Svensk Nato-medlemskap: – De spiller et politisk spill

– Jeg kan godt forstå at det er mange kurdere som redde nå. Man får mange motstridende signaler fra den svenske regjeringen.

Det sier Mark Klamberg, professor i folkerett ved Stockholms universitet. Den siste tiden har han uttalt seg hyppig til svensk media om mulighetene for utleveringer av kurdere til Tyrkia. Han har også nylig forfattet Stockholms universitets høringsuttalelse til endringer i svensk lov om utleveringer.

I slutten av juni signerte Sverige, Finland og Tyrkia en avtale om Nato-medlemskap for de to nordiske landene. I avtalen het det blant annet at «Finland og Sverige vil behandle Tyrkias ventende forespørsler om utlevering av terrormistenkte raskt og grundig». Det dreier seg om personer med forbindelse til den kurdiske frigjøringsbevegelsen PKK og til Gülen-bevegelsen, som blant annet er mistenkt for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia i 2016.

Tyrkia ser begge som terrororganisasjoner, og både støtte og medlemskap er straffbart med fengsel.

Avtalen har vekket stor bekymring blant kurdere og støttespillere. Sverige og Finland har blitt anklaget for å ofre kurderne, og enkelte har stilt spørsmål ved rettssikkerheten til de nordiske landene dersom utleveringer faktisk skjer. Norske kurdere kalt avtalen «skammelig».

[ Nye trusler fra Erdogan om å «fryse» Sverige og Finlands Nato-søknader ]

Uklare signaler

Først ba den tyrkiske presidenten om utlevering av 33 kurdere med det de omtalte som terrorforbindelser. Like etter var tallet 73. Sveriges statsminister Magdalena Andersson har sagt at hun ikke kjente til noen ny lengre liste.

– Det kan se ut som en klassisk «moving the goalpost», sier Mark Klamberg.

Når forhandlinger vinnes, vil den som vinner forsøke å forskyve målet for å oppnå en enda større seier.

Det hele dreier seg om et politisk spill mellom Sverige og Tyrkia, mener Klamberg.

Politisk spill

I begynnelsen av juli sendte den tyrkiske justisministeren Bekir Bozdağ brev til Sverige og Finland der han minnet om avtalen om utlevering. Han viser til 33 kurdere, 21 fra Sverige og 12 fra Finland. Blant andre den tyrkiske avisen Daily Sabah og svenske Aftonbladet meldte dette.

– Det er en del av spillet som foregår mellom Sverige og Tyrkia nå, mener Klamberg.

Sverige har ikke lovet så mye mer enn det som allerede fantes i svensk lovgivning, ifølge professoren. PKK har blitt definert som en terrororganisasjon i Sverige siden 1984, og endringer i terrorlovgivningen ble påbegynt allerede i 2016 for å kunne straffeforfølge hjemvendte IS-krigere.

– Det var praktisk for den svenske regjeringen. De kunne bare endre innpakningen på en lov som allerede fantes, og si «se! Vi gjør dette for Tyrkia».

Det hele handler om å gi Tyrkia politiske seire, ifølge professoren.

Tyrkia har flere ganger tidligere bedt Sverige om å utlevere kurdere med tilknytning til PKK, men den svenske Högsta domstolen har stoppet det hver gang, sier Klamberg. Personer med bakgrunn fra vold og narkotika har blitt utlevert, men ikke politiske dissidenter, sier professoren.

[ Uro og sinne blant norske kurdere etter avtale med Tyrkia ]

«Plutselig» er Sverige med i Nato

Det svenske myndigheter gjør nå, er derimot å snakke til ulike tilhørere, ifølge folkerettsprofessoren.

Til det svenske publikumet sier regjeringen at svenske lover og konvensjoner som gjelder, og at ingen vil utleveres. Overfor Tyrkia er Sverige nødt til å gi inntrykk av at utleveringer vil skje, oppsummerer han.

– De kan ikke si at «ingen bli utlevert».

Hele prosessen med å behandle Tyrkias utleveringsbegjæringer vil ta tid, ifølge Klamberg. Og nettopp tiden er det sannsynlig at Sverige vil spille på, mener professoren.

Tyrkias utleveringsbegjæringer går gjennom det svenske justisdepartementet. Etter at Sverige har mottatt tilstrekkelige beviser fra Tyrkia om terrorhandlinger, vil sakene etterforskes av Säpo, den svenske säkerhetspolisen. Dersom Säpo mener at det dreier seg om terrorister, vil utleveringsbegjæringene fra Tyrkia prøves direkte i svensk høyesterett.

Hvis Högsta domstolen dømmer utlevering, skal den svenske regjeringen ta endelig beslutning. I motsatt fall vil høyesterett blokkere regjeringen. Det er først når både regjering og domstol sier endelig ja at noen kan utleveres til Tyrkia.

Klamberg ser ikke hvordan Högsta domstolen skulle kunne godkjenne tyrkiske utleveringer. Såkalte diplomatiske garantier ville heller ikke være tilstrekkelig.

– Det er mye mulig at vi kommer til å se säkerhetspolisen si at de vil utlevere noen. Så vil regjeringen si, se hva vi gjør! Utleveringsprosessen er i gang. Det er et mulig scenario.

Deretter vil utleveringene bli stoppet i høyesteretten, ifølge Klamberg. Men på dette tidspunktet kan Sverige allerede være medlem i Nato, tror folkerettseksperten.

---

Avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland

• Sverige og Finland lover å tillate våpeneksport, slå ned på PKK og inngå utleveringsavtaler med Tyrkia. I bytte hever Tyrkia sitt veto.
• Sverige og Finland fjerner sin våpenembargo mot Tyrkia, som har vært begrunnet med krigen mot kurderne.
• De to landene lover å lage lover som åpner for utlevering av terrormistenkte.

Kilder: NTB

---

[ Andersson nekter å svare på om Tyrkia har fått løfte om utlevering av navngitte personer ]

Har tidligere blitt felt for torturutlevering

– Vi jobber alltid i tråd med svensk lov og utviser ikke personer som er svenske statsborgere. Hvis man ikke engasjerer seg i terrorisme, trenger man ikke å bekymre seg, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson til SVT da avtalen med Tyrkia ble inngått.

Utover dette har den svenske regjeringen vært svært tilbakeholdne med informasjon om mulighetene for utleveringer.

Klamberg spekulerer på om Sverige og Tyrkia på forhandlingenes bakrom kan ha blitt enige om en form for diplomatiske garantier der Tyrkia lover å behandle eventuelle utleverte personer på en bestemt måte.

Samtidig:

– Sverige ble felt i FNs torturkomité i 2005 for utlevering til tortur. Da var det blitt tatt i bruk diplomatiske garantier i forkant, men de viste seg åpenbart å ikke fungere. Etter denne fellingen bruker man ikke diplomatiske garantier i Sverige lenger, sier Klamberg.

I 2001 ble to terrormistenkte egyptiske asylsøkere avvist i Sverige og deportert til Egypt.

– Hvem blir regnet som terrorister i Sverige?

– Ifølge svensk lov må man ha vært engasjert i voldshandlinger for å bli betegnet som terrorist, sprengninger av hus og den slags, svarer Klamberg.

Sverige har bedt Tyrkia om å sende bevis for voldsdeltakelse for personene som ønskes utlevert, men har ikke mottatt noe ennå, fortsetter han. Sverige er bundet av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen som stadfester at ingen kan utleveres til land der de risikerer tortur og annen uverdig behandling.

[ Nato inn i en ny tid ]

Sverige håper på Nato-ja fra Tyrkia før nyttår

Sverige og Finland er fortsatt et stykke unna Nato-medlemskap. Avtalen med Tyrkia var viktig for å unngå at landet skulle legge ned veto mot den videre prosessen.

Nå foregår en godkjenningsprosess av finsk og svensk Nato-medlemskap internt i medlemslandene i alliansen.

Så langt har tolv Nato-land godkjent Sverige og Finlands Nato-medlemskap. Det er ventet at Latvia og Slovenia snarlig vil gjøre det også. Deretter USA, Frankrike, Belgia, Kroatia, Ungarn og Litauen.

Den svenske regjeringen håper at Tyrkias nasjonalforsamling skal godkjenne Sverige og Finlands Nato-medlemskap før nyttår, sier Sveriges utenriksministeren Ann Linde.

---

Fakta om kurderne og PKK

• Det kurdiske arbeiderpartiet PKK ble grunnlagt i 1978.
• Har siden 1984 kjempet mot Tyrkia, først for en uavhengig kurdisk stat, men har siden moderert kravet til kurdisk selvstyre.
• Siden våpenhvilen med regjeringen i mars 2013 har målet dreid seg mot mer selvstendighet for kurderne.
• PKKs leder, Abdullah Öcalan, har siden 1999 sittet fengslet. De facto leder er Murat Karayilan.
• Har også vært aktive i den syriske borgerkrigen, hvor de sammen med den syriskkurdiske militsen YPG har kjempet mot ekstremistgruppen IS om den kurdiske byen Kobani.
• Våpenhvile med den tyrkiske regjeringen ble innført mars 2013, men brøt sammen i juli 2015 da Tyrkia innledet luftangrep mot PKK-baser i den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak, og PKK drepte to tyrkiske soldater. Tyrkiske kampfly har også bombet PKK inne i Tyrkia.
• PKK er av Tyrkia, NATO, USA og EU klassifisert som en terrororganisasjon.
• Både den tyrkiske staten og PKK er blitt kritisert av menneskerettsorganisasjoner for drap på sivile.
• Konflikten har kostet over 45.000 menneskeliv.

Kilde: NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen