Kraftanalytiker: – Jeg har aldri sett høyere gasspriser

Det har vært en dramatisk økning i strømprisene i Europa, viser ferske tall. Det har fortsatt inn i 2022, og kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight tror ikke det endrer seg med det første.

– Vi har aldri sett høyere priser i Europa eller Sør-Norge enn siste kvartal. Det er bevegelser som er ekstreme, og var det allerede før vi fikk en Russland-Ukraina-krise. Den har bare forsterket det, og det betyr at det kan bli mer langvarig enn man først så for seg. Det har satt hele den europeiske energibalansen i spill, sier han til Dagsavisen.

Strømprisene for husholdninger steg i nesten alle EU-land i andre halvdel av 2021 sammenlignet med samme tid året før, ifølge nylige tall fra Det europeiske statistikkbyrået Eurostat. Størst økning er det i Estland, Sverige og Kypros. I Estland var det dobling, mens det i Sverige var en økning på 49 prosent. Bare Slovakia og Ungarn kan melde om fall.

Men Norge topper klart lista hvis man ser på hele Europa, ikke bare EU. Her nærmer prisøkningen seg 60 prosent, ifølge Eurostat. Innad i Norge har det vært store geografiske prisforskjeller, med dyrest strøm sør for Dovre.

På kartet under plasseres Norge i den mørkeste fargekategorien, som er forbeholdt land der prisendringen har vært på mer enn 22,5 prosent. Lysere farge betyr lavere prisvekst.

Skatter og avgifter utgjorde 36 prosent av strømregningene for husholdninger i EU i andre halvdel av fjoråret. Energiprisene i EU er avhengig av flere ting, som den geopolitiske situasjonen, hva slags energityper et land bruker, import, værforhold og andre kostnader.

[ Ekspert om strømprisen: – Kan gå opp ytterligere en krone kilowattimen ]

Strømstøtte og prisvekst

I 2021 skjøt strømprisene i været i både Norge og en rekke andre land. Det ble satt flere prisrekorder, og regjeringen kom på banen med strømstøtte. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 23,8 prosent fra mars 2021 til mars 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften ville vi hatt en prisoppgang for elektrisitet inkludert nettleie på rundt 84 prosent i samme periode, sa seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB til NTB i april.

Tor Reier Lilleholt sier det viktigste vi kan lese ut fra Eurostat-tallene er at vi er i en ekstraordinær situasjon.

Russland-Ukraina-krisa og konsekvensene av den ligger an til å sette sitt preg på Europas kraftsituasjon i tida framover. Det vil være en utfordring for europeiske land å finne alternative måter å skaffe energien fra både kull, olje og gass som Russland har stått for. Det er hovedforklaringen til at prisene stiger, sier han.

Denne uka foreslo EU-kommisjonen å fase ut russisk olje i Europa i løpet av året. Sanksjoner mot import av russisk gass er imidlertid ikke en del av denne pakka. Russland har allerede stanset eksport av gass til Polen og Ungarn, analytikere har varslet en alvorlig energikrise dersom de også stanser eksporten til Tyskland.

Da kan gass og strøm bli så dyrt at man må begynne å stenge ned deler av industrien, advarer Lilleholt.

[ EU trapper ned import av russisk olje i løpet av året ]

Dyrere gass

Husholdninger rundt i Europa måtte også betale mer for gass i andre halvdel av 2021, sammenlignet med samme tid året før. Gassprisene steg i 20 av de 24 EU-landene som melder prisene på naturgass inn til Eurostat. Gassen brukes typisk til både oppvarming og matlaging.

– Før Ukraina-krisa var etterspørselen etter gass så stor at lagrene ble brukt opp, CO₂-avgiften ble økt og prisene ble ekstremt høye, sier Lilleholt.

Gassprisene nå er lavere enn de høyeste toppene som ble nådd før jul, men nye topper kom i februar og mars etter at Russland invaderte Ukraina. Stor frykt og usikkerhet lå bak.

I sine oppdaterte økonomiske utsikter for Norge skrev DNB i slutten av april at det er en «reell risiko» for at Europa ikke lenger får gass fra Russland. Det vil trolig føre til rekordhøye priser på naturgass, noe som igjen kan kaste eurosonen ut i en resesjon, skriver banken i rapporten som er gjengitt av E24.

– Etterspørsel etter norsk elektrisitet blir da høy. Da vil vi ha ganske høy eksport fra Norge og tappe magasinene. Om det skjer samtidig som vi får lite påfyll, risikerer vi at vi må bremse produksjonen av vannkraft ganske kraftig. Da blir vi avhengig av import – og i mye større grad vindkraft, sa Kyrre Aamdal i DNB Markets, som har skrevet rapporten.

Norge er den nest største eksportøren av naturgass til EU, etter Russland.

[ DNB: Russisk gasskutt kan tvinge den norske regjeringen til strømrasjonering ]

Rammer lommeboka

De høye prisnivåene både Lilleholt og andre analytikere ser for seg framover vil ha store konsekvenser for folk. I Norge har regjeringen varslet at strømstøtten i alle fall skal vare inn i neste år, og flere EU-land har tatt grep for å hjelpe innbyggerne med de høye kraft- og strømprisene.

Kraftprisene i flere europeiske land lå over de norske også før 2021, men det er ingen tvil om at heller ikke Europa har sett så høye priser før, sier Lilleholt.

– Det har vært noen unntak i den perioden, men inn i 2022 vil jeg påstå at alle land har hatt prisøkning. Jeg har aldri sett høyere gasspriser.

Samtidig har både drivstoff og råvarer blitt dyrere, og de høye prisene vil påvirke hverandre.

Mange europeiske land bruker mindre kraft og mer gass, mens i Norge er det strømmen som står for det meste. Sammenligner vi Norge med resten av Europa, har vi et større elforbruk når kulda setter inn. Noen land må betale mer for strømmen enn i Norge, men de bruker samtidig betydelig mindre enn vi gjør.

[ Europa leter etter løsninger på gass- og strømkrisa ]

Klimakonsekvenser

På tampen av fjoråret forklarte Sigbjørn Seland, strømanalytiker i Storm Geo, hovedårsaken til de høye strømprisene:

– Gassprisene i Europa og økningen i CO₂-avgiften er hovedforklaringen på at vi har et høyt prisnivå her nå, sa han til Dagsavisen.

Det var før Ukraina-krisa, og Lilleholt pekte da på mye av det samme som Seland. Han trakk og fram at vi er inne i et grønt skifte.

– Kull og kjernekraft fases ut veldig raskt. Det høye ambisjonsnivået for å få utslippene ned, som vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, har ført til at CO₂-avgiften har gått til himmels, sa han.

Den fortsatte prisstigningen kan tvinge europeiske land til å sette klimaambisjonene på hold, tror Lilleholt nå.

– Det vi ser nå er at det ikke går i hop. De kan ikke være så brutale på å stenge ned all produksjon, og kan måtte utsette målsettingene noe på klima, i alle fall kortvarig. De kan ikke få fjernet all kullkraft så raskt som ønsket, det er ikke nok kraftproduksjon igjen.

Men høye priser kan trigge større og raskere investeringer i fornybar energi, tror Lilleholt.

EU har en grønn tiltakspakke for veien videre, og unionen har blant annet forpliktet seg til å være klimanøytrale innen 2050. Flere land har tatt grep for å vri om på egen energiproduksjon. Deriblant Tyskland, som skal stenge ned sine siste atomkraftverk i løpet av 2022. Atomkraft står for 12 prosent av kraftproduksjonen i Tyskland, og at avviklingen skal skje under en energikrise har vakt reaksjoner.

Atomkraft har splittet EU, men kommisjonen gikk tidligere i år inn for at gass og atomkraft kan klassifiseres som bærekraftige investeringer på visse betingelser. Det ble møtt med protester fra miljøorganisasjoner, og forslaget er omstridt også internt i EU.

[ EU går inn for å «grønnmerke» gass og atomkraft ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen