– Bør erklære pandemien for over

Koronasmitten har økt i Europa, og nå øker den også i Norge. Denne uka varslet Folkehelseinstituttet at en ny smittebølge med omikron kan være på vei i Norge.

– Vi har regnet med at det vil komme en ny smittebølge. Vi har snakket om en høstbølge, men også sagt at den kan komme tidligere, altså allerede til sommeren, sa direktør Camilla Stoltenberg til TV 2.

Også andre land opplever dette. Samtidig har de fleste land åpnet samfunnet mer eller mindre helt opp, og opplever ikke koronapandemien som en stor belastning for øyeblikket. Så hva kan vi vente oss framover? Når vil pandemien være over, og vil den forverres igjen? Her er noen spørsmål og svar rundt situasjonen nå.

Hva er situasjonen i verden nå?

Globalt er smittetrykket det laveste på et halvt år, ifølge statistikken fra Worldometers. I gjennomsnitt de siste sju dager ble litt over en halv million smittet daglig i hele verden. Så lavt har det ikke vært siden november 2021, og trykket nå er bare en sjudel av hva det var da pandemien var på det desidert høyeste globalt, i slutten av januar 2022. Da opplevde verden en ekstremt bratt smittetopp. Et forbehold når det gjelder smittetallene er at de avhenger av testnivået.

– Det er relativt mange land som nå ikke driver aktiv smittesporing, fordi konsekvensene forbundet med smitte er såpass små. Likevel gir statistikken et greit bilde av situasjonen, for man tester fortsatt en del, spesielt de som trenger legehjelp, og fordi mange fortsatt vil vite hva man har, sier Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Uansett er dødstallene en viktig indikator: Globalt er de nå lavere enn de noen gang har vært etter startfasen av pandemien: Gjennomsnittlig har det dødd 1.283 mennesker av koronavirus daglig globalt de siste sju dagene, ifølge statistikken fra 15. juni. Ikke siden mars 2020 har tallet vært så lavt. Da var pandemien i emning. På det meste under pandemien døde det nesten 15.000 mennesker daglig, det var i januar 2021, ifølge Worldometers statistikk.

Hva med Norge og Europa?

I Europa er den generelle trenden at smitten fortsetter å synke i de fleste land i EU, ifølge oversikten fra EU-organet ECDC for uke 22, som sluttet med 5. juni. Smitten øker imidlertid i tre land blant dem over 65. Dødstallene har vært synkende i mange uker, men akkurat i det siste har det økt i Irland, Estland og Portugal.

I Norge er antall meldte nye smittetilfeller lavt. Det er også få som legges inn på sykehus, mellom 10 og 20 nye hver dag i juni, men sykehusinnleggelsene har økt i det siste, ifølge FHIs oversikt.

– Det er på et lavt nivå fortsatt, men økningen er rask, og vi må vente at det vil være en økning i antall innleggelser og behov for intensivbehandling og etter hvert dødsfall i ukene som kommer, sa Stoltenberg til TV2.

Gunnveig Grødeland sier det er viktig at eldre og risikogrupper tar en oppfriskningsdose og influensavaksine til høsten.

– De som havner på sykehus nå er stort sett personer over 75 år og personer med underliggende sykdommer.

[ På' n igjen i Kina - gir ikke opp null-covid-strategien ]

Hva betyr spredningen av nye undervarianter av omikron?

Så langt har man delt inn omikron i fem undervarianter, fra BA. 1 (den første) til BA.5. Mange europeiske land ser nå en økning i smitte med BA.5. Den er nå dominerende i Portugal, ifølge ECDC. I Norge er den på vei opp. Helsemyndighetene tror ikke BA. 5 gir mer alvorlig sykdom enn tidligere omikronvarianter, men den sprer seg raskere enn BA. 1 og BA.2.

Assisterende direktør Geir Bukholm i FHI sa til VG torsdag at han tror Norge kan slippe lettere fra en BA. 5-bølge sammenlignet med land som hadde en stor BA. 1-bølge, som for eksempel Portugal. Det er fordi en stor del av de omikronsmittede i vinter i Norge ble smittet med BA. 2, som gjør at du er bedre beskyttet mot BA. 5 enn om man ble smittet av BA.1.

FHI skriver dette i ukerapporten fra ukene 21/22:

«BA. 5 ser ut til å hovedsakelig gi smitteøkning i land som ikke har hatt BA. 2 utbrudd. I land som har hatt større utbrudd med BA. 2 ser BA. 5 ut til å overta for BA. 2 uten at det endrer noe på sykdomsbildet.»

Gunnveig Grødeland sier de fleste i Norge er godt beskyttet mot undervariantene av omikron.

– Ja, jeg regner ikke med at det blir så ille her i Norge.

Hun påpeker likevel at det ikke er noen garanti for å ikke få omikron snart igjen selv om man hadde det i vinter.

– Det kan godt være man får omikron flere ganger, fordi undervariantene er såpass forskjellige. Men de færreste vil bli alvorlig syke, sier Grødeland.

– Vi vet ikke helt hva som vil skje som følge av spredningen av BA. 4 og BA. 5, men ingen av dem ser ut til å gi mer alvorlig sykdom enn tidligere omikronvarianter. Det er ingen grunn til å endre teststrategien. Dersom du er vaksinert fra før og får BA. 4 aller BA. 5 vil det dessuten videreutvikle immunresponsen og gjøre deg mer rustet for nye koronainfeksjoner i fremtiden. Om jeg ikke selv hadde hatt koronaviruset tidligere, ville jeg tenkt at det ikke var så dumt å få det nå, så lenge jeg ikke er i en risikogruppe. Vaksinene vi har tatt er veldig gode mot alvorlig sykdom, selv om de ikke beskytter i så stor grad mot smitte eller mild sykdom, sier Grødeland.

Hun mener det generelt ikke er noen grunn til å bekymre seg for nordmenn som skal på ferie i utlandet – heller ikke for dem som skal til land som Portugal, der BA. 5 nå er dominerende.

– Nei, det er det ikke. Men hvis du er i den aller mest utsatte gruppen, er det viktig å sørge for å være så godt beskyttet som mulig ved å ta alle vaksinene du kan ta.

[ – Vi står overfor et virus vi kan leve med nå ]

Hva skal til for å erklære pandemien for over?

WHO erklærte covid-19 for en pandemi 11. mars 2020. Begrepet pandemi brukes når en sykdom rammer svært mange mennesker og brer seg over et svært stort geografisk område, for eksempel flere verdensdeler.

Men hva skal til for å erklære en pandemi for over? Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarer dette på Dagsavisens spørsmål:

– Det er ingen formelle ordninger for dette, og heller ingen formelle definisjoner av pandemi. For eksempel vil mange si at HIV-pandemien pågår ennå. Det er en formell ordning for å erklære og avslutte det som kalles «folkehelsekrise av internasjonal betydning» (public health emergency of international concern).

Senest 22. mai sa generalsekretær i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, at pandemien ikke er over. Det er risikabelt å senke beredskapen, mener han.

– Viruset har overrasket oss ved hver korsvei, en storm som har rast gjennom lokalsamfunn igjen og igjen. Vi kan fortsatt ikke forutse hvilken vei den vil ta, sa WHO-sjefen.

WHO har imidlertid bedt Kina endre sin null-covid-strategi, og kaller den lite bærekraftig. I motsetning til så godt som hele resten av verden har Kina holdt på denne.

Gunnveig Grødeland sier dette om vurderingen av pandemispørsmålet globalt nå:

– For det første må man ha fokus på konsekvensene av smitten heller enn smitten i seg selv. Jeg har tidligere sagt at pandemien er over for Norges del, fordi konsekvensene forbundet med smitte nå er på normalnivå. Ser vi på smittesituasjonen vil vi aldri kunne erklære pandemien for over, for dette viruset er kommet for å bli. Men risikoen forbundet med SARS-CoV-2-viruset er nå på nivå med influensa. Og vi sier ikke at vi har en influensapandemi, sier Grødeland.

– WHO bør erklære pandemien for over globalt nå, selv om vi fortsatt må ha årvåkenhet, mener forskeren.

At veldig få i Afrika har fått vaksine svekker ikke argumentet for dette, mener hun.

– Befolkningen der har vært smittet i så stor grad at de har en god beskyttelse. Det hadde vært en stor fordel om flere var vaksinert på forhånd også der, for vaksinering er jo viktig for å hindre at smitte utvikler seg til alvorlig sykdom. Men nå har mange fått en god immunrespons uansett, gjennom smitte.

Grødeland mener likevel det fortsatt er viktig å få vaksinert eldre og personer i risikogrupper i Afrika.

– Og neste gang en pandemi kommer, er det svært viktig at vi har en bedre strategi for å sørge for massiv vaksinering bredt i verden. Da kan det være det kommer et virus som gir alvorlig sykdom i en større andel av alle aldersgrupper, mens SARS-CoV-2 jo primært har rammet eldre og andre risikogrupper, sier hun.

Preben Aavitsland svarer dette på spørsmål om FHI er enig i at WHO bør erklære pandemien for over:

– Vi er enig med Grødeland i at den akutte faren fra pandemien nå er betydelig redusert. De fleste av jordas innbyggere har vært smittet minst én gang, med et viktig unntak for innbyggerne i Kina. Mange er vaksinert to-tre ganger i tillegg. Dermed er det god immunitet i verdens befolkning. Dette vil beskytte godt mot alvorlig sykdom fra denne og sannsynligvis også fra nye varianter, men ikke så godt mot å bli smittet. Vi må alle regne med å bli smittet noen ganger i årene framover. Til enhver tid vil kanskje et par prosent av befolkningen være smittet.

Aavitsland sier at selv om det ikke er noen formell ordning for det, kan generaldirektøren i WHO si at pandemien er over.

– Han kommer ikke til å gjøre det på en stund ennå. Han vil ikke risikere at landene trapper ned overvåking og beredskap for en eventuell ny, verre variant. På et tidspunkt bør han imidlertid gjøre det, som et signal til landene om at de kan avslutte unødvendige smitteverntiltak, at de må innse at litt koronasmitte i samfunnet er den nye normalen, og at de må få samfunnet i normal gjenge igjen. Det er ikke sunt for folkehelsa eller samfunnsøkonomien med en varig «unntakstilstand», sier Aavitsland, og legger til:

– Generaldirektøren må ta hensyn til forholdene i hele verden, ikke bare i Norge og Europa. Vi har derfor ikke noe synspunkt på når det er riktig å gjøre det, men vi regner vi med at generaldirektøren gjør fornuftige vurderinger.

[ Da pandemien roet seg sluttet mediene å ringe: – Som å skru av en bryter ]

Hvor sannsynlig er det at en verre variant dukker opp nå?

FHI skriver i sin siste ukerapport at det er en «risiko for at det kan oppstå helt nye, mer virulente varianter som kanskje også unndrar seg dagens vaksiner i større grad enn nå. Folkehelseinstituttet følger situasjonen og vil informere kommunene ved forverring av epidemien. Kommunene og helseinstitusjonene må være forberedt på håndtering av utbrudd, herunder varsling til FHI».

Grødeland sier dette:

– Det er helt tilfeldig om det dukker opp en verre variant enn vi har nå, men uansett har vi en grunnleggende beskyttelse. Også selv om viruset utviklet seg til en variant som er verre objektivt sett, vil vår beskyttelse være noe helt annet enn før vaksinene og smittespredningen vi har hatt. Det er svært lite sannsynlig at det vil dukke opp en ny variant av dette viruset som vi ikke har beskyttelse mot. Så argumentet med at en verre variant kan dukke opp er ikke gyldig som grunn til ikke å erklære pandemien for over.

Hvor langt har vaksineringen kommet i verden?

Ifølge OurWorldInData er dette dekningsgraden for vaksinering nå (oppgitte tall viser prosentandel av hele befolkningen. Første tall viser hvor mange som har fått minst en dose, tallet i parentes viser fullvaksinerte):

• Sør-Amerika: 85 (76)
• Asia: 76 (70)
• Nord-Amerika: 73 (64)
• Europa: 69 (66)
• Oceania 67 (64)
• Afrika: 24 (18)

Bare Afrika, og så vidt Oceania, har dårligere vaksineringsgrad enn Europa, ifølge disse tallene. Det er trolig fordi vaksineringsgraden fortsatt er lav i mange østeuropeiske land, blant annet land som er utenfor EU. Ser man kun på EU- og EØS-land er 72,6 prosent av hele befolkningen fullvaksinert, og 52 prosent har boosterdose. Ser man på bare voksne over 18 år i EU og EØS er 83 prosent fullvaksinert i gjennomsnitt, og 62 prosent har fått boosterdose, ifølge ECDC. Men det er store variasjoner mellom landene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Artikkelen ble oppdatert 20.6.2022, for å inkludere Oceania i statistikken.