Sitter Bolivia på nøkkelen til verdens framtid?

– Litium er nøkkelen til Bolivias framtid. Og det er nøkkelen til verdens framtid, sier Heidi Lundeberg til Dagsavisen.

Hun har fulgt Bolivia tett i 20 år og har nylig gitt ut boka Bolivia og folket som tok framtida tilbake.

Grunnstoffet Litium er en nøkkelingrediens i batteriproduksjon, og brukes blant annet i elbilbatterier. Latin-Amerika sitter på 67 prosent av verdens reserver av litium, og Bolivia har aller mest med rundt 21 millioner tonn.

Batterifabrikker løftes av flere fram som en viktig del av det grønne skiftet når både biler, båter og fly skal elektrifiseres. Lundeberg har sterk tro på at litiumutvinning vil komme Bolivia til gode i tida framover. Siden landet sitter på en så stor andel av reservene, mener hun at de har gode kort på hånda og kan stille makt bak kravene i forhandlinger med utenlandske selskaper som vil utvinne metallet. Åtte utenlandske litiumselskaper kniver i disse dager om kontrakten med Bolivia.

– Bolivia trenger sårt arbeidsplasser. Hele 60 prosent av arbeidsstokken er sysselsatt i uformell sektor, sier Lundeberg.

Fortsatt fattigdomsreduksjon er avhengig av at det utvikles nye næringer. Lundeberg mener framtidsutsiktene er gode hvis myndighetene lykkes med visjonen om å videreforedle litiumet til batterier til elbiler.

– Landet er også avhengig av å få flere inntektskilder å stå på. Etter 2014 har reduserte inntekter fra gassektoren ført til nye utenlandslån. Skatteinntekter fra litiumindustri kan gjøre økonomien mer bærekraftig.

[ Venstresida øyner seier i Colombia: – Mange sier dette er et protestvalg ]

Klima og miljø

Litium er ettertraktet grunnstoff og det kan bli mangel på det. Selv om det satses stort flere steder i verden, er det også bekymring knyttet til både miljø og lokale levekår. USA har tatt grep for å utvinne mer litium, men i delstaten Nevada ble et prosjekt møtt med motstand fra både urfolk, gårdbrukere og miljøvernere, skrev The New York Times i fjor. Bakgrunnen var at utvinningen trolig ville bruke flere milliarder liter dyrebart grunnvann, med en risiko for forurensing.

I Chile, Argentina og Bolivia ligger litiumet på store saltsletter. Det har blitt utvunnet ved å få vannet til fordampe, og det brukes store mengder ferskvann i produksjonen. Utvinning av metaller vil alltid ha en miljøkonsekvens, sier Lundeberg.

– Men her vil de være relativt små. Litium i Bolivia ligger i en saltørken og det bor ingen folk der. I den grad det er konsekvenser for naturen av litiumutvinning her, er det for mennesker og dyreliv i randsonen av saltørkenen. En problemstilling er vannforbruk og hvordan utvinningen påvirker tilgangen til vann for lokalbefolkningen og lamaene som beiter der.

Det er en av grunnene til at Bolivia i den pågående anbudsrunden med utenlandske selskaper blant annet har stilt krav til teknologien som brukes, sier Lundeberg. Da er det snakk om å finne en måte for direkte utvinning som vil kreve mindre vann. Spørsmålet er ikke lenger om Bolivia vil utvinne litium, men hvor mye, sier Lundeberg.

Ikke sikker

Latinamerikakjenner Benedicte Bull er ikke så sikker på at litium kommer til å være nøkkelen til framtida for Bolivia. Det kunne vært det, sier hun.

– De har store reserver og det har vært planer i mange år for hvordan utvikle dem. De ønsket ikke bare å utvinne ressurser, men også å lage batterifabrikker. Men de har ikke teknologien til å gjøre det.

I tillegg til manglende teknologi åpner ikke Bolivias lovverk for å tillate utenlandske investeringer, sier Bull. Interne konflikter har vært et annet hinder. Lokale myndigheter har stilt krav om å få sin del av kaka, og heller ikke der er en avtale på plass. Det spilte også inn da tidligere president Evo Morales ble kastet i 2019. Det er også konflikter innad i regjeringspartiet om litiumproduksjon.

Interessen har blitt enda større for litium og flere land har kommet på banen. Det som nå skjer i Chile kan være en fordel for nabolandet Bolivia, sier Bull. I Chile er det vannkrise, og jordbruk og landsbyene rundt der det utvinnes litium, er nærmest blitt tappet for vann.

– I Chile er det blitt større bevissthet om miljøkonsekvensene, og man har kansellert konsesjoner for litiumutvinning som følge av det. Det vil også komme strengere reguleringer. Blir det strengere i Chile, vil kanskje investorer gå andre steder.

[ Kommentar: Baksiden av det grønne skiftet: Kampen om Latin-Amerikas litium ]

Fra koloni til kupp

I den nye boka går Lundeberg gjennom 500 år med boliviansk histories omveltninger og framskritt. Tida som spansk koloni, da store naturressurser ble utvunnet og sendt ut av landet, har satt sine spor. Lokalbefolkningen ble brukt som slaver i gruvene og rikdommen havnet hos koloniherrene. Også etter at Bolivia i 1825 ble frigjort fra Spania, fortsatte undertrykkingen av urfolket, skriver Lundeberg. Mye av makta og pengene har vært, og er, i hendene på noen få familier.

Flere statskupp har fulgt etter at landet ble uavhengig og en rekke demokratisk valgte presidenter har blitt kastet. Kupp var også tema i 2019. Da var det tid for nytt presidentvalg, og sittende president Evo Morales stilte for fjerde gang. Tidligere samme år hadde Bolivias grunnlovsdomstol fjernet begrensingen på hvor mange perioder en president kan sitte. Det gikk mot resultatet av en folkeavstemning i 2016, da et knapt flertall av velgerne sa nei til å fjerne begrensingen.

Morales stilte igjen, og vant. Flere uker med protester fulgte og opposisjonen kom med anklager om valgfusk. Påstanden har seinere blitt tilbakevist av forskere fra amerikanske MIT. Anklager om kupp seilte opp etter at både landets politisjef og hærsjef krevde at Morales trakk seg.

Jeanine Áñez ble innsatt som interimspresident og lovet nyvalg, men det ble utsatt flere ganger og begrunnet med koronapandemien. Nytt valg ble til slutt holdt i oktober 2020, og Áñez er seinere pågrepet og blant annet tiltalt for folkemord etter 2019-valget. Ifølge Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (IACHR) begikk landets sikkerhetsstyrker «massakrer» og «summariske henrettelser» i uroen etter valget.

– Jeg mener at det var et kupp fordi forsvarssjefen blandet seg inn og fordi interimsregjeringen ble innsatt grunnlovsstridig. At interimspresidenten innførte straffrihet og ba politiet stoppe demonstrasjonene gjorde ikke saken bedre. Men jeg tar definitivt avstand fra presidentkandidaturet til Morales, sier Lundeberg, som er klar på at Morales’ kandidatur var mot grunnloven.

[ Splittet i synet på Morales ]

År med framgang

Før avgangen hadde opposisjonen anklaget Morales for å gå i stadig mer autoritær retning. Han ble over tid mer upopulær blant flere, blant annet øst i landet og blant akademikere. På den andre sida hadde den tidligere presidenten og fagforeningslederen fortsatt en høy stjerne blant mange.

Morales’ parti, Movimiento al Socialismo (MAS) ble grunnlagt i 1995 med utspring i sosiale bevegelser blant urfolk og småbønder. Allerede ved valget i 2005 sikret de presidentmakta i landet. Morales ble innsatt i januar året etter og ble Bolivias første president med urfolksbakgrunn. I løpet av Morales’ nesten 14 år ved makta fikk han honnør for kampen for å løfte de fattigste og økonomisk utvikling.

Lundeberg sier at det likevel ikke er noe problem å komme med kritikk av Morales og MAS, men at utgangspunktet hennes med boka er å få fram noen gode nyheter fra et utviklingsland.

– Her snakker vi om et land der fattigdommen ble halvert på 15 år og ulikheten har blitt redusert imponerende mye under MAS. Innføringen av flere sosiale programmer og femdobling av minstelønna har gjort situasjonen bedre for helt vanlige folk. Det er en fortelling som ikke har nådd fram til Norge.

Lundeberg, som er samfunnsgeograf og blant annet tidligere leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), har bodd og reist mye rundt i blant annet Bolivia.

– Det som virkelig inspirer og fascinerer meg er de sterke organisasjonene. Det er snakk om fattige folk, urfolk, som har vært marginalisert i så lang tid, og med store utfordringer i hverdagen. Likevel klarer de å samle seg og kreve sin rett.

Før 2019 valget var det også partifeller i MAS og i grasrotbevegelsene som mente at partiet var på vei mot å bli toppstyrt og et autoritært regjeringsparti, skriver Lundeberg. Det handlet om at MAS fikk mer og mer makt, sier hun. Men Bolivia-kjenneren mener at valget i 2020 viste en fortsatt klar forankring i organisasjonene.

[ Et kontinent i uro – protester og kuppanklager i Latin-Amerika ]

Vant likevel

Til tross for Morales’ kontroversielle kandidatur i 2019 og uroen etterpå, gikk MAS seirende ut av presidentvalget i oktober 2020. Luis Arce, som tidligere hadde erfaring som finansminister, ble valgt til ny president.

– De vant et brakvalg. Jeg mener 2020-valget beviser to ting. Den første er at MAS er mye mer enn Evo Morales. Og for det andre at MAS ikke er noe ordinært politisk parti. Det er etablert av, og har den dag i dag, sitt grunnlag i mange store sosiale bevegelser. De mobiliserte i valgkampen og lykkes med på grunn av den forankringen, sier hun.

Siden valget har koronapandemien rammet Bolivia hardt, i likhet med mange andre utviklingsland. Men arbeidsledigheten har gått ned litt igjen og økonomien er på bedringens vei.

Latinamerikakjenner Benedicte Bull sier økonomien i Bolivia går litt bedre enn i flere andre land i regionen. De har fått en oppsving etter pandemien på grunn av høye priser på gass og metall som de eksporter. De har også stort sett klart å stabilisere den politiske situasjonen, sier hun.

I tillegg til litiumets plass framover mener Heidi Lundeberg at Bolivia må ta tak for å bedre omfordele jorda. Også kampen mot avskoging vil være sentral.

– Bolivia er et av landene i verden med mest avskoging av regnskog. Det må de håndtere. De har nok av utfordringer som er viktige å ta tak i, men jeg er optimist.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen