattigdom.
I løpet av presidentperioden til hans etterfølger, Dilma Rousseff, fulgte imidlertid to år med økonomisk nedgang, og økonomien har slitt med å ta seg opp. I 2016 ble Rousseff stilt for riksrett og avsatt for å ha feilinformert om statsbudsjettet. Hun har selv omtalt det som et «politisk motivert kupp».
En enorm korrupsjonsetterforskning skapte også problemer for Lula og hans parti PT.
Etterforskningen, som er kjent som Operasjon Bilvask, omfattet blant annet det statseide oljeselskapet Petrobras, private entreprenørbedrifter og politikere fra landets største partier. Dommeren Sergio Moro, som senere ble Bolsonaros første justisminister, dømte i de mest profilerte sakene. I 2018 ble Lula dømt for korrupsjon og satt et og et halvt år i fengsel.
– Etterforskningen var bra og nødvendig, men den hadde flere problematiske sider. Det mest alvorlige ankepunktet var den politiske agendaen mot Lula. Det er ganske tydelig at dommeren og påtalemyndighetens ville fjerne Lula fra presidentvalgkampen i 2018. Det klarte man, men så kom det fram at korrupsjonssaken mot ham var politisk orkestrert, så hele saken ble annullert av høyesterett, sier Leira.
[ Avskoging i Brasil fortsetter i høyt tempo ]
Ikke mellom to ekstremer
Visepresidentkandidaten som Lula har valgt foran høstens valg, er sentrum-høyre-politikeren Geraldo Alckmin, som tidligere var guvernør i São Paulo. Analytikere har pekt på at valget av Alckmin er et forsøk på å tiltrekke seg moderate middelklasse-velgere som er skeptiske til Lulas fortid med korrupsjonsanklager, skriver nyhetsbyrået Reuters. De to stilte mot hverandre i 2006 da Lula vant valget.
Valget mellom Bolsonaro og Lula har ofte blitt beskrevet som et valg mellom ytre venstre og ytre høyre, noe Leira er uenig i.
– Det er ikke noe oppgjør mellom det ytre venstre og ytre høyre, som mange feilaktig påstår. Lula har i 30 år gått mer mot sentrum, mens Bolsonaro startet på ytre høyre og har blitt enda mer ekstrem, sier han.
[ Organisasjon med krass kritikk av Brasil: Folk dør mens de venter på hjelp ]
Fra fattige kår
Lula kommer fra fattige kår og har blant annet jobbet som skopusser og industriarbeider. Hans vei til politikken var gjennom fagforeningsdeltakelse. I et stort intervju med Financial Times tidligere i juli sa han at han spiste brød for første gang da han var sju år.
– Jeg så ofte moren min stå med ovnen uten noe å lage til lunsj eller middag, sa den tidligere presidenten.
Lula er ingen utpreget sterk teoretiker eller ideolog, men en praktisk politiker som er opptatt av fattigdom, ifølge Leira. Han har tidligere fastslått at han vil bruke mer penger på sosiale program og prioritere å få ned økonomiske ulikheter i Brasil.
– Han har et klassisk venstresideverdenssyn hvor folket, som han forsvarer, er fattige og lavere deler av middelklassen. Han har særlig stor støtte i nordøst, der han selv kommer fra. Mens eliten som han opponerer mot, er finanseliten og den tradisjonelle økonomiske og kulturelle eliten, sier forfatteren.
[ Sitter Bolivia på nøkkelen til verdens framtid? ]
Kontroversiell
Bolsonaro er en svært kontroversiell politiker og har fått kallenavnet «Tropenes Trump». Ikke minst har han fått svært mye kritikk for koronahåndteringen. En senatskomité som etterforsket hans håndteringen av pandemien, ga ham mye av skylden for 300.000 av koronadødsfallene. Til sammen har over 670.000 brasilianere mistet livet i forbindelse med koronapandemien. Mens dødstallene steg, ba Bolsonaro folk «slutte å sutre».
Da 67-åringen holdt en valgtale i Rio de Janeiro søndag i forbindelse med starten på valgkampen, tok han blant annet opp saker rundt familie, religion og våpen.
Presidenten gjør det svært dårlig blant kvinnelige velgere, noe det er veldig at han vil prøve å endre i løpet av den kommende valgkampen. På valgkamparrangementet i helgen opptrådte han sammen med kona si.
– De som stemmer på Bolsonaro, er stort sett eldre menn og folk fra næringslivet og det velstående, sørlige Brasil, sier Torkjell Leira.
I 2018 ble Bolsonaro valgt med 55 prosent av stemmene i den andre valgomgangen. Deler av støtten kom også fra landbruket og bønder.
Forrige valgkamp i Brasil ble svært dramatisk av to grunner. For det første ble Lula dømt for korrupsjon, mens Bolsonaro ble knivstukket og nesten mistet livet. Under sin tale søndag lovpriste han det brasilianske militæret.
– Hæren er på vår side, fortalte han den jublende folkemengden.
Økonomi blir viktig
Brasils økonomi ligger an til å vokse med mellom 1 og 2 prosent i år, og arbeidsledigheten har falt, skriver Financial Times. Likevel bekymrer inflasjonen, og rentene har blitt satt opp til over 13 prosent. Lula har prøvd å framstille seg selv som en kandidat næringslivet kan ha tillit til. Det har vært bekymring knyttet til om hans pengebruk vil øke Brasils budsjettunderskudd.
Lula ble sett på som pragmatisk under sin første periode, men mer ideologisk i løpet av den andre perioden.
– Sakene som er viktigst nå, dreier seg om økonomi og inflasjon. Det er det veldig ofte i brasiliansk politikk. Hvis økonomien går bra, gjør sittende regjering det bra – og motsatt, sier Leira.
Ifølge forskningssenteret FGV Social har ekstrem fattigdom økt til 14 prosent, mens 36 prosent av befolkningen ikke har nok penger til mat. Bolsonaro har blant annet lovet å videreføre et sosialt program og månedlig gi en sjekk på 800 kroner til de fattigste familiene.
[ Vanskelig vei mot fred for Colombias nye president ]
Fusk-anklager
Jair Bolsonaro har i flere år kommet med påstander om at valgsystemet i Brasil kan bli rigget. Nylig kalte han inn utenlandske diplomater til presidentpalasset og fortalte om mulighetene for valgfusk, skriver New York Times. I en 47 minutter lang presentasjon, som ble kringkastet offentlig, ble det rettet oppmerksomhet mot en hacking av valgetaten i 2018 og anklager om at dommere i høyesterett vil sabotere gjenvalget av ham.
– Jeg vet at alt dere vil, er demokratisk stabilitet i landet vårt. Og det vil bare bli oppnådd gjennom et åpent og pålitelig valg, sa presidenten.
Mange av diplomatene ble rystet av presentasjonen, blant annet av Bolsonaros antydning om at mer involvering av militæret er veien å gå for å sikre frie valg, skriver avisen.
