Valgseieren til Gustavo Petro søndag har gitt fornyet håp om at det er mulig å redde fredsavtalen fra 2016, som inneholder mange forpliktelser som foreløpig ikke har blitt innfridd. I motsetning til sin forgjenger, den høyreorienterte presidenten Iván Duque, har Petro vært tilhenger av fredsavtalen. Gjennom valgkampen lovet han å prioritere høyt å sikre fred i Colombia.
– Colombia har de siste årene tapt flere år som kunne bli brukt til å implementere fredsavtalen, sier Óscar Parra til Dagsavisen fra hovedstaden Bogotá. Han jobber ved Rosario-universitetet og forsker på konflikten i Colombia.
Petro og hans visepresidentkandidat Francia Márquez vant valget med 50,4 prosent av stemmene. 62-åringen var selv medlem av venstregeriljaen M-19 på slutten av 1970-tallet og 1980-tallet. Gruppen la ned våpnene og ble omgjort til et politisk parti i 1990.
Den kommende presidenten stilte mot høyrepopulisten og eiendomsmagnaten Rodolfo Hernández, en kandidat som ble sammenlignet med Donald Trump. Hernández hadde ikke lagt fram noe politisk plattform, men gikk til valg på motstand mot korrupsjon.
Komplisert konflikt
Det er ikke bare fredsavtalen med FARC som står på agendaen når Petro lover å prioritere freden i Colombia. Geriljagruppen ELN er fortsatt i væpnet konflikt med regjeringen, mens narkokartellet Clan del Golfo og avhoppere fra FARC også har kontroll flere steder. Petro har lovet at han skal inkludere alle de ulike gruppene i landet som står bak volden, i en fredsprosess.
Myndighetene har ved flere anledninger forhandlet med ELN, men forhandlingene har ikke nådd gjennom. I en uttalelse etter Petros valgseier kunngjorde geriljaen at de står klare til å gå videre med en fredsprosess. Fredsforhandlingene ble brutt sist i 2019 da ELN gjennomførte et bombeangrep mot et politiakademi i Bogotá som tok livet av 22 personer. Det er anslått at geriljaen har rundt 2.500 krigere.
– Historisk har det vært veldig vanskelig å forhandle med ELN. Det kan bli ødeleggende for Petro hvis han forhandler med dem, for hver gang ELN har forhandlet, har de økt voldsbruken, sier Óscar Parra.
[ Gustavo Petro vinner av presidentvalget i Colombia ]
Henger etter
Fredsavtalen, som Norge sammen med Cuba bidro til som såkalt tilretteleggere, består av seks konkrete punkter. De handler om landbruksreform, politisk deltakelse, avslutning av konflikten, ulovlige rusmidler, behandling av ofre og implementeringen av avtalen.
Kroc Institute for International Peace Studies ved det amerikanske Notre-Dame-universitetet publiserer årlige rapporter om hvordan fredsprosessen ligger an. Instituttet konkluderer i sin siste rapport med at bare 30 prosent av avtalen er helt innfridd. På enkle områder har implementeringen blitt påbegynt uten å bli fullført, mens 15 prosent har ikke engang blitt påbegynt.
– Fra første dag skal regjeringen min anerkjenne avtalen regjeringen underskrev, kunngjorde Petro før valget.
Den skjeve fordelingen av land har vært en av årsakene til konflikten i Colombia, men også en konsekvens av flere tiår med konflikt. Målet med dette punktet i fredsavtalen har blant annet vært å redusere fattigdom og omfordele land til landløse bønder. Dette er et av områdene i fredsavtalen der myndighetene er kommet kortest i implementeringen, ifølge Parra ved Rosario-universitetet.
– Når det kommer til punktene om landbruksreform, er det helt dødt. Det er nesten ingen framskritt, sier han.
Økt vold
FARC styrte store områder i Colombia i løpet av den over 50 år lange konflikten. Da de la ned våpnene etter fredsavtalen, har kriminelle grupperinger rykket inn i områdene der geriljaen tidligere hadde kontroll. Konsekvensene har blant annet vært en økning i kokainproduksjonen, men også en forverret sikkerhetssituasjon for blant annet miljøaktivister.
Siden 2016 har flere hundre aktivistledere og tidligere FARC-soldater blitt drept. Ifølge organisasjonen Indepaz har 21 tidligere FARC-soldater og 86 aktivistledere blitt drept så langt i år. I flere av årene har også avskogingen økt.
Clan del Golfo, et beryktet narkokartell og en høyreekstrem paramilitær organisasjon, har også kontroll flere steder. De gjennomførte i mai det de kalte en væpnet streik som en protest mot at Colombia kunngjorde at de skulle utlevere organisasjonens tidligere leder til USA. Gruppen forsøkte å stanse bevegelse av mennesker og transport flere steder i Colombia.
I tillegg har flere tidligere FARC-medlemmer igjen tatt til våpnene. Petro har tidligere sagt at han vil inkludere FARC-avhopperne når han jobber videre med fredsavtalen.
– Forhandlinger med FARC-avhoppere og Clan del Golfo vil være enda vanskeligere enn med ELN, for dette er i realiteten bare kriminelle grupper som langt fra har politiske intensjoner. Det hele er veldig komplisert, sier Parra.
[ En ny venstrebølge i Latin-Amerika? ]
Vanskelig kokain
Kokainsmugling har i flere tiår vært tett knyttet til konflikten i Colombia. Flere av de ulike sidene i konflikten har finansiert krigføringen med smugling, og kokaproduksjon har økt kraftig etter fredsavtalen. En viktig del av avtalen har vært at staten investerer i områder der FARC tidligere hadde kontroll, blant annet for å gi fattig bønder andre alternativer enn å dyrke koka.
– Landets kokainproduksjon har nådd historiske nivåer, noe som er en enorm utfordring. På mange områder knyttet til dette henger man etter, sier Parra.
Selv om det ble registrert en nedgang i kokainproduksjonen mellom 2019 og 2020, er fortsatt Colombia en enorm produsent. Produksjonen sikrer kriminelle grupper i Colombia en enorm inntektskilde.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Colombia
- Republikk i Sør-Amerika som dekker det nordvestlige hjørnet av kontinentet. Det bor 50,3 millioner mennesker i landet. Hovedstaden er Bogotá
- Landet er rikt på naturressurser. Kaffe, olje, blomster, bananer og tekstiler er viktige eksportvarer. Kokainhandelen utgjør en illegal økonomi.
- Våren og sommeren 2021 ble landet herjet av store demonstrasjoner mot president Ivan Duque og hans konservative økonomiske politikk.
- Holder kongressvalg søndag og presidentvalg i mai. Venstresiden ventes å gjøre framgang.
- Geriljagrupper som FARC og ELN har lenge drevet kamp mot regjeringen. FARC inngikk en fredsavtale i 2016, mens ELN har fortsatt å kjempe.
- President Juan Manuel Santos ble tildelt Nobels fredspris for 2016 for arbeidet med fredsavtalen.
---