Verden

Eksperter: Urealistisk at Russland kan ta hele Sør-Ukraina

Russland ønsker å ta kontroll over hele Sør-Ukraina, sier en av landets generaler. Urealistisk, mener norske forskere.

Av Snorre Schjønberg/NTB

Den russiske generalen Rustam Minnekajev sa fredag i et møte med forsvarsindustrien at Russland vil ta over Sør-Ukraina og opprette en landkorridor til grensa til Moldova. Det melder nyhetsbyrået Tass.

Oberstløytnant og professor Tormod Heier sier at det er urealistisk og at det kan dreie seg om et soloutspill fra forsvarstoppen. I så fall vitner det om manglende realitetsforståelse helt opp til den øverste militære ledelsen i Russland, mener Heier.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen sier at det er vanskelig å vite hva som bare er propaganda. Også hun påpeker at Russland har hatt problemer med å vurdere sin egen styrke og Ukrainas evne til å gjøre motstand.

– Dette innebærer at de lett kan ha en forestilling om at det vil være enkelt å ta kontroll over hele Sør-Ukraina, sier Wilhelmsen til NTB.

Wilhelmsen mener imidlertid at truslene mot Moldova må tas på alvor.

Tror ikke på planene

Heier sier at Minnekajevs uttalelser kan tolkes som en tale myntet på forsamlingen som hørte den: Forsvarsindustrien.

Tilhørerne kan ha sittet igjen med et inntrykk av at det vil være gode markedsutsikter til å produsere flere våpen.

– Generalen sier at det militære ambisjonsnivået til Russland skal økes betraktelig fra ikke bare å kontrollere Øst-Ukraina, men også kontrollere hele Svartehavskysten til Ukraina og landeområdene opp til Moldova, sier Heier til NTB.

– Dette tror jeg ikke noe på. Realitetene er en helt annen. De er at Russland ikke engang har kapasitet konvensjonelt til å få kontroll med landområdene fra Krim og vestover mot Ukrainas tredje største by, Odesa med 1 million innbyggere, som har forskanset seg og forberedt forsvar i åtte år, sier Heier.

Han sier at planene fremstår som urealistiske. Tidligere er det blitt spekulert på om president Vladimir Putin og den politiske ledelsen i Kreml har manglende realitetsforståelse. Heier mener det kan gjelde også i den militære ledelsen.

– Det er den samme fryktbaserte kulturen som preger forsvars- og sikkerhetsstyrkene som det politiske miljøet. Viktig informasjon blir silt og fordreid i en kommandokjede som er redd for å få represalier, sier Heier.

Tolker det ikke som trussel

Samtidig anklager Minnekajev myndighetene i Moldova for å undertrykke den russiskspråklige befolkningen i Transdnjestr, en region som tilhører Moldova, men opererer som en selvstendig stat.

Heier sier at uttalelsene ikke kan tolkes som en trussel mot Moldova.

– Dette kan først og fremst tolkes som et utsagn som har til hensikt å gjøre seg lekker for Putin. Med andre ord, det er et tegn på at deler av den militære ledelsen har et behov for å klargjøre sin lojalitet til et Putin-regime som risikerer å stå litt svakere på grunn av de store kostnadene som Ukraina-krigen har medført, sier Heier.

Den russiske generalmajoren sier ifølge Kommersant at det er bevis for at den russiskspråklige befolkningen i Transdnjestr blir undertrykket.

Minnekajev hevdet også at Russland nå tilsynelatende er i krig med hele verden. Han sammenlignet Ukraina-konflikten med andre verdenskrig, som i Russland kalles Den store fedrelandskrigen.

– Må ta det på alvor

Wilhelmsen, som har forsket på Russland i en årrekke, mener generalens påstander om undertrykkelse i Moldova må tas på alvor.

– Lignende påstander ble brukt om befolkningen i Sør-Ossetia og Abkhasia før Russlands militære invasjon i Georgia i 2008. Og de er brukt om befolkningen i Donbas i forkant av denne krigen, sier hun.

– Det kan også tenkes at Moskva tror Transdnjestr og Moldova er et lettere bytte, siden Vestens militære bistand nå er rettet inn mot Ukraina, sier Wilhelmsen.

Den russiske senatoren Aleksej Pusjkov sa onsdag at Moldova kan ende opp på historiens skraphaug. Det gjorde han etter at Moldova la ned forbud mot Z-symbolet og andre symboler knyttet til Russlands krigføring.

Moldova ligger mellom Ukraina og Romania. Transdnjestr, som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet, ligger øst i Moldova. Moldova er ikke Nato-medlem, men har samarbeid med forsvarsalliansen.

Saken fortsetter under videoen

Vil inn i EU

Også i forbindelse med annekteringen av Krim-halvøya i Ukraina i 2014 hevdet russiske politikere at det var et stort ønske i den moldovske regionen om å bli en del av Russland.

Etter at Russland invaderte Ukraina, har Moldova tatt imot et stort antall flyktninger og søkt om medlemskap i EU. Mange moldovere frykter at de kan bli utsatt for et russisk angrep.

Britisk etterretning har varslet at Russland vil sette alt inn på å vinne terreng i Øst-Ukraina og rykke fram i Donbas-området innen 9. mai, datoen for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.

Minnekajev sier også at det er et mål å ta kontroll over hele Øst-Ukraina og opprette en landkorridor til Krim. Det mener Heier er et realistisk mål for Russland.

– Det russiske styrker jobber med nå, er å skape et narrativ som Putin kan bruke for å befeste sin egen stilling i Russland: Å befri Donbas og skape en landfast korridor mellom Krim og moderlandet i øst, sier Heier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen