Verden

EU-landene samlet seg om en gasskriseplan – men med mange unntak

Med god hjelp av nye varslede eksportkutt av russisk gass til EU, samlet energiministerne seg om en kriseplan for gass. Men planen er full av huller.

EUs energiministre var tydelig fornøyde med at de tirsdag klarte å samle seg om en krisepakke, for frivillig å kutte gassforbruket med 15 prosent. Det betyr et kutt på 45 milliarder kubikkmeter gass fra august i år til mars neste år.

Ungarn var det eneste landet som stemte imot.

Gasslagrene fylles

Energikommissær Kadri Simson opplyste tirsdag at gasslagrene nå er på 66 prosent. Det betyr at de fylles sakte opp mot målet som er 80 prosent i november.

For å kutte forbruket av gass skal medlemsland sette ned romtemperatur om vinteren, installere energisparetiltak som varmepumper og bytte fra gass til andre energiformer. Herunder også mer bruk av kull og vurdere å forlenge eller øke bruk av atomkraft der det er mulig.

Tyskland som skal avvikle sin atomkraft, er ett av de landene der det nå er en viss bevegelse i spørsmålet om mulig forlengelse av atomkraften, ifølge Euractive.

Enighet om et minimum

Det politisk viktige med tirsdagens vedtak, som blant andre den tyske klimaministeren Robert Habeck understreket, er at EU-landene står samlet om vedtaket. Han innrømmet at planen er utvannet i forhold til Kommisjonens forslag og at det kan gjøre det lite effektivt om det blir en virkelig krise.

Sveriges energiminister Khashaya Farmanbar mente at ordningen vil bli effektiv, men at uenigheten og kompromisset reflekterer at landene i ulik grad er avhengige av gass.

– Hvert land må gjøre dette på sin måte, men kuttene må gjøres, sa han.

Farmanbar var en av flere ministre som advarte mot at en nå vil erstatte gass med andre energiformer, som forurenser mer.

Han nevnte spesielt kull og minnet om at fremtiden lå i å styrke fornybarsatsingen.

Frivillig ja – tvang ikke så lett

Vedtaket fra tirsdagens ministermøte slår fast at EU-landene skal kutte 15 prosent gjennom en frivillig ordning. Dersom det blir mer eller mindre full stans i russisk gass til EU, kan dette gjøres obligatorisk.

Det er her alle forbeholdene kommer inn. En rekke land har den siste uken argumentert kraftig for unntak. Grunnen er at landene i ulik grad er koblet til EUs indre gassmarked og i ulik grad er avhengig av gass generelt eller russisk gass spesielt. Slik en rapport fra tankesmia Bruegel viser.

Kommisjonen må be om lov

Dette er reflektert i vedtaket som slår fast at Kommisjonen ikke automatisk kan gjøre de 15 prosent kuttene lovpålagt. Der skal medlemslandene (Rådet) ha sitt å si, etter at Kommisjonen legger fram et forslag om dette.

Men det er også en rekke unntak om det skulle vedtas lovpålagte kutt:

  • Medlemsland som ikke er knyttet til andre medlemslands gassnettverk, vil ikke bli omfattet av et lovpålagt kutt. Grunnen er at de ikke kan eksportere gass de frigjør til andre.
  • EU-land med et strømnett som ikke er synkronisert med EUs system og som er sterkt avhengig av gass får også unntak, for å unngå en forsyningskrise.
  • Medlemsland med begrenset tilknytning til andre medlemsland og som kan vise til at deres eksportkapasitet eller LNG (flytende, nedkjølt gass) infrastruktur brukes til å sende gass til andre medlemsstater, kan få unntak.
  • EU har som lovpålagt mål at gasslagrene skal være 80 prosent fulle innen november. Dersom medlemmer har oppfylt dette målet og bruker gass som råstoff i viktige industrier, kan de få unntak fra reglene.

Ikke ramme de svakeste

Kutt i etterspørsel skal gjennomføres slik at de ikke rammer kunder som trenger ekstra beskyttelse. Det gjelder husholdninger og kritiske samfunnssektorer som husholdninger, helseinstitusjoner og forsvaret.

Medlemslandene har forpliktet seg til å oppdatere sine kriseplaner for å kutte etterspørsel. Gjennomføringen av disse planene skal rapporteres inn til Kommisjonen. Disse tiltakene er midlertidige og varer fram til 23. mai 2023. De skal da vurderes i lys av situasjonen i gassmarkedet.

Den teksten som Ministerrådet godkjente vil formelt bli vedtatt gjennom en såkalt skriftlig prosedyre som innledes i løpet av dager.

Drahjelp fra Putin

Energiministrene fikk drahjelp av Russlands president Vladimir Putin.

Mens forhandlingene pågikk på diplomatnivå mandag varslet Gazprom at de vil redusere gasstrømmen i Nord Stream 1 til 20 prosent av kapasiteten fra onsdag. Denne rørledningen leder gass fra Russland til Tyskland og går gjennom Østersjøen. Samtidig meldte Ukraina at Gazprom har økt trykket i rørledningen som går gjennom Ukraina til EU. Det kan sette hele rørledningen i fare. Noe som vil forverre gasskrisen i EU.

Disse nyhetene sendte gassprisen til værs. Gass ble tirsdag omsatt til over 193,5 euro/MWh på Dutch TTF.

Gassprisen trekker strømprisen med seg opp. Flere talere på den åpne delen av tirsdagens ministermøte understreket at sparing av gass også kan bidra til å dempe prisene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.