EU-landene sliter med å bli enige om krisepakken for gass

For en uke siden la EU-kommisjonen fram et forslag der medlemslandene skal forplikte seg til frivillig å kutte 15 prosent av gassforbruket fra august i år til utgangen av mars neste år. Denne pakken kalles «Save gas for a safe winter.» Men pakken møter betydelig motstand.

Den betyr et kutt på 45 milliarder kubikkmeter gass. De enkelte EU-landene er i varierende grad avhengige av import fra Russland, slik tenketanken Bruegel nylig skrev i en rapport.

Dersom Russland skulle kutte all gasseksport til EU for eksempel nå i sommer, mener EU-kommisjonen at denne ordningen skal gjøres obligatorisk.

[ EU-rapport: Høye gasspriser vil vare til 2024 ]

Forslaget bli endret

Det har vakt betydelig motstand i flere EU-land. Nå snekrer EU-landenes ambassadører på nye tekster. Politico rapporterer at så mange som 12 medlemsland har innsigelser.

EU-landene har så langt stått skulder ved skulder når det gjelder sanksjoner mot Russland. Men nå er det snakk om energitiltak som vil svi i hvert enkelt medlemsland.

Dette er krisetiltak som bare skal behandles av Rådet (medlemslandene) etter forslag fra Kommisjonen. Europaparlamentet har ingen rolle i denne lovgivningen. Tiltakene skal bare vare i to år, men med mulighet for forlengelse.

Ønsket om å enes om tiltak er stor, fordi det politisk ikke vil se bra ut om EU ikke ble enige. Men for å bli enige tyder mye på at ordningen blir utvannet.

[ Frykt for økonomisk nedtur i eurosonen: – Mange mørke skyer ]

Kan bli flere unntak

I utkastene vurderes flere unntak for land som ikke er så avhengig av russisk gass eller som ikke er så godt integrert i EUs felles energimarked. I tillegg er det flere land som er skeptiske til å gjøre ordningen obligatorisk.

Nettstedet Euractive skriver at det også er mulig å gi land vetorett mot så inngripende tiltak.

Hellas er et av de landene som har vært uttalt skeptisk. Grunnen er at 70 prosent av gassen brukes for å produsere strøm. Hele 15 prosent kutt vil ha betydelige konsekvenser for husholdninger og industrien.

[ Tyskland redder kriserammet gasselskap ]

Gass som våpen

Russlands president Vladimir Putin anklages for å bruke gass som et våpen mot EU.

Det er nå 12 medlemsland i EU som helt eller delvis har fått gassleveransene fra Russland kuttet. EU-kommisjonen skriver i en presentasjon at Russland leverer nå omkring 30 prosent av det gassvolum det i gjennomsnitt har levert over de siste fem år. Russland var før Ukraina-krigen den største eksportøren til EU og leverte vel 150 milliarder kubikkmeter gass pr. år.

Norge var nest størst og eksporterte i underkant av 120 milliarder kubikkmeter. Norge leverer nå for fullt til EU. Gassen fra Snøhvit, som er flytende gass levert med skip, går til Europa. Grunnen er at prisene er høyest her, opplyser Equinor som selger mesteparten av gassen fra norsk sokkel.

[ Ekstraordinært møte om gasskrisen i EU ]

Bakom spøker Putin

Det store spøkelset da Kommisjonen la fram sitt forslag 20. juni, var at russiske Gazprom ikke skulle starte opp igjen gassrørledningen Nord Stream 1. Den var nede for vedlikehold i juli. Denne ledningen ligger på havbunnen av Østersjøen og leder gass direkte fra Russland til Tyskland. Sist torsdag startet ledningen opp som planlagt, men volumene som eksporteres er mindre enn maksimum. Nord Stream 1 kan levere vel 50 milliarder kubikkmeter, men leverer nå rundt 40 prosent av kapasiteten, skriver Reuters.

EU har vedtatt at gasslagrene skal være 80 prosent fulle innen november. Dette vil de ikke nå om Russland kutter all gass. Uten gasslagre på minst dette nivået, vil EU-land kunne ende opp med rasjonering av gass til vinteren. Kommisjonen understreker at dersom en ikke gjør tilstrekkelige tiltak nå, vil situasjonen kunne bli mye verre til vinteren.

EU-kommisjonens kriseforslag risikerer likevel å bli betydelig utvannet. EU-diplomater forklarer for Energi og Klima at det er flere medlemsland som krever at deres spesielle stilling må tillegges vekt. Det er ikke minst land i Sør-Europa som understreker det. Flere av disse er heller ikke fullt innlemmet i det felles gassmarkedet. Dette er blant annet forklaringen på at Spania og Portugal tidligere i år fikk innføre en makspris på gass til kraftsektoren.

[ Nord Stream 1 igang etter vedlikehold: – Mange pusta nok letta ut i dag ]

Vanskeligere å utløse krisemekanismen

Ifølge Kommisjonens opprinnelige forslag skal det lite til for å gjøre 15 prosent kutt lovpålagt. I de dokumentene som det nå jobbes med, skal kravet til dette skjerpes. Det foreslås at det må være minst fem land som krever det, ikke bare tre. I tillegg inneholder også Kommisjonens forslag krav om at medlemsland som ber om at kuttene gjøres obligatoriske, selv må ha kuttet 15 prosent.

Flere land som for eksempel Hellas og Italia har ønsket seg makspris på gass, men så langt sitter det langt inne, viser en sak Energi og Klima publiserte nylig.

Kommisjonen presiserer også at denne pakken ikke inneholder forslag om pristak eller andre direkte inngripen i markedet. Men viser til at dersom en kutter forbruk av gass ved sparing eller å bruke andre energikilder, vil det kunne bidra til å redusere prisen.

EU vil lempe på statsstøtte-regler og oppfordrer medlemsland til å innføre/forlenge støtteordninger for dem som rammes hardest av de høye energiprisene.

Tirsdag samles energiministrene i Brussel til det siste av flere krisemøter det siste året. EU har ikke utelukket å kalle inn til ekstraordinært toppmøte om energisituasjonen om det skulle bli nødvendig. Dette var tema på toppmøtet i juni, men det blir opptil det tsjekkiske formannskapet i første omgang å vurdere dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.