Koronapandemien, de påfølgende forstyrrelsene i globale forsyningskjeder, krigen i Ukraina og nye nedstengninger i Kina setter for alvorlig sitt preg på verdensøkonomien, som nå sliter med høy inflasjon, urolige børser og renteøkninger.
Når G20-landenes finansministre og sentralbanksjefer denne uken samles i Indonesia, er de økonomiske utsiktene denne gangen enda mørkere enn da de møttes i april.
– Utsiktene forblir ekstremt usikre. Tenk på hvordan forstyrrelser i energitilbudet til Europa kan sende mange økonomier inn i nedgang og føre til en global energikrise, skriver sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Kristalina Georgieva, i et blogginnlegg.
Hun varsler at 2022 vil bli tøft, mens 2023 kan bli enda verre.
– Inflasjonen er høyere enn ventet og har gått utover å gjelde kun matvare- og energipriser. Det har gjort at sentralbanker strammer inn pengepolitikken – som er nødvendig, men som kan påvirke veksten, skriver IMF-sjefen.
[ Fra Trump til Erdogan for Nato-sjefen ]
Skyhøy inflasjon
EU-kommisjonen spår at inflasjonen i 2022 kan nå et historisk høyt nivå, med 8,3 prosent. Samtidig bremses den økonomiske veksten. I juni nådde inflasjonen i USA 9,1 prosent, det høyeste som er registrert i landet på 40 år.
Inflasjon blir ofte sett på som drevet av for høy lønnsvekst, altså at den er etterspørselsbasert. De nasjonale sentralbankene dermed kan ta grep for å ta kontroll over inflasjonen i sitt land.
– Dataene vi har fra den amerikanske og europeiske sentralbanken, viser at bildet er mye mer sammensatt. En stor del av inflasjonen, opp mot 40 prosent, skyldes høyere energipriser. En god del skyldes også høyere profittnivå, altså at en del selskaper tar høyere margin, sier doktorgradsstipendiat Ingrid Hjertaker ved Høgskolen i Innlandet til Dagsavisen.
Hun har skrevet bok om finanskriser og finansiell ustabilitet. Den delen av inflasjonen som faktisk kommer fra økte lønninger, er på rundt 10 prosent, anslår Hjertaker.
Kan få konsekvenser
De økte energiprisene skyldes en blanding av flere faktorer: Rask økonomisk bedring etter koronapandemien, en kald og tørr vinter på den nordlige halvkule og krigen i Ukraina. Inflasjonen verden er rammet i dag, er internasjonal, heller enn at man kan vise til nasjonale årsaker, ifølge Hjertaker.
– Det gjør håndteringen mer komplisert, sier hun.
Som IMF-sjef Kristalina Georgieva fastslår i sitt blogginnlegg kan den økonomiske veksten svekkes av at rentene settes opp. Siden inflasjonen skyldes flere faktorer enn lønnsvekst, er det dessuten usikkert hvor stor innvirkning en renteøkning vil kunne ha på inflasjonen.
– De fleste er enige om at styringsrenten bør opp, men det er uenighet om hvor raskt det bør skje. Folk kan ende opp med mindre å rutte med fordi boliglånene blir dyrere, samtidig som energi- og matvareprisene vil fortsette å være høye. Da får man redusert forbruk, noe økonomien kanskje vil merke, sier Hjertaker ved Høgskolen i Innlandet.
[ Kraftanalytiker: – Jeg har aldri sett høyere gasspriser ]
Ventet med rentehopp
Da sentralbanken USA i juni serverte det største rentehoppet på nesten 30 år ved å sette opp styringsrenten til 0,75 prosent, fastslo sentralbanksjef Jerome Powell at de satser alt på gjenopprette prisstabilitet. De siste amerikanske inflasjonstallene åpner døren for at landets sentralbank kan sette opp styringsrenten med et helt prosentpoeng, skriver Financial Times.
Den canadiske sentralbanken sjokkerte markedene onsdag ved å øke styringsrenten med et prosentpoeng. I New Zealand og Sør-Korea ble styringsrentene økt med 0,5 prosentpoeng, ifølge The Guardian.
– De fleste sentralbanker må fortsette å stramme inn pengepolitikken betraktelig, skriver Georgieva i IMF.
Siden juli 2021 har 75 sentralbanker, som tilsvarer rundt tre fjerdedeler av sentralbankene IMF følger med på, satt opp rentene. Etter finanskrisen i 2007–2008 har rentene vært svært lave.
– De fleste ventet med å sette opp renten. Det var noen som mente det burde skje allerede for et og et halvt år siden. Men både i Europa og USA har man ønsket å vente til tilfriskningen av økonomien har fått satt seg litt fast, basert på erfaringen med å ha økt renten for tidlig. De har sagt at de vil tåle litt inflasjon for å sikre at sysselsettingen er robust, for så å øke. Nå er vi i den fasen.
Kan G20 bidra?
Da G20-landene – verdens største økonomier – var samlet i Indonesia i april, hadde IMF nettopp anslått at verdensøkonomien ville vokse med 3,6 prosent i 2022. Nå frykter pengefondet at situasjonen vil forverre seg.
En analyse av 159 utviklingsland viser at prisøkninger i basisvarer allerede rammer de fattigste husholdningene svært hardt. Det er særlig på Balkan, landene rundt Det kaspiske hav og i Afrika sør for Sahara at konsekvensene foreløpig er mest kritiske.
IMF-sjef Georgieva skriver at internasjonal handling er avgjørende for å løse krisen.
– For å unngå sult, underernæring og migrasjon må verdens mest velstående land tilby nødvendig støtte for de som har behov, noe som inkluderer ny bilateral og multilateral finansiering, særlig gjennom Verdens matvareprogram, skriver hun.
[ EU trapper ned import av russisk olje i løpet av året ]
Problemer i eurosonen
I juli var verdien av euroen for første gang på nesten 20 år under verdien av dollaren. Den svake euroen vil øke prisen på eksport. I eurosonen var inflasjonen i juni på 8,6 prosent i juni.
– Det er en følelse der ute at eurosone-økonomien rett og slett ikke er robust nok og vil ta del i en global nedgang, sier Alan Ruskin, som er sjefstrateg for internasjonale forhold i den tyske banken Deutsche Bank, til Financial Times.
EU-kommisjonen fastslår i sin økonomiske prognose at Russlands invasjon av Ukraina rammer økonomien hardt, og at veksten svekkes. Krigen i Ukraina er hovedgrunnen, men Kinas siste nedstengninger og mindre amerikansk vekst påvirker også økonomien i en negativ retning.
Politisk uro
I utviklingsland har økte levekostnader som følge av krigen i Ukraina ført til at titalls millioner har blitt kastet ut i fattigdom, ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP). I de tre månedene som fulgte etter mars 2022, har antall personer som betegnes som fattige i utviklingsland, økt med 71 millioner, ifølge UNDP.
Den forverrede økonomiske situasjonen har ført til politisk uro flere steder. I Ecuador sto urfolksgrupper bak store demonstrasjoner i slutten av juni. Det endte med at regjeringen gikk med på tiltak som blant annet innebar lavere drivstoffpriser. I Sri Lanka har presidenten rømt landet etter at den økonomiske kollapsen gjorde at staten gikk tom for penger til å kjøpe drivstoff. Også i Panama har det vært store demonstrasjoner mot inflasjon den siste tiden.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
